tirsdag 23. mars 2010

Litt om å jobbe for vikarbyråer

Lik lønn for likt arbeid og lønn under sykdom er ikke en selvfølge for alle
Som det har framgått av flere tidligere bloggposter har jeg jobbet mye for vikarbyråer. Jeg skal nå si litt om hva det innebærer å jobbe som vikar. For det første, når man er vikar kan man bare glemme alt som heter lik lønn for likt arbeid. Da jobber man side om side med folk som har bedre lønn, selv om man gjør nøyaktig samme jobb. Etter det jeg har erfart ser det ut til at det blir stadig dårligere lønn for vikarer. Det har hendt at konsulenten fra byrået har beklaget den dårlige lønna, sagt at det ikke er noen lønn for et voksent menneske, men beklager, lønna er fastsatt på forhånd. Noe som stort sett betyr at man jobber for absolutt minstelønn, uansett alder og arbeidserfaring.

For det andre, det er slett ikke sikkert man får lønn dersom man blir syk. Man må ha jobbet fire uker sammenhengende for å ha rett til sykepenger, for å ha rett til å bruke egenmelding må man ha jobbet minst to måneder sammenhengende. Dersom man tar ferie må rettighetene opparbeides på nytt. Jeg hadde en gang et langvarig oppdrag, midt i oppdraget hadde jeg to uker ferie. Dette var avtalt på forhånd, da ferien var bestilt da jeg fikk oppdraget. Så ble jeg syk et par dager før jeg den nødvendige tiden hadde gått, med null penger for sykedagene som resultat. Når man er singel og lønna er lav, merkes det veldig godt.
Dette kan virke urettferdig, tross alt betaler man som vikar samme skatt som alle andre, men det er ingen selvfølge at man har rett til penger dersom man blir syk.
I en periode jobbet jeg bare en dag her og to dager der, gjerne med ledige dager mellom, da hadde jeg i realiteten ikke rett til sykepenger i det hele tatt.

Et av byråene jeg jobbet for hadde det med å trikse med lønna. I en periode fikk jeg omtrent aldri avtalt timelønn, da selvfølgelig i betydningen lavere lønn. På arbeidsplassene jeg jobbet fikk jeg vite at flere vikarer fra samme byrå hadde klaget på det samme. Dette var et av de større byråene, og da tenkte man vel at noen kroner her og noen kroner der, det ble det fort penger av. Jeg tok det opp med dem, skrev mail til Arbeidstilsynet, fikk et meget godt og utfyllende svar tilbake og sendte hele greia over til byrået. Da la de seg flate og skulle ordne opp, neste gang var det rot igjen. Først da hun som var sjef på stedet jeg da jobbet fortalte dem at slik gikk det ikke an å behandle en arbeidstaker, ble det orden på sakene.

Jeg har opplevd å jobbe lenge på samme sted, men oppdraget ble fornyet fra uke til uke, slik at jeg aldri visste om det ble jobb uka etter. Da sitter man rimelig løst i jobben, er ikke innsatsen bra nok eller smilet bredt nok, kan man fort stå uten jobb.
Nå endte jeg med å bli bydd fast jobb på dette stedet, men da skulle jeg kun jobbe kveld. Noe som egentlig var et godt påskudd til å takke nei. Da alt arbeid foregikk i stående stiling, var de litt skakke og skjeve føttene mine på denne tiden i så elendig forfatning at jeg ofte sto og hoppet på et bein mens jeg jobbet. Jeg hadde vondt for hvert steg jeg tok, og mye av fritiden gikk med på å sitte i sofaen og bare ha det vondt. Derfor kunne jeg uansett ikke sagt ja til jobben. De vonde føttene ønsket jeg ikke å si noe om, da jeg var redd det kunne føre til at jeg ikke fikk flere oppdrag for vikarbyrået.

Å jobbe for vikarbyråer har ikke bare vært elendighet, det har også vært lærerikt og til tider interessant. Forholdet til de ansatte i byråene har stort sett vært godt. Men det lave lønnsnivået, og særlig at jeg mange ganger har gått ned i lønn, i tillegg til usikkerheten, har i perioder vært en stor belastning.

Antallet vikarbyråer har nærmest eksplodert siden jeg hadde min første vikarjobb. Noe som vil si at det er mange som har usikre arbeidsforhold, eller må være fleksible, som det så pent heter. Kanskje man burde se litt mer på den utstrakte bruken av vikarer, og dessuten sørget for at de som jobber som vikarer fikk bedre lønn og større sikkerhet ved sykdom. Et visst behov for bruk av vikarer vil det alltid være, derfor burde man sørge for best mulige forhold.

6 kommentarer:

  1. Jeg har ganske bra erfaring med vikarbyråene, fordi det ikke ble så lenge, men først og fremst fordi arbeidsgiver i det siste oppdraget brukte det til å teste meg ut og så tilby meg langtids-vikariat. Selve drømmen for en vikarbyrå-sliter :-) Da ble det plutselig lettere å få fast jobb, også. Suksesshistorien, dette her, altså.
    Den største overgangen til ordnede forhold gjaldt arbeidstid. Plutselig hadde jeg fleksitid og greier, jeg kunne bestemme bittelite grann sjøl!

