onsdag 20. april 2011

Hjemme igjen

Og det har jeg egentlig vært en stund...
Nå er det en uke siden jeg kom hjem fra Dublin og jeg fremdeles ikke kommet helt ut av bobla jeg befant meg i mens jeg var der. Noen ganger er det utrolig godt å la verden seile sin egen sjø, den går uansett sin begredelige gang uten at jeg gremmer meg over tingenes bedrøvelige tilstand. Det var deilig å slippe unna internett og aviser noen dager, jeg hadde med meg en krimbok, fin ferielitteratur. Merkelig dette at krim kan være så avslappende, men når jeg skal slappe av, da leser jeg krim.

Noe annet som er merkelig er hvor fort en ferie går, man drar av gårde og plutselig er man hjemme igjen. Da jeg kom hjem følte jeg for øvrig ikke at det kom så plutselig, hjemveien var et slit, med flybytte på Kastrup, hater det, og deretter kom ikke flyet seg av gårde når det skulle. Så satt man i flyet og ventet på at det skulle lette, og fikk en smakebit på hva jeg hørt folk som reiser til Syden har opplevd, skrekkhistorier om å måtte sitte flere timer inne i et fly og dessuten bli levende kokt. Nå slapp jeg å vente i flere timer, og man blir ikke kokt i København i april, så jeg hadde vel egentlig ingen grunn til å klage. Men så utrolig kjedelig, heldigvis hadde jeg ikke lest ut boka, så jeg leste og holdt tappert ut.
Så er man hjemme og graver fram en frossenpizza fra fryseren, og det virker som en evighet siden i går kveld, da man spiste himmelsk nepalsk mat og hørte levende musikk etterpå. Ferdigpizza og Spotify er liksom ikke helt det samme, men ingenting kan vare evig.

Vakker vårdag i Dublin
  
Før jeg dro tenkte jeg at nå får det bli lenge til neste tur til Dublin, men når jeg er hjemme igjen tenker jeg ikke helt sånn. Hadde vært morsomt med en tur på pub for å høre litt musikk igjen, har ikke de helt store mulighetene for slik avkobling i nærmiljøet. Det finnes puber her, bevares, men dem har jeg aldri vært innom, og slik skal det fortsette. Syklet forbi den ene dagen etter hjemkomst, bare fasaden er nok til at det går kaldt nedover ryggen på meg. Det ser ikke innbydende ut, for å si det sånn. For å se positivt på det, jeg bor faktisk midt mellom to bingolokaler, så her er burde det være muligheter for festligheter på fritida. Dessuten bor jeg like ved et stort og stygt butikksenter, som skal bli enda større og styggere etter hva jeg hørt og dette virker som en svært populær plass å oppholde seg, så jeg burde sikkert ikke sitte her og sutre over tingenes tilstand.

Dublin viste seg fra sin flotteste side denne gangen, de første dagene var været nydelig. Varmt og sol, grønt og vakkert. På søndag morgen måtte jeg gå en runde i parken St. Stephen’s Green før jeg spiste frokost, bare gå rundt og nyte øyeblikket, et av disse øyeblikkene jeg har hatt i Irland, der ingenting spesielt skjer, men som gir inntrykk man kan ta med seg videre. Etter frokost vandret jeg rundt nok en nydelig park, Merrion Square, grunnen til at jeg gikk rundt er at her selger man malerier på søndager. Mye er temmelig dårlig, men innimellom finner man bilder som absolutt har noe ved seg. Hadde jeg hatt flere penger, bedre plass i kofferten, og ikke minst større veggplass hjemme, så kunne det fort blitt en handel eller flere.

Morgenvandring på St. Stephen's Green
  
De siste gangene jeg har vært i Dublin har jeg bestilt overnatting uten frokost, hvilket har vært en befrielse. De gangene jeg har spist frokost på hotellet, har det vært fordi jeg har kommet over svært gode tilbud hvor frokost har vært inkludert, når det er billigere med enn uten, da lider man seg gjennom frokosten, man får tross alt betalt for å spise, og det trenger man virkelig. For irsk frokost er ikke mye å rope hurra for og er dessuten det samme som engelsk og skotsk frokost, jeg har prøvd samtlige og anbefaler ingen. Jeg leste en gang i en irsk avis at turistene klagde på uhumskhetene de ble servert til frokost i Irland. I stedet for å beklage at folk ikke satte pris på de gummierte eggene og det slappe og slafsete baconet, den vasne eggerøren og resten av elendigheta, så reagerte man heller med en sur bemerkning om at det var mange andre steder det heller ikke var god frokost. Akkurat slik ville nordmenn reagert på tilsvarende kritikk, var det jeg tenkte da jeg leste dette. For nordmenn og irer er på mange måter temmelig like, vi kommer fra små land i ytterkant av Europa, og er kanskje ikke så viktige som vi gjerne skulle ønske at vi var. Mens vi nordmenn har sagt nei til EU to ganger, har Irland sagt nei i to folkeavstemminger innad i EU, Nice-traktaten og Lisboa-traktaten og sånn sett greid å skape en del baluba. Vi er litt selvhevdende og trassige av oss. Irene er nok i snitt langt mer sosiale og lette og komme i kontakt med, jeg husker jeg en gang snakket med ei tysk jente i Dublin, hun bodde og jobbet i byen, og sa at hun mente at irene var de hyggeligste av alle europeere. Den tyske jenta var også pratsom og hyggelig, en av de fine tingene med å oppholde seg i Irland er at man ikke bare kommer i kontakt med irer, men også mennesker fra mange andre land. I Irland har jeg snakket med folk fra USA, Italia, Canada, England, Tyskland, Australia, Sverige, for ikke å snakke om den gangen jeg kom i kontakt med en gjeng med særdeles hyggelige nordmenn. Disse nordmennene var så sosiale at de inviterte meg med på pub, flotte folk som det var artig å møte.

Da jeg for en del år siden vanket mye på irske puber i Oslo så fikk jeg det inntrykket av vi ”norskinger” med sans for irsk musikk kanskje er litt mindre redde for fremmede enn nordmenn flest, har litt lettere for å slå av en prat med dem vi ikke kjenner fra før. I motsetning til steinansiktene som subber rundt i kjøpesenteret like ved her jeg bor.

Når man må forholde seg til et nærmiljø bestående av et grelt kjøpesenter, bingolokaler og svært lite innbydende puber, da er det kanskje ikke rart at det er lett å lengte tilbake til litt mer tiltalende omgivelser. Heldigvis går det an å slenge seg på sykkelen og tråkke av gårde, og da skal jeg ikke dra så langt før det er ett og annet å glede seg over. Og jeg skal en liten tur til Riga i juni, skal bli spennende å se noe nytt igjen, det er lenge siden sist.


2 kommentarer:

  1. Jeg er også glad i Irland. Men lenge siden jeg har vært der nå.

    Riga er fin, du har noe å se frem til. Men mange skandinaviske turister...dessverre kanskje....

    SvarSlett
  2. Har lett for å være mange skandinaver i Dublin også. Da jeg kom til hotellet oppdaget jeg sånn cirka halvparten av dem som hadde vært med på flyet også skulle bo på det hotellet. Skandinaviske turister er til å leve med dersom de oppfører seg noenlunde, men det er jo ikke alle som gjør det. Gleder meg i hvert fall til Riga.

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.