Det nye året hadde knapt kommet i gang før vi fikk årets første nye ord – velferdsfellen. Nå skal ikke dette handle om NHOs konferanse, men derimot om boka ”NAV Skrekkens hus". De denne boka handler om føler nok ikke at de har gått i en velferdsfelle, men derimot en fortvilelsens felle, der man blir både fattig og utslitt av å befinne seg.
Hun som står bak denne boka kaller seg Tante Sofie og hun tok kontakt med meg da jeg gikk på kurset i regi av Nav, som jeg blogget friskt om mens det pågikk. Tante Sofie lurte på om hun kunne få bruke noen av bloggpostene mine i boka, og det fikk hun lov til. Jeg syntes bare det var moro å få være med. Tante Sofie sendte meg også flere oppmuntrende mailer mens kurset pågikk, noe jeg satte stor pris på. Kurset var en stor påkjenning, det sendte meg rett ned i en mørk og kald kjeller, så all oppmuntring ble mottatt med takk.
Nå er boka utgitt, jeg har lest den, og kan trygt anbefale den. Foruten Tante Sofies egne betraktninger, hun har selv slitt i Nav-systemet, inneholder den avisartikler og blogginnlegg, som til sammen gir et bilde av noe som absolutt må være å betrakte som et skrekkens hus.
Nok en gang slår det meg hvor meningsløst mye av det folk må gå gjennom i Nav-systemet er. Denne boka viser hvor mye smerte og elendighet det påfører dem som er så uheldige at de har havnet i Nav-mølla. Mine egne lidelser under før nevnte kurs blir rene moroa i forhold til hva mange andre går gjennom. Jeg får det inntrykket at det tross alt er bedre å komme til Nav som arbeidsledig enn som syk. Her blir syke mennesker utsatt for noe som mest av alt minner om en utmattelseskrig, og er man syk er man jo gjerne utmattet i utgangspunktet. Folk burde få lov å konsentrere seg om å bli friske, og kanskje greie å komme tilbake til arbeidslivet, enn å bruke alle kreftene sine på å slåss med Nav. Fattigdom, usikkerhet og en evig papirmølle gjør ingen frisk. At Nav gjør syke mennesker enda sykere er vel en kjent sak, det koster de uheldige mye lidelse, og det må være dumt samfunnsøkonomisk sett. Det er lett å bli sittende igjen med det inntrykket at Nav bruker store summer på å sørge for at folk får minst mulig penger.
Denne boka er sendt til statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, så får vi håpe de leser den. Om det går inn er en helt annen sak, boka inneholder blant annet en tale av Hanne Bjurstrøm holdt ved åpningen av ”2010 – det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon”. Det er en tale som kunne vært skrevet av en fryseboks, så jeg har mine tvil statsrådens evne til å sette seg inn i hvordan det er å slite med Nav. Og det er kanskje det som er problemet med dagens politikere, de lever så utrolig langt vekk fra vanlige folk og vet så lite om hvordan livet der ute i den brutale virkeligheten kan være. De har ikke stått på sene kveldsskift, når det er leggetid for andre, og mellom slagene opplevd at kolleger har betrodd seg om ublide møter med sosialkontorer og nære pårørende som har overveid selvmord som følge av behandlingen de har fått i Nav. Det har derimot jeg gjort, og det gjør så absolutt et visst inntrykk.
Vi får være optimistiske og håpe at politikerne leser og forstår, og at det en dag blir sånn at Nav ikke er et skrekkens hus, men derimot et hus der folk kan få hjelp og støtte. Så kanskje flere greier å komme tilbake til arbeidslivet. Men da må også arbeidsgiverne være villige til å ansette folk som ikke kan yte 110 %, hver dag, året rundt. Dessuten håper jeg at man greier å innse at noen faktisk er for syke til å jobbe og at disse skal kunne få lov til å ha et verdig liv, at de skal slippe å bli omtalt som latsabber og snyltere og ha en økonomi som tillater dem å puste fritt. Dessverre kan det se ut som det er et stykke igjen dit, men det er godt noen gjør hva de kan, og Tante Sofie har gitt et viktig bidrag med denne boka.
