søndag 19. februar 2012

Fremdeles ingen engleblogg

Jeg har funnet tiden inne til nok en gang å fortelle at dette ikke er noen engleblogg. Siden vår englekjære prinsesse igjen er ute med bok om temaet og det later til at englene hennes også er i besittelse av sans for humor, synes jeg det er ekstra viktig å presisere at det ikke er en av prinsessens humoristiske engler som står og gliser rett ovenfor. Prinsessens engler kan man leke sisten med og de kan også hjelpe deg til å finne nøkler, etter hva vi har fått høre de siste dagene, slike ferdigheter har ikke engelen som er bosatt her på bloggen. Og i motsetning til prinsessens engler er det lite penger å tjene på den.

For en som verken er ny- eller gammelreligiøs er det unektelig merkelig hva enkelte kan få seg til å tro på. Nå har vi jo både ytrings- og religionsfrihet her i landet, noe som selvfølgelig er bra, så prinsessen og hennes likesinnede får bare holde på med sitt. Denne friheten må også gjelde for oss som ikke er like sterke i troen, så derfor må det være lov å si at for enkelte av oss fortoner dette seg som det reneste, skjæreste vrøvl.
Jeg har flere ganger vært inne på bokklubben Energica, som vel må sies å være en bokklubb for spesielt interesserte. Nå har jeg for øvrig kommet over en bok derfra som kanskje kan være til trøst for oss som sliter litt med englekontakten. Det finnes nemlig annet man kan komme i kontakt med, det kan man lese om i boka med den muligens velklingende tittelen Vi er ikke alene. I omtalen av boka kan man blant annet lese: «…at alt som eksisterer er i stand til å kommunisere med oss om vi bare ber om det. Vårt felles språk er tilgjengelig for oss via de høyere bevissthetsfeltene som gjennomsyrer hele eksistensen. Det spiller ingen rolle om det dreier seg om leveren eller lungene, hunden eller katten vår, blomster eller steiner, naturkreftenes rike, stjernene på himmelen eller andre verdener av skapninger. Hvis vi finner den rette frekvensen, og nærmer oss den med gode intensjoner, uten tanke på å utnytte og dominere, vil vi oppleve at livsformene er ivrige etter å samarbeide med oss.»

Så får man ikke den rette kontakten med våre venner englene, så kan man ta en aldri så liten samtale med leveren sin eller en tilfeldig stein som kommer i ens vei. For å være ærlig, dersom noen jeg kjenner hadde fortalt meg at han eller hun hatt fått riktig god kontakt med en stein, da hadde jeg blitt alvorlig bekymret for vedkommende. At man kan få kontakt med hunder og katter er en annen sak, noe jeg til nå har antatt skyldes at de faktisk er levende vesener, samt at de er besittelse av relativt velutviklede hjerner, det er neppe like lett å få tilsvarende kontakt med en meitemark. Trodde jeg, men det er sikkert bare fordi jeg ikke har funnet den rette frekvensen. Og den har jeg heller ikke tenkt å lete etter. Jeg foretrekker å leve i en verden der det er forskjell på en hund og en stein.
En annen bok som sikkert hadde vært kjekk å ha, har tittelen Bring sjelen inn i kroppen. Her er det ikke grenser for hvilken lykke og velstand man kan oppnå, god helse, overflod, man blir gladere, ser yngre ut og føler seg yngre, og man tiltrekker seg lettere livets goder. Metoden for å oppnå alt dette skal være både enkel og rask å gjennomføre. Lettvint skal det være, og mye skal man oppnå.

Det som slår meg når jeg leser slikt, er at det er noe som på en måte mangler. Det er noe ensomt over det, her kan man lese om kontakt med steiner og stjerner, men det er lite om menneskers forhold til andre mennesker og det samfunnet vi lever i. 
Det snakkes om selvutvikling, men er ikke møter med andre mennesker en viktig del av vår personlige utvikling?
Siden jeg skriver mye om klasse og klasseforskjeller her på bloggen, så gjør vel det seg gjeldende her også. Det er, etter hva jeg har erfart, få fra arbeiderklassen som er opptatt av det alternative. Faktisk har jeg ikke møtt noen, mange bare fnyser foraktelig av det hele. Eller man ler av det, eksempelvis var det mye munterhet på prinsessens vegne den gangen hun startet opp engleskolen. Så kan man jo lure på hvorfor det er mennesker fra de mer utdannede lag av befolkningen som går på den alternative limpinnen.