lørdag 24. mars 2018

Skrik og hyl, lik og del!

Overskriften er ment å beskrive hvordan ståa har vært siden sist jeg skrev noe på denne bloggen. Jeg skal ikke si et kvekk om Sirkus Listhaug, det har det vært nok andre som har gjort. Da jeg for noen dager siden gikk inn på Twitter, var det stort sett ikke annet.  Da gikk jeg heller ut en tur, og mens jeg gikk der tenkte jeg litt på hvordan verden har endret seg i løpet av min levetid. Det er ikke alt som har gått i riktig retning. Å mene at noe var bedre før, regnes visstnok for å være bakstreversk og et tegn på at man er uopplyst. Men nå har det seg jo sånn at forskjellene mellom folk øker, det betyr at noen får det verre, og for den som får det verre blir det jo faktisk sånn at mye var bedre før. Eksempelvis var det bedre å ha fast jobb med en lønn man kunne leve av, enn å ha midlertidig jobb med luselønn. Noen av de arbeidsplassene jeg har vært innom har vært det jeg vil kalle gammeldagse arbeidsplasser. På disse var det tid til å puste ut, du hadde pauser, og stemningen på stedet var ofte mye triveligere enn på det jeg vil kalle de moderne arbeidsplassene. Jeg vokste opp omgitt av arbeidsfolk, de var sikkert slitne til tider, men det var ikke vanlig at folk i førtiårene var fullstendig utslitte og ødelagte, slik jeg har sett i arbeidslivet i senere år.

Det ser ut til å være en økende flokkmentalitet, det er nok flere enn en viss forhenværende justisminister som er opptatt av å bli likt og delt. Dessverre er det denne forhenværende justisministeren flokken har vært veldig opptatt å mene noe om i det siste, det hadde vært greit om flere kunne brukt litt tid på andre ting. Noe jeg skulle ønske flere kunne tenke litt over, er arbeidsministerens uttalelse om at de som er i yrker «hvor man tenker at dette kan bli krevende, så må man vurdere om man kanskje skal omskolere seg», slik at man klarer å stå lenger i arbeid. Hvordan vil dette fungere i praksis? Hvis vi tenker oss en renholder som er midt i førtiårene og begynner å bli temmelig sliten, hva skal hun da gjøre? Ifølge arbeidsministeren skal hun omskolere seg, jeg regner med at hun må koste dette selv. Hun må sannsynligvis ta et studielån, gå på skole noen år, og når hun nærmer seg femti skal hun ut og søke på en type jobb der hun ikke har noen praksis fra før. Etter det jeg vet om arbeidslivet, er det store muligheter for at hun ender opp som arbeidsledig, med et studielån som skal betales. Det er takken for alle årene der hun har utført et særdeles nyttig arbeid.

Noe annet er dette med konkurranse, konkurransedyktig skal man være. Det blir stadig mindre plass til dem som ikke er det, jeg vet ikke om det er en heldig utvikling. Det er visst konkurranse som er løsningen på alle problemer, eller utfordringer som det heter nå for tiden. Når folk skal konkurrere som de jobbene som ikke automatiseres bort, og de som er så uheldige at de ikke vinner bare får ha det så godt, hva gjør det med forholdet mellom mennesker? Og hvordan blir livskvaliteten i et samfunn der det er alles kamp mot alle som gjelder? Hadde det vært mulig å få til en utvikling med mer samarbeid og solidaritet i stedet?

Dette var bare noen lettere forvirrede tanker fra en som ikke er helt i takt med tidsånden, og heller ikke plagsomt opptatt av å bli likt og delt.



13 kommentarer:

  1. Jeg hørte arbeidsministeren bli i overkant eplekjekk, der hun forutsatte at fremtidige generasjoner vil være friskere og sprekere enn sine forfedre. Intet problem å være i arbeid til en er 80, altså.

    Et offentlig utvalg trakk dette i tvil, og Ebba Wergeland slo skikkelig til med rettetasten: Den biologiske aldringsprosessen kan ikke regjeringen gjøre noe med.

    I Russland er pensjonsalderen fremdeles 55 for kvinner og 60 for menn, slik den var i England til inntil få år tilbake. Hadde vi hatt tilsvarende i Norden, er det klart at antall uføresøknader ville stupt, siden antallet stiger med tiltagende alder.

    Det har undret meg (og forbauset mange utlendinger) at nettopp Norden - med et røft klima og god velferd - har tviholdt på høy pensjonsalder.

    Jeg stusser også på antagelsen om fremtidige generasjoner som friskere og sprekere. Selv har jeg betydelig DÅRLIGERE helse enn min mor og mine bestemødre hadde da de var på min alder. Jeg er uføretrygdet, lenge før pensjonsalder.

