fredag 17. juli 2015

Da jeg gjorde et mislykket forsøk på å annonsere etter jobb

Jeg har hatt mange slitsomme og stressende jobber opp gjennom årene, men noe av det verste har vært de periodene jeg har vært på jakt etter jobb. Eksempelvis kan et jobbintervju være langt mer slitsomt enn en full arbeidsdag, selv om det ikke tar like lang tid. Det å gå og tenke på at pengene snart tar slutt og ikke vite når neste jobb dukker opp, er stort sett også langt mer slitsomt enn å være på jobb. For mange år siden var jeg rimelig desperat, jeg prøvde meg derfor med en annonse i en avis.

Det jeg fikk mest av var telefoner fra diverse telefonselgere som ville selge meg nye annonser. Det sa jeg nei til, med stigende irritasjon ettersom jeg fikk den ene telefonen etter den andre. Jeg fikk en telefon fra en som drev eget firma, han hadde ikke sagt så veldig mye før han fortalte at han var nyskilt. Ja, og altså, så han tenkte kanskje at det kunne bli noe mer enn bare jobbing, han bare lurte på det altså. Fri og bevares, det sto ingenting om min sivilstatus i annonsen, jeg kunne vært gift og hatt en haug med unger. Det var jeg jo ikke, men jeg takket allikevel nei.
Men det skulle bli verre, jeg fikk en telefon fra et ukjent nummer. Han som ringte kunne fortelle at det gjaldt en «herreklubb», ja den var ikke legal altså. Jeg snakket litt med ham, ikke fordi jeg var interessert i jobben han hadde å tilby, men fordi jeg lurte på hva i huleste dette var for noe. Jeg skulle visst servere «herrene», det pleide å komme noen damer dit og sånn, sa han. Hva disse damene gjorde kan man jo tenke seg. Etter en stund bare brøt han samtalen, det gjorde ikke noe. Riktignok var jeg desperat, men det gikk likevel en grense et sted, og dette var helt klart langt utenfor den grensen.

En annen telefon gjaldt noe som virket rimelig uklart, men det skulle være et møte i byen, jeg kunne gå dit for å høre mer. Jeg tenkte at jeg kunne nå gå og høre hva dette var for noe. Det viste seg at det gjaldt et slags telefonselskap der man drev med såkalt nettverksmarkedsføring, eller pyramidespill som jeg ville kalle det. Her skulle man betale inn en ganske bra sum med penger, verve andre og etter hvert tjene penger som gress. Hele tiden ble det sagt at systemet deeet fungerer. Når man skulle lure folk til å kjøpe telefonabonnement hos dem, skulle man begynne med mora si, ble det sagt. Antagelig fordi mor ikke ville spørre så mye, for man skulle fortelle minst mulig om virksomheten til potensielle abonnenter, ble det også sagt. Og systemet deeet fungerte, sagt gjentatte ganger gjennom hele møtet. Et par dager etter det tvilsomme møtet, ble jeg ringt opp og spurt om jeg var interessert. Det var jeg ikke, det syntes fyren var dumt, for systemet deeet fungerte.

Av dette lærte jeg at det å annonsere i avisen etter jobb ikke fungerte særlig godt. Når jeg tenker tilbake på dette, er det noe jeg lurer på. Som kjent har vi politikere som mener at alle skal med, vi har arbeidslinja og de som ikke er i jobb befinner seg i et utenforskap der det fortrinnsvis skal være så ubehagelig som mulig å være. Så det jeg lurer på er om man mener at vi skal være villige til å stille som elskerinner for desperate nyskilte menn, jobbe på illegale «herreklubber» eller delta i pyramidespill, for å unngå utenforskapet. Det kunne vært et interessant spørsmål å stille våre kjære politikere, ikke minst arbeidsministeren som har sånn tro på de midlertidige jobbenes fortreffelighet. Til tross for at jeg var villig til å stille opp på kortvarige jobber og på svært kortvarig varsel, se forrige bloggpost, så var det altså ikke enkelt å få noe å gjøre. Det er det nemlig ikke alltid at det er.

17 kommentarer:

  1. Det du skrev, fikk meg til å tenke på at i Tyskland er det lovlig å drive bordell, og først i 2004 fikk man på plass i tysk lovverk at arbeidsledige ikke kan fratas dagpengene sine fordi de nekter å søke jobb på bordell. http://www.spiegel.de/karriere/berufsleben/arbeitsagentur-in-augsburg-wollte-19-jaehrige-an-bordell-vermitteln-a-881825.html

    Fra tidligere husker jeg en sak om en arbeidsledig i Berlin. Mener hun var 25 år og dataingeniør. Da hun ikke ville søke på en ledig jobb som prostituert, ble hun fratatt dagpengene. Siden bordellvirksomhet er lovlig i Tyskland, gjaldt regelverket for slike jobber også. Hun tok saken videre, og jeg antar det resulterte i lovendringen i 2004.