Vet ikke om jeg tør å lese den uten å bli veldig skremt, men jeg tror nok veldig mange vil kjenne seg igjen i den. Det er utrolig trist, og det er ikke uten grunn at folk føler NAV gjør dem bare sykere og mer utenfor.
SvarSlettBoka er helt klart skremmende lesning, dessuten er det så utrolig trist at de som har det vanskelig fra før skal behandles på en slik måte. Jeg skulle virkelig ønske politikerne leste denne boka, og at de prøvde å forstå hvordan det er å slite med et slikt system, samtidig som man er syk og nedbrutt.
SvarSlettVar innom NAV igjen idag, har gått på "stønad til livsopphold" de siste 5 år fordi jeg ikke passer inn i noen av oppleggene de har , fra arbeidskurs, til uførestønad og alt imellom. Skal ikke gå i detalj her, men at jeg fortsatt er i live er ikke takket være NAV, men på tross av dem.
SvarSlettVar igår innom og leverte dem min månedlige bankutskrift, krav for utbetaling av stønad.. spurte om alt var iorden, om noe mer manglet. Fikk som svar at nei alt var i orden. Pengene var ikke inne idag, jeg ringte og spurte hvorfor.. jo, ligningsattest for ifjor manglet...
I skranken, da jeg leverte attesten idag, fikk jeg innfallet å spørre om mulighet for å sykemelde meg.. ( tenk en hel sommer uten slaveoppsynet!!!) men nei.. kan ikke det på min stønad...
Har ikke love til noe.. på min type stønad.. den positive siden av saken?.. I morgen kan jeg kjøpe toalettpapir:)
Har hørt så mange slike historier, blir like sint og oppgitt hver gang. Synes det at man må levere bankutskrifter er en uting, men de skal vel ha nesa si så langt inn i andres privatliv som det er mulig å få den.
SlettMan burde helt klart få lov å sykmelde seg fra det du kaller slaveoppsynet, som er en treffende beskrivelse. Da det å være underlagt slikt kan være langt mer slitsomt enn å gå på jobb.
Ta en kikk på nettstedet her, stemme kan du også gjøre! :-)
SvarSletthttp://www.navkamp.com/index.php?option=com_poll&id=21:nav-systemet-fungerer
Jeg kan også anbefale "NAV ved et veiskille" av Tone Alm Andreassen.
SvarSlettSitat fra side 63:
Spesialsykkelen kostet 60.000 kroner. Arvid fant en tilsvarende treningssykkel til 10.000 kroner, og fordelen var at man fikk trent armstyrke også. Han søkte NAV om støtte, men siden han var over 26 år, hadde han ikke krav på "treningsutstyr", men kunne få det motoriserte apparatet til 60.000 [seksdobbelt beløp] - av "medisinske" hensyn.
Sitat fra side 152:
Kvinnearbeid er blitt ungdomsarbeid. Et omfattende deltidssegment har erstattet fulltidsarbeidsmarkedet for arbeidssøkende tenåringer.
Sitat fra side 173:
De tre tidligere etatene har hatt ulike datasystemer…Arena var Aetats IKT-løsning for registrering og oppføring av arbeidssøkere, av arbeidsmarkedstiltak og behandling av krav om dagpenger og attføringspenger. Siden Aetat var den minste av de statlige etatene, var dermed Arena det systemet færrest av de ansatte i NAV hadde kjennskap til...Ansatte beskriver at ukentlige møter avsatt til å diskutere fag, ender med gjennomgang av Arena.
Sitat fra side 203:
Innføring av AAP (arbeidsavklaringspenger) innebærer et mentalitetsskifte ("hjelp til å komme i arbeid og aktivitet" fremfor "har hun rett til ytelse?" når man møter brukeren).
Sitat fra side 73:
Vilde, syk av MS: "Jeg er en medborger og ikke en utnytter. Jeg vil egentlig ikke gå på NAV, men bare ha fred og ro. Men du blir fanget på NAV, fordi de må tilpasse brukerne til systemene, og mer nå enn før. Det har ikke skjedd noen ting etter reformen, annet enn at jeg er tvunget til å gå på flere møter."