    Jeg har kols, det hadde aldri de. Nei, jeg har aldri røykt. Det gjorde derimot de, selv om det bare var i godt lag, aldri i hverdagen.

    Jeg har slitasjegikt. Det fikk også de som pensjonister. Jeg fikk det mye før, enda de var noe overvektige, mens jeg alltid har vært slank, altså naturlig slank uten slankekur.

    Dårlige gener kanskje? Men genene arvet jeg jo fra dem. Det må være livet jeg har levd. De var husmødre som satt i varmen hjemme når kulden slo inn. La opp dagen sin selv, mens de lyttet på radio og tok seg en kopp kaffe.

    Jeg har hatt strevet med å være selvforsørgende, stått nedfrosset og ventet på busser som ikke kom fordi kommunen la ut kollektivtransporten på anbud for å spare. Jeg vet om flere enn meg som ble uføre i den perioden der, så samfunnsøkonomisk ble det en dyr innsparing.

    Men iallfall: Når jeg ser den fremtiden som ser ut til å vente de som vokser opp nå, så ser jeg ingen grunn til at de skal bli friskere og sprekere enn meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg så også den uttalelsen fra Ebba Wergeland, hun har mye fornuftig å komme med. Jeg har lest om ungdommer som allerede er slitne og føler at alt er et ork, det spørs vel om de orker å jobbe til de er åtti. Og det er vel liten grunn til å tro at arbeidslivet blir lettere med årene. En annen ting er at når stadig flere jobber automatiseres bort, spørs det vel om det blir jobber nok til alle. Da er det kanskje lurere at de eldre går ut av arbeidslivet, slik at de unge kan få slippe til. Dessuten er du jo for gammel etter arbeidsgivernes smak så fort du har passert førti.

      Slett
    2. Ikke lenge siden nå at jeg leste hvordan førerløse biler var på vei inn og ville ta jobben fra sjåførene. Men samtidig stod det at det måtte være en "vert" på førerløse busser. Det blir vel fremtidens jobb for bussjåførene da, men kanskje mer betryggende å ha dem bak rattet?

      For en førerløs bil kjørte jo en dame rett ned da hun krysset gaten i et fotgjengerfelt i Phoenix...så der fikk vi demonstrert hvor "trygt" dette er.

      Så vil jeg ønske deg god påske med en vits (eller gåte) jeg hørte en sommer jeg var nordpå: "Kossen veit du når politikeran lyg?"

      Svar: "Når dem åpne kjeften."

      Slett
    3. Jeg synes det med selvkjørende biler høres litt skummelt ut. De fleste av oss har en viss erfaring med at teknologi ikke alltid er å stole på. Hvis en selvkjørende bil skulle være like defekt som den første pc-en jeg hadde, så ville den ha vært livsfarlig. Pc-en var derimot bare en trussel mot min mentale helse.

      Jeg har hørt at problemet med mange politiske vitser, er at de har en tendens til å bli valgt.

      Slett
    4. He, he! Når det gjelder teknologi, står jo togene i dag... så en må bare være glad til at en har valgt hjemmepåske.

      Jeg så faktisk en video lagt ut på nettet av ulykken i Arizona. Den påkjørte damen var godt synlig i lyse klær og dragende på en sykkel. Forferdelig også for passasjeren i bilen som ikke kunne stanse bilen. Den var jo førerløs:

      https://www.wired.com/story/uber-self-driving-car-crash-arizona-pedestrian/

      Mvh
      Borgeren

      Slett
    5. Man snakker om "barnesykdommer" på nye oppfinnelser. Det er ikke så farlig på en liten duppedings, men en selvkjørende bil med "barnesykdom" er noe verre.

      Slett
  2. Hei, når det gjelder flokkmentalitet, så synes jeg det verste eksempelet på en stund var dama i Spekter som skrek over seg over at mange kvinner jobber deltid.

    Skulle ikke det være en privatsak? Blir dama lurt for noe, om andre velger å gå hjemme? Husarbeid er også en jobb (noe en fort blir minnet om der kona ikke synes mannen tar sin del).

    På 80-tallet da jeg vokste opp, var alle damene i gaten hjemmeværende, bortsett fra en som ble enslig mor som 20-åring og forsørget sønnen sin som kassadame. (I dag ville ikke det neppe vært mulig verken få jobb som kassadame eller klare å forsørge et barn på den lønna.)

    "Arbeid er den mest effektive formen for overvåking," sa Nietzsche. Jeg tror arbeidslinja handler mye om det. Folk blir satt i gang med ting som ikke er til nytte verken for samfunnet eller deltakerne selv. Men da er de UNDER KONTROLL.