    Når det gjelder arbeidslinjen, så jeg nylig en avisforside om at folk skulle fratas dagpengene hvis de nektet å ta arbeid. Men dette har da vært praksis så lenge jeg kan huske, så hva er nytt med det? AP var neimen ikke bedre enn det styret vi har nå!

    SvarSlett
  2. Det bør helt klart være visse grenser for hvor fæle jobber folk skal være villige til å ta.
    Dessverre ser det ut til at politikere flest mener at arbeidsledige skal stille opp på omtrent hva som helst, blant annet å jobbe for knapper og glansbilder.
    Kan vel ha noe med manglende erfaring med så vel vanlig arbeidsliv som det å være arbeidsledig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skjønner godt hvorfor det finnes endel mennesker som ikke registerer seg som arbeidsledige. Tror ikke det bare er dopselgere og andre med alternativ inntekt, men også mange engstelige som ikke takler 8-4-kjøret og å måtte stille på på hva som helst. Har i et par tilfeller i tidligere jobber hatt lyst til forsvinne ved å rømme ut i villmarken og bli værende der. En såkalt drittjobb er grei så lenge du har kollegaer og sjefer som behandler deg som om du har menneskeverd. Det er dessverre ikke tilfellet mange steder.

      Slett
    2. Så sant. Og verre blir det sikker nå når arbeidsledigheten stiger til nye høyder her til lands. En god del av de nye arbeidsledige er imidlertid ressursterke, høyt utdannede mennesker som nok ikke kommer til å finne seg i alt mulig tull fra NAV. Det kan også være at NAV kommer til å behandle dem annerledes enn andre??? Dessuten vil nok en god del av dem få gigantiske sluttpakker slik at de muligens klarer seg til de får ny jobb, Å bli gående i evig midlertidighet slik som meg slipper de nok.

      Slett
    3. Jeg har erfaring både fra drittjobber der jeg har blitt behandlet med en viss respekt, i hvert fall av noen, og jobber der respekt i noen som helst form har vært totalt fraværende. De førstnevnte kan være noenlunde levelige, sistnevnte er ikke det.
      For øvrig er en av de jobbene jeg tenker tilbake med størst gru, en jobb der sjefen skrøt av meg og ga meg blomst siste dag, kollegene var hyggelige og kundene vi betjente stort sett også greie nok. Problemet var arbeidstempoet som var totalt umenneskelig.

      Noen ressurssterke blir sikkert bedre behandlet av NAV, det kommer vel litt an på hvem de møter. Jeg har hørt historier om ressurssterke personer som har hatt gode jobber, som også har blitt behandlet som søppel av NAV. De som er høyest på strå slipper vel stort sett unna NAV, sluttpakker og de rette bekjentskapene sørger vel for det. Men for noen av dem som mister jobben nå, de vanlige dødelige, kan nok regne med midlertidige jobber i årevis framover.

      Slett
    4. Du har vel fått med deg at det er ansatt ny NAV-direktør og hun var i sin tid sentral i jobben med å slakte NAV og kartlegge hvorfor ting ikke fungerer. Det blir spennende nå å se om hun klarer snu på flisa. Hun har sagt at de må være mer offensive i forhold til arbeidsgivere , og bli flinkere til faktisk å formidle arbeid. Det er ingen uenig i. Spørsmålet er bare om det er langsiktige og relevante jobber som vil bli formidlet? Eller vil folk bli sent ut i vikariater og bittesmå deltidsstillinger de ikke kan leve av likevel med trussel om å bli fratatt penger osv. dersom de skulle være så frekke og motsette seg dette? At NAV rett og slett bare blir et bemanningsbyrå med store sanksjonsmuligheter? Jeg frykter det siste....

      Slett
    5. Kom forresten nettopp over dette http://www.nrk.no/mr/fekk-sparerad-pa-nav-om-a-ete-hos-vener-og-surfe-pa-nett-pa-jobb-1.12560377 Hun har virkelig mye å ta tak i!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

      Slett
    6. Det er vel stor fare for at NAV blir, som du sier, et bemanningsbyrå med store sanksjonsmuligheter. Og som antagelig bare greier å skaffe folk kortvarige drittjobber.

