søndag 21. mars 2010

De evinnelige utfordringene

Det finnes ikke problemer, bare utfordringer. Eller gjør det egentlig det? Noe som er sikkert er i hvert fall at ordet utfordring er på moten. Jeg er i ferd med å drives til vanvidd av dette ordet. Det er jo ikke mulig å høre en eneste debatt i dette landet uten at ordet utfordring dukker opp i omtrent hver eneste setning som sies. Noen ganger til og med flere ganger i en setning. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade, og et problem for et problem?
Og hvorfor i all verden kan man ikke snakke om klimaproblemer og helseproblemer, i stedet for klimautfordringer og helseutfordringer?

Saken er at jeg er så drittlei ordet utfordring at det er nesten så jeg har overveid å bli utfordringsflyktning. Men hvor skulle jeg flykte? Denne vederstyggeligheten er ikke bare et norsk problem, eh… eller skulle det være utfordring? For en stund siden leste jeg i en irsk avis om en dame som hadde økonomiske problemer, eller som det het seg på tidsriktig engelsk, hun var ”financial challenged”. Akkurat denne varianten har jeg så langt ikke hørt på norsk, men den kommer, man kan være helt sikker på at den kommer. For hadde det ikke vært en strålende idé, den perfekte måten å kvitte seg med de fattige på, å bytte dem ut med ”de økonomisk utfordrede”?

Man må bare innse det, politikere og andre som deltar i den offentlige debatt simpelthen elsker å si ordet utfordring, jo oftere jo bedre. Og ekstra flott synes de det er hvis de i tillegg kan slenge på begrepet ”på alvor”, sånn at de kan si ”dette er utfordringer vi må ta på alvor”. Vi har vel ikke en eneste politiker her i landet som ikke har uttalt akkurat den setningen. Mens jeg fremdeles abonnerte på Dagsavisen hadde de en gang et innlegg av en politiker, hvis navn jeg ikke skal si, som hadde den fortreffelige overskriften ”Vi må ta skolens utfordringer på alvor”. Jeg ble sliten bare av overskriften, man måtte enten være ekstremt interessert i temaet skole, eller være en ihuga tilhenger av partiet til politikeren, for å orke å lese dette stykket.

Dersom det skulle skje at jeg hørte en politiker uttale ordet problem, tror jeg nesten jeg ville overveie å stemme på partiet vedkommende representerte, uansett hvor håpløs politikken måtte være. Men det er vel neppe en aktuell problemstilling, det finnes jo ikke problemer lenger, bare utfordringer, utfordringer, utfordringer…..


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.