tag:blogger.com,1999:blog-5020891446752626250.post7224891609375390074..comments2024-01-07T12:43:01.288+01:00Comments on Laila synger ut: En kikk på behovspyramidenLailahttp://www.blogger.com/profile/12240257550915454256noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-5020891446752626250.post-4952136581346104962016-08-02T10:39:31.242+02:002016-08-02T10:39:31.242+02:00Absolutt! Husker godt arbeidsuken min i åttende kl...Absolutt! Husker godt arbeidsuken min i åttende klasse - vi var fjorten år (den gangen var det skolestart i syvårsalderen).<br /><br />Én erfaring var spesielt verd å bemerke: De som var utplassert hos private foretak, fikk en presang med seg ved ukens slutt. Vi som var utplassert hos det offentlige, fikk ikke takk en gang.<br /><br />Hun ene var utplassert i en kommunal etat som da hadde jubileum med marsipankake, men de besluttet at det ikke ble noe kakestykke på jentungen "siden hun ikke var ansatt". <br /><br />Helt utrolig - og veldig typisk. Må du jobbe gratis et sted, skal du ikke på toppen av det hele tro at du er noe!<br /><br />Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5020891446752626250.post-34007415881724768112016-07-14T21:18:09.100+02:002016-07-14T21:18:09.100+02:00Det foregår mye rart i Nav. Jeg leste et sted at d...Det foregår mye rart i Nav. Jeg leste et sted at de som kommer til Nav med en fysisk diagnose ofte ender opp med psykisk lidelse i tillegg, som følge av behandlingen de får hos Nav. <br />Det er vel et ønske fra politikerne at det å være under pisken til Nav skal være så ubehagelig som mulig. Selv om mange kommer dit som følge av at de har vært pliktoppfyllende arbeidstakere som har stått på og jobbet helsa av seg i slitsomme og belastende jobber. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi arbeidsuke, sånn at vi skulle få en føling med hvordan det er å være i arbeidslivet. Kanskje noe liknende burde innføres for politikerne, jeg har noen veldig gode tips til hvor de kunne få prøve seg. Lailahttps://www.blogger.com/profile/12240257550915454256noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5020891446752626250.post-16732542216763118492016-07-14T10:18:29.595+02:002016-07-14T10:18:29.595+02:00Her kan nok mange kjenne seg igjen...
Innser du a...Her kan nok mange kjenne seg igjen...<br /><br />Innser du at du ikke tjener nok til å overleve, bør du være somalisk eller arabisktalende. Er du norsk, vestlig eller for den del polsk, og leter på Nav-sidene for å finne hjelp med problemet, får du opp sider som «Finne arbeid?» [Grei deg selv, ingenting å hente her].<br /><br />Men er du arabisk og somalisk, går Nav rett til problemets kjerne: «Har du økonomiske problemer?» [for da hjelper Nav deg]. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/somali-har-du-oekonomiske-problemer-polsk-finn-en-jobb-i-norge/a/10114847/<br /><br />Lys hud er en ulempe om tilværelsen får deg opp i et hjørne. Som enhver annen forskjellsbehandling er dette voldsomt provoserende. <br /><br />Nylig gikk jeg tur med en bekjent av meg som ble uføretrygdet for noen år siden. Han er fysisk frisk, og har romslig økonomi. <br /><br />Likevel får han belaste Nav systemet ytterligere med en ukentlig time hos en «los». Dette ser Nav seg råd til!<br /><br />Jeg kjenner at det koker i meg. Flere på arbeidsplassen min er utplassert av Nav. De går på midlertidige ytelser og kan ikke planlegge livet sitt mer enn noen måneder frem i tid. <br /><br />Av og til oppstår situasjoner der de trenger å snakke med saksbehandleren. Dette lykkes aldri.<br /><br />En skulle få audiens i april. Han hørte ingenting før juni! Da var vedtaket allerede gått ut. De andre slet med samme problemet. <br /><br />Slik skal altså folk leve. Siden de er blitt syke, kan de jo like gjerne bo på gaten og leve av luft. Klart det, syke folk har vel ingen behov?<br /><br />Det er det bare friske som har. Og så Nav-ansatte da, som får lønnen sin utbetalt helt uten å fylle ut meldekort – uten å bry seg om lovpålagte frister – eller avtaler de har inngått med de trygdede. <br /><br />Men dette bekjentskapet mitt, som har de pengene han trenger og sikker utbetaling hver måned, HAN kan i tillegg påregne en times terapeutisk samtale hver uke!<br /><br />Jammen skulle han fått beskjed om selv å skaffe seg den terapien han har bruk for!<br /><br />Selv fikk jeg uføretrygd for medisinske diagnoser. Tror noen at Nav skaffer meg en ukentlig time med noen som kan råde meg i anledning mine sykdomsplager?<br /><br />Å nei, sånt får jeg sørge for selv. Og visst kan jeg det, og betale for det også. Jeg har trygd hver måned, og en deltidsjobb innimellom.<br /><br />Men hva i huleste er det som gjør at folk med psykiske problemer får særbehandling? Hvorfor teller medisinske diagnoser så mye mindre?<br /><br />Da jeg første gang søkte om attføring, og møtte opp til samtale med røntgenbilder og legeerklæring, avbrøt saksbehandleren meg med spørsmålet: «Ja, du må vel ha psykiatrisk sykepleier for å komme deg gjennom hverdagene?»<br /><br />Jeg forstod ikke hva hun snakket om. Jeg fikk vel et slags sjokk. Psykiatri var ikke inne i bildet, hvor tok hun dette fra? <br /><br />Ikke var det mulig å snakke henne vekk fra det heller. Sykdommen i leddene mine var bare psykisk, hadde hun bestemt seg for, og da ville jeg få avslag på attføring, «for det har ingen hensikt». <br /><br />«Skaff deg en behandlende psykolog,» kommanderte hun. <br /><br />Så her har vi det: Stiller du med mørk hud eller psykiatrisk diagnose, er Nav ditt. <br /><br />MEN: Har du lys hud og medisinsk diagnose, omdefineres denne straks til psykiatrisk diagnose, og DA er psykiatrisk diagnose noe som medfører øyeblikkelig avslag på stønad. <br /><br />Hadde jeg vært arbeidsminister, er en ting sikkert: Jeg skulle hanket inn hver fordømte «Nav-los» i landet og øyeblikkelig omplassert dem til å ta seg av folk på midlertidige ytelser. Så kunne kanskje vedtak bli fattet i tide – foruten at det faktisk er de på midlertidige ytelser som har bruk for terapeutiske samtaler!<br />Anonymousnoreply@blogger.com