      Jeg leste en annen artikkel før i dag, om fyren som fikk som råd å spise middag hos venner og surfe på nettet på jobben. Blant annet. Med tanke på det skrekkelige kurset jeg en gang var gjennom på Reaktorskolen, er det ingenting som forbauser meg når det gjelder hva slags kurs NAV sender folk på. Læreren jeg hadde på det kurset kunne nok fint kommet med slikt sprøyt. Og disse kursene er neppe billige.

      Slett
    7. Ja jeg har ingen tro på at NAV blir noe bedre - ikke før jeg ser det ! Leste et sted at den nye direktøren sa noe om at folk måtte yte mer..........ja vi veit jo hva det betyr på NAV - språket...det betyr å gjøre som de sier uten å mukke. Enten det er klokt det de foreslår eller ikke. Så noe håp om forbedring med denne dama i førersetet har jeg dessverre ikke. Hun må i så fall overbevise meg, og det gjør hun ikke med slike uttalelser.

      Slett
    8. Det er bare så typisk NAV-snakk, og ikke overraskende. Man har vel ikke planer om forbedring av NAV, så de har nok funnet riktig person.

      Slett
    9. Bare et apropos: http://www.dagbladet.no/2015/09/19/nyheter/nav/lonn/arbeidsliv/sigrun_vageng/41160420/

      Såg forresten utenpå Dagbladet i går at de hadde en artikkel om at hun selv ble arbeidsledig som 62 - åring og hvordan hun løste dette. Jeg gadd ikke kjøpe og lese. Hennes situasjon er milevis fra mange andre i samme situasjon uansett, for ikke å snakke om alle i prekariatet.

      Slett
    10. PS: Her er forresten nevnte artikkel, intet nytt under solen og vi kan nok ikke vente oss særlige forbedringer:

      http://www.hegnar.no/kvinner/artikkel563579.ece

      Slett
    11. Problemet med slike som henne er at de ikke forstår, eller vil forstå, hvor stor forskjell det r på dem selv og vanlige folk som sliter med NAV. Her er det neppe håp særlig forbedringer.

      Slett
    12. Nettopp!!! Et av kriteriene for å få jobbe i NAV burde være at man selv har følt på kroppen hvordan det er å slite i systemet, Hva med å ansette en viss prosent konsulenter, rådgivere eller hva det nå heter på fint som har gjennomgått attføring, måttet være med på diverse jobbsøkerkurs, jobbklubber og annen moro, samt som har vært arbeidsledige uten å ha den utdannelsen og nettverket i ryggen som vår nye venninne her??? Jeg har selv søkt jobb som veileder i NAV (mest for moro skyld) da jeg har en utdannelse i bånn som kan brukes - jeg har vært utbrent, gått på attføring, mistet jobber, måttet gå på jobbklubb, vært i prekariatet lenge (hvor jeg fortsatt er) og så videre og så bortetter i det uendelige. Dette er absolutt en ressurs i en veilederjobb i NAV. Ble jeg innkalt til intervju? Fikk jeg jobben? Jeg tror du vet svaret.....

      Slett
    13. Nei, det gjorde du nok ikke, og jeg er ikke så sikker på om du skal være lei deg for det. Jeg har hørt fra noen jobbet der som og har prøvd å gjøre det de kan for å hjelpe folk. Det har ikke alltid blitt satt pris på av dem de har jobbet sammen med. Jeg hørt folk som har jobbet der si at de har en usunn kultur. Og da passer det kanskje best å ansette folk med usunne holdninger.

      Slett
    14. Nei jeg er ikke så veldig lei meg, men det kan være jeg prøver igjen bare for å være morsom. Det er nok mange flinke folk som gjerne vil hjelpe som jobber i NAV, det er jeg ikke et øyeblikk i tvil om - de som er idealistiske og vil det beste for sine klienter. Men med en usunn kultur i veggene og muligens en dominant usagt holdning som sier at klientene er late, giddalause, snyltere, vil ikke jobbe, må presses, må overvåkes, må stilles til tider urimelige krav til osv.osv.osv - ja da blir det ikke lett. Idealistene forsvinner nok ut døra etterhvert......

      Slett
    15. Nå er det lett å få det inntrykket at politikerne ønsker at det skal være så ubehagelig som mulig å gå på NAV. Sånn sett kan det være at ukulturen er ønsket fra høyest hold. Idealister bør kanskje finne seg et annet sted å jobbe.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.