søndag 11. juli 2010

Livet er for kort til å se på tv

I dag sto jeg nok en gang i kassakø på butikken, og nok en gang leste jeg avisoverskriftene, i mangel av noe bedre å døyve kjedsomheten med. De gangene dette har ført til blogging har det stort sett vært på grunn av overskriftene til VG. Men i dag var det faktisk forsiden til lokalavisa, Romerikes Blad, som fikk meg til å steile. Tande P åpner for tv-comeback, sto det. Egentlig gjorde denne overskriften meg glad, jeg ble fylt av en dyp takknemlighet over at jeg ikke har tv. At jeg ikke har tv betyr ikke at jeg aldri er i nærheten av et tv-apparat, og jeg har befunnet meg i nærheten av slike når Tande P har holdt det gående midt i beste sendetid, som det kalles, på lørdagskvelden. Og det var mildt sagt triste greier. Ikke var det morsomt, ikke var det interessant, det var ikke noe som helst, bare irriterende kjedelig. Så har jeg da også hørt mange som klager over de elendige tv-programmene på lørdagskvelden.

Jeg husker en episode fra en arbeidsplass. De andre snakket om reality-serier, jeg hadde ingenting å komme med, siden jeg aldri har sett en reality-serie i hele mitt liv. En av dem bemerket at jeg ikke sa noe, og jeg måtte si som sant var, at jeg ikke så på tv. ”Men hva gjør du da?!” ble det sagt, de syntes nok jeg var litt rar.
Ja, hva gjør man når man ikke ser på tv? Leser bøker, hører på radio, lydbøker eller musikk, går en tur, bedriver ymse former for kreative aktiviteter, mulighetene er mange. Livet er rett og slett for kort til å se på tv, har jeg funnet ut.

Det var en gang jeg så på tv, særlig engelske krimserier. Jeg så på Inspector Morse, og bestemte meg for at jeg en gang måtte jeg reise til Oxford. Så tømte jeg sparegrisen og dro til Oxford, og ble fullstendig betatt av den vakre byen. Vel hjemme igjen var det reprisesendinger med Morse, jeg benket meg foran tv-en, dette var høytid. Men da hadde vårt kjære NRK funnet på noe ”lurt”. De kuttet midt i programmet og sendte kveldsnytt med masse egenreklame før og etter. Jeg ble sur, eller rettere sagt jeg ble fly forbanna. Dette var jo akkurat som de kommersielle kanalene jeg hater dypt og inderlig. Jeg er nemlig reklameallergiker, jeg blir regelrett syk av reklame. Om reklamen er for tåpelige produkter man skal løpe og kjøpe, eller om det for like tåpelige programmer man skal løpe og se, spiller ingen rolle. Det er hyl og skrik, flimmer og fjas, sånt gidder ikke jeg å kaste bort tida mi på. Tande P hadde sikkert ikke tatt skade av reklameavbrudd, man hadde vel knapt registrert det, men man bøller f… ikke med Morse! Så da var jeg forsynt med tv.

Det hender jeg ser på nett-tv. Jeg pleide å se på Bokprogrammet, satte meg foran pc-en med en kopp te og koste meg. Riktig så trivelig, så lenge det varte, for selvfølgelig måtte det ta slutt.

Jeg tror det er bra for helsa mi at jeg ikke har tv, jeg hadde neppe hatt godt av all irritasjonen. Jeg hadde kommet til å kaste meg over tastaturet og sendt hatmailer i tide og utide. Når det er idrett i samtlige av kanalene deres tjuefem timer i døgnet, eller når det bare er skvalder midt på kvelden og eventuelle interessante programmer sendes når det er leggetid, eller når de bryter inn i en god, britisk krim med nyheter og massevis av skrålende egenreklame. Eller som jeg husker de gjorde for en del år siden, sendte danseband så å si hver eneste kveld, midt på kvelden, og når det en sjelden gang var et program med god rockemusikk, så ble det sendt på seine natta. Det hadde blitt mye å irritere seg over, og sikkert også godt for disse som jobber i NRK at jeg ikke har tv, de hadde sikkert blitt inderlig lei av alle de sinte mailene mine.
Å se på reklamefinansierte kanaler er ikke noe alternativ, siden jeg ikke orker reklame, men jeg orker heller ikke all egenreklamen NRK har blitt så forferdelig flinke til å sende.

Heldigvis er livet fullt av andre muligheter, ingen grunn til å kaste bort tida med å irritere seg over håpløse tv-programmer. Og det finnes gode alternativer, dersom man har lyst til å slappe av litt foran en skjerm. For en tid siden lånte jeg dvd-er på biblioteket, der hadde de blant annet filmer og tv-serier basert på bøkene til Jane Austen. Jeg så Pride and Prejudice på kino for noen år siden, den var bra, men tv-serien fra BBC var faktisk enda bedre. Og jeg kunne se akkurat når jeg ville, og så mange episoder jeg ville på en gang, herlig! Jeg lånte Vanity Fair, basert på boka av William Makepeace Thackeray, også den produsert av BBC, virkelig flott!

Så nå går jeg heller for større skjerm til pc-en, så kan NRK og andre tv-kanaler bare holde på med tullet sitt. Dessuten er det ingenting som slår det å lese en god bok.


3 kommentarer:

  1. Jeg syns ofte at jeg ser for mye på TV, det kan ta litt av og jeg blir litt lei innimellom. Men så står jeg i kassakøen og skjønner at jeg ser altfor lite. Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvem alle disse folka på forsidene er.
    Fint for deg/ikke så fint for deg det med kjæresten/huset/den betalte ferien, men ærlig talt, jeg gir f.

    Man trenger ikke være fanatisk anti-TV, heller, for som du sier er Nett-TV og DVD et utmerket alternativ.

    SvarSlett
  2. "Det var en gang jeg så på tv, særlig engelske krimserier. Jeg så på Inspector Morse, og bestemte meg for at jeg en gang måtte jeg reise til Oxford. Så tømte jeg sparegrisen og dro til Oxford,"

    Jeg var i Oxford tilbake i 2005 og husker at jeg la merke til et atrium i en bygning som minnet meg om noe jeg hadde sett på Morse. Tror det var i Magdalen College.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gjenkjente en del fra den tv-serien da jeg gikk rundt i Oxford. Fin tv-serie og en utrolig vakker by.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.