tirsdag 21. november 2017

Dystre tanker og flere høstbilder

Da avsluttes høstsesongen her på bloggen med noen flere bilder, tatt tidligere i november.


Det har på mange måter vært en trist høst. Til tross for stadig synkende entusiasme for partiene på venstresiden, syntes jeg det var trist at de blåblå gikk av med seieren i årets stortingsvalg. 
Statsbudsjettet de har lagt fram er også sørgelige greier. Blant annet er det strammet inn på dagpenger, noe som innebærer at 3500 personer ikke vil ha krav på dagpenger og at rundt 19.000 personer vil få lavere utbetalinger. Men arbeids- og (u)sosialminister Anniken Hauglie forstår ikke at dette kan skape problemer for dem det gjelder. Dette er per definisjon friske, arbeidsføre folk. Dersom de ikke oppfyller kravene til dagpenger eller synes de får for lite, kan de påvirke det ved å jobbe, sier hun. Og når folket ikke har brød, kan de som kjent spise kaker.


Sånn har det blitt, alt er opp til deg sjøl, og er du så dum at du velger å bli arbeidsledig, så får du bare ha det så godt. Det samme gjelder selvfølgelig også de som er syke, de har også valgt feil. Problemet er at det ikke bare er partiene på høyresiden som mener dette, selv om de nok straffer folk enda et par hakk hardere enn man gjør på venstresiden.


Så da går det da også dårlig for venstresiden, i Klassekampen kunne vi nettopp lese at de mister grepet. Jeg så at noen debatterte dette på facebook, og det ser ut til enkelte på venstresiden ikke klarer å ta innover seg at det faktisk er en del som har det vanskelig her i landet, også innfødte nordmenn. Store deler av venstresiden ser heller ikke ut til å forstå at folk av en eller annen grunn ikke liker å bli sett ned på. Påfallende mange av de nedlatende karakteristikkene jeg har lest om arbeiderklassen, har kommet fra folk som tilhører venstresiden.


Jeg kan heller ikke se at verken høyre- eller venstresiden har noen konstruktive løsninger å komme med i forbindelse med at mange jobber kommer til å bli automatisert bort i tiden framover. På begge sider står man steilt på arbeidslinja, og de som er så uheldige å falle utenfor arbeidslivet