    Jeg lurer litt på om ting har forandret seg siden den gangen, vikarer ble stort sett ordentlig behandlet, selv om lønna var lav osv. Siden har jeg jo jobba sammen med vikarer, lært dem opp til og med. Og det var først da jeg var blitt fast ansatt jeg fikk se at folk syns det var helt greit å diskriminere vikarer, særlig ifm fri/ferie, tilgang/adgang og tillit. Jeg opplevde ikke sånt den gangen. (Jeg ble diskriminert og sett ned på som arkivar, ikke som vikar :-) Og det har i alle fall forandret seg! Dog ikke i samme grad i kommunen som i staten. Sukk.)

    SvarSlett
  2. Hei Anne!
    Det kan nok ha blitt noe verre å jobbe som vikar etter at antallet byråer har økt betraktelig de siste årene. Da blir det vel lett konkurranse på pris, og regningen blir sendt til vikarene i form av enda lavere lønn. Ellers er det bare ett av byråene jeg har jobbet for som har trikset med lønna.
    Da jeg for en tid siden jobbet på et lager, brukte stedet to byråer. De som jobbet for det andre byråer hadde enda lavere lønn enn meg, og det byrået behandlet også vikarene sine på en langt mindre hyggelig måte. Så det betyr en del hvilket byrå man jobber for, noen er bedre enn andre.

    SvarSlett
  3. Jobbet for noen år tilbake på sykehus som sekretær. Der fikk vi se kontraktene fra vikarbyrået de brukte. Det var over 60,- kr forskjell på timelønnen til de innleide. Tipp om de var sjokkert over forskjellen. 200,- i timen hadde den ene, og dette er da cirka 8 år tilbake i tid. Jobben var den samme og utdanning/erfaring likeså. Sikkert litt annerledes nå ja. Men en tankevekker er det.

    SvarSlett
  4. Jeg har vært inne på nettsiden til et vikarbyrå som forbyr vikarene sine å snakke om lønn med dem de jobber sammen med. Din lønn er din privatsak, sto det. Nå er det jo sånn at man ofte snakker om relativt private ting med sine kolleger, men man kan jo skjønne hvorfor de setter et slikt forbud. Min erfaring er at det er blitt større lønnsforskjeller mellom fast ansatte og vikarer de senere årene.

    SvarSlett
  5. Litt gammel debatt dette her, men fortsatt et aktuelt tema. Det er ikke alt som er negativt med vikarbyrå, for en liten stund eller for feriejobb kan det fungere ok en liten stund, samt at man får mulighet til å lett prøve flere forskjellige arbeidssteder.

    Men, bakdelene er mange flere og kan ha store konsekvenser for den enkelte i forhold til sikkerhet og øknomomi. Ja, det er ofte dårlig betalt, jeg vet om folk som nesten har fått halvert lønna si når de går fra fast jobb et sted til et vikarbyrå! I tillegg er retten til sykepenger i praksis fraværende, for selv om man formelt sett har samme rettigheter som fast ansatte, så regnes et nytt oppdrag som en ny periode - ergo må man tjene opp rettighetene på nytt. I praksis innebærer det at man rett og slett ikke har mulighet til å være syk uten at det blir dyrt. Vikarer må derfor raskt tilbake i jobb, kanskje også før de er friske nok, og det kan få alvorlige følger for helsa på sikt.

    Videre er jobbusikkerheten slitsom å forholde seg til, å leve fra hånd til munn uke etter uke tærer på. Det gjør også at man ikke kan planlegge noe som helst, fordi man ikke vet om man har penger eller om man skal jobbe.

    Noe av det aller verste er vel kanskje at man gjør samme jobb som mange andre, men til betydelig dårligere lønn, i noen tilfeller ca halvparten. Det gir ikke akkurat noen god motivasjon, og kan bidra til å skape forskjeller og splid mellom de ansatte - sjelden et sjakktrekk for arbeidsmiljøet med andre ord. Legg også til at vikarer i mange tilfeller ikke har tilgang til ordninger som faste ansatte kan ta for gitt. Det kan gjelde sosiale arrangementer, samt turer og seminarer, sistnevnte kan også være helt nødvendig for å oppdatere seg faglig.

    Så alt i alt, er min erfaring å styre unna vikarbyrå om man kan, kanskje bortsett fra de som trenger en grei jobb i en kort periode eller for studenter. Selv om det finnes enkelte fordeler så er likevel bakdelene så mange og store at jeg vil anbefale vikarbyrå til svært få. Om man likevel går via et byrå, forsøk å få jobb senere på en annen måte enn via byrået. Fast ansettelse, eller man kan kanskje leie ut seg selv. Da kan du fakturere for hele beløpet selv uten at det går i lommene på griske mellomledd i et vikarbyrå.

    SvarSlett
  6. Det du skriver stemmer godt med de erfaringer jeg har gjort. Dessverre ser det ut til at stadig flere jobber formidles gjennom vikarbyråer, eller bemanningsselskaper som de ofte kalles.

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.