Sitat fra side 104:
En del av NAV-kontoret sitter på "arbeidsgiverne", dvs arbeids- eller praksisplassene, mens andre sitter på personene som trenger disse plassene, og koblingen blir avhengig av en kommunikasjon som ikke fungerer. Markedsteamene skjermer seg fra de "svakeste" brukerne - det er ikke deres ansvar å finne de som passer i de tilgjengelige praksisplassene. Den avgrensningen som fantes i gamle Aetat (prioritering av "reelle arbeidssøkere", ordinære ledige) synes å ha blitt med inn i de nye NAV-kontorene.
Høres absolutt interessant ut, var innom nettsiden til biblioteket og om de ikke har den på mitt lokale bibliotek, er det i hvert fall mulig å bestille den. Så da står den på lista over bøker som skal leses.
SlettKristian Lislerud har skrevet boken "NAVet som knakk". Også bra.
SvarSlettSitat fra side 117:
Settestatsråd Rigmor Aasrud senhøstes 2009: "Det er ikke slik at når du tar 3 organisasjoner og setter sammen i ett kontor, er alt på stell fra dag 1. Det må gå seg litt til før rutiner er på plass."...det stemmer lite overens med NAVs utsagn i 2006 om at brukerne skulle merke lite eller ingenting til den interne omorganiseringen...de involverte statsrådene har det til felles at kritikk preller av, og ingen stilles til ansvar.
Regningen for den største, viktigste og samtidig dårligst styrte reformen i det moderne Velferds-Norge har de ansatte og brukerne fått. Ingen har fått betale for utviklingen slik som disse to gruppene. Det har likevel ikke fått noen konsekvenser for noen. Selv etter brukernes fortellinger, Riksrevisjonens rapport, Arbeidstilsynets pålegg, arbeidsmiljøkartlegginger, høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er det ingen, absolutt ingen som tar ansvar for det som har skjedd. I første halvår av 2010 fikk NAV ny bunnotering i Norsk kundebarometer.
Side 88:
Stønader som tidsbegrenset uføretrygd, attføringsytelser og dialogmøter er tilknyttet krav om oppfølging. Det er dette som er så sterkt forsømt i NAV. Riksrevisjonen dokumenterte dette, og mange brukere bekrefter det samme. Ifølge Agderforskning har 11 av 16 intervjuede på tidsbegrenset uføretrygd ingen oppfølgingsplan, altså et brudd på lovens intensjon.
Side 17:
"Vi gir mennesker muligheter," er NAVs visjon. Altfor mange mennesker har opplevd at NAV tar fra dem mulighetene.
Side 121:
Svein Oppegaard fra NHO: "Det er viktig at man arbeider med tilbakeføring av sykmeldte - det er kjernen i hele arbeidslinjen - både dialogmøte 1 - som holdes på bedriften - mellom bedrift og arbeidstaker, og dialogmøte 2, som er møtet med NAV. Vi vet at 70% ikke har et slikt dialogmøte 2. Vi vet også at når det gjelder de 30% som har dialogmøte, fungerer dette utmerket og er det viktigste tiltaket for å få folk tilbake i arbeid. Det at det i så mange tilfeller ikke blir gjennomført dialogmøte 2, er en stor og betydelig svakhet."
Side 117:
Et av målene ved NAV-reformen var en mer effektiv velferdsforvaltning. Aftenposten desember 2009: "NAV sparer penger på å kaste." I løpet av fire år hadde de fem største hjelpemiddelsentralene kastet hjelpemidler for 1,5 MILLIARD KRONER. Reparasjon av hjelpemidler måtte sentralene dekke av sitt eget driftsbudsjett. Nyinnkjøp ble derimot dekket av stønadsbudsjettet, som ikke hadde noen øvre grense.
Side 83:
Tor Saglie i bladet Velferd høsten 2005: "Den mest krevende jobben på lokalkontorene får koordinatorene, som skal kjenne hele det brede spekteret av tilbud, lover og regler. Jeg er litt fascinert av en slik rolle. Jeg liker å sammenligne den med allmennpraktikeren i helsevesenet." - Da Saglie ble konfrontert med dette i 2009, benektet han at han eller andre i ledelsen hadde kjørt frem generalist-modellen på NAV-kontorene. Saglie henviser også til håndboken Veileder for NAV-kontorene for å distansere seg fra dette.
Side 81:
For Tor Saglie var formålet med opprettelsen av spesial- og produksjonsenhetene klart: "Opprettelsen av spesialenhetene skjer ene og alene for å styrke førstelinjen i deres møte med brukerne." Rådmann Einar Gustad var uenig: "Ingen - selv ikke Tor Saglie - klarer å få økt brukerfokus ved å trekke tjenestene bort fra brukerne."
Side 142:
Riksrevisjonens meget kraftige rapport får ingen dramatiske følger for persongalleriet som har båret ansvaret for NAV-reformen, enda et regnskap på nærmere 300 milliarder ikke kan anbefales, og hovedmålene ikke er nådd.
Statsråd Bjurstrøms uforbeholdne ros til Tor Saglie må tolkes som en bekreftelse på at den hovedkursen NAV har valgt, vil stadfestes under hennes ledelse. Dette gir grunn til sterk bekymring.
Mer fra Lisleruds "NAVet som knakk":
SvarSlettSide 89-90: Arbeidsløse fikk ikke utbetalt dagpengene våren 2009. I Oslo var syv av ti uten dagpenger - NAV klarte ikke å holde behandlingsfristene de selv hadde satt. Flere ansatte anbefalte de rammede å låne penger i banken eller å gå til sosialkontoret. Fagorganisasjonen NITO tilbød korttidslån til sine medlemmer som var blitt arbeidsløse. LO som eier 10% av aksjene i Sparebank 1, tilbød arbeidsløse å låne penger i bankene.
Side 149:
Velferdsstaten ligger nær den ideologiske kjernen i Arbeiderpartiet. Allikevel har statsminister Stoltenberg nærmest vært fraværende i stormkastene. Stoltenberg burde stilt på broen med fast grep om skipsrattet og holdt stø kurs. Det er grenser for hvor fraværende en statsminister fra Arbeiderpartiet kan være i debatten om velferdsstatens fremtid.
Side 159:
Befolkningens tillit til Nav er på et bunnivå. NAV har brukt opp tabbekvoten. Prisen for dette kan bli velferdsstatens fall. Det ville være besynderlig om en regjering ledet av Jens Stoltenberg, skulle få det ettermæle at det var de som avrundet den lange perioden med en solid norsk velferdsstat.
Side 146:
Tor Saglie: "Blant annet er vi ikke flinke nok til å følge opp brukerne når vi lover det. Vi sender også brukerne rundt i systemet, uten at vi står for en helhetlig tilnærming."
Det paradoksale er at NAV skulle være svaret på dette da Stortinget for fem år siden [2005] vedtok reformen.
Side 148:
Domenet nav.no betalte etaten 4,37 millioner kroner for, til et arkitektfirma som het NAV a/s.
Det er mye Nav hever seg over, sjekk denne:
SvarSletthttp://www.navkamp.com/index.php?option=com_content&view=article&id=257%3Anav-tonsberg-ignorerer-purring-og-klage-fra-arbeidsdepartementet&catid=34%3Asiste-nytt-nav-kamp
Det er forferdelig, det er tross alt levende mennesker som rammes av dette. Jeg hadde en gang en kollega med en nære pårørende som hadde vært inne på tanken å ta sitt eget liv som følge av behandlingen han hadde fått av Nav. Det er ikke sikkert alle bare lar det bli med tanken...
SlettNei jeg er ganske sikker på at noen har gjort alvor av det....
SvarSlettDet er dessverre jeg også. Kanskje det hadde hjulpet dersom vi hadde hatt en arbeidsminister som hadde hatt de samtalene jeg har hatt med folk som vikrelig har slitt med Nav, som har hatt opplevelser som får det fæle kurset jeg led meg gjennom til å framstå som rene, skjære moroa.
Slett