    Tenk om de satt hjemme i sin egen hyggelige stue i stedet, slik husmødre gjør, og ustraffet fikk hygge seg med en kopp kaffe eller to når de følte for det! Ikke godt å vite hva de har overskudd til å engasjere seg i da - protestaksjoner og sånt. Tryggest for politikerne at folk er for slitne og utkjørte til å orke stort når de omsider er kommet hjem fra jobb.

    Det var skremmende å se at en enkeltperson skulle stå der og i det hele tatt stille spørsmål ved andre folks arbeidstid.

    Mvh
    Borgeren

    SvarSlett
    Svar
    1. På høyresiden er man tilsynelatende veldig opptatt av valgfrihet, samtidig som man moraliserer voldsomt overfor dem som velger å jobbe deltid.

      Ja, det kan godt hende at arbeidslinja handler noe om å ha kontroll på folket. Jeg har også sett at det blir mer kontroll og overvåking på arbeidsplassene.

      Slett
  3. Selvkjørende biler som kjører ned og dreper folk vil naturligvis oppleves som et problem. Og et av de store spørsmålene blir jo: Hva gjør vi når disse bilene blir så dyktige sjåfører at de forårsaker færre ulykker enn menneskelige sjåfører, men fortsatt ikke er perfekte, og altså fortsatt forårsaker dødsulykker? Er det bedre at vi får to dødsulykker forårsaket av menneskelig feil, enn én forårsaket av kunstig-intelligens-feil?

    Et annet "artig" spørsmål er: Hva skjer når en selvkjørende bil blir stilt overfor et dilemma, f.eks. kjøre ned og drepe to eller flere mennesker, eller drepe den personen som er alene i bilen? (Det første minuttet av denne her er instruktiv https://www.youtube.com/watch?v=rCEdjWo7XN8)

    Selv for mennesker, og selv med litt mer betenkningstid enn man vanligvis har i trafikksituasjoner, er slike avgjørelser uhyre vanskelige. Har du en halvtime til overs, så anbefaler jeg denne: https://www.youtube.com/watch?v=1sl5KJ69qiA

    SvarSlett
    Svar
    1. Det du er inne på her, hørte jeg ble tatt opp i et radioprogram. Hvis du befinner deg i en selvkjørende bil, kan bilen i en gitt situasjon velge å ofre deg, framfor å skade flere andre. Det er ikke sikkert alle vil føle seg spesielt komfortable med å sitte i en bil som kan komme til å gjøre et slikt valg, selv om det sies å være det riktige valget.

      Slett
    2. En bil ta et valg på mine vegne...? Nei, så stor tillit til en bil har jeg ikke!

      Det får meg til å tenke på "2001 en romodyssé" som jeg så på filmklubben en gang. Roboten Hal fant ut at det var til hans fordel å utrydde passasjerene på romskipet, og dermed satte han i gang.

      Slett
  4. "Det er ikke sikkert alle vil føle seg spesielt komfortable med å sitte i en bil som kan komme til å gjøre et slikt valg"

    Årets understatement! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan du si :D

      Klassekampen hadde en artikkel i forrige uke, som omhandlet førerløse biler. Den hadde tittelen "Den menneskelige faktor".

      Jeg stjeler litt derfra: "Av alle menneskelige evner, er det evnen til å vurdere andre som krever mest hjernekapasitet – mye av den store hjernen vår er dedikert til «sosial intelligens». Det handler om å kjenne igjen og vurdere andre, kjenne til vanlige normer for atferd, slik at man kan manøvrere i det sosiale landskapet: inngå samarbeid, eller utmanøvrere andre. Og i brøkdelen av et sekund kunne vurdere om det er venn eller fiende, om det kommer et vennlig klapp på skulderen eller et dødelig stikk. Dette er evner som var mer prekære i andre og farligere tider, men vi bruker noen av dem i trafikken: Vil den andre føreren gi etter, eller ikke?

      Vi vet at disse evnene finnes, men vi vet lite om hvordan de fungerer. Noen er medfødte, andre krever læring.

      Som regel er den sosiale intelligensen så automatisert at vi ikke er klar over hvilken kognitiv prestasjon den innebærer. Og da skulle det vel ikke være noen sak å sette maskiner i roller som erstatter mennesker i sosiale situasjoner. Det går jo så lett?

      Men nei. Når folk får hjerneskader eller mentale defekter som forstyrrer den sosiale intelligensen, som for eksempel de med ulike former for autisme kan oppleve ser vi at selv de «enkleste» ting kan bli uoverkommelige."

      Og: "e. En annen situasjon: Foran en innsnevring i veien (som selvsagt vil kunne dukke opp i framtiden også), stanser to biler opp. Det er kun plass til en bil om gangen. Hvem skal kjøre først? Kjøres bilene av mennesker, vil en av sjåførene gi etter, kanskje grunnet ulike personligheter. Men hvordan vil førerløse biler reagere, om de er utstyrt med samme programmer? Vil de bare blir stående?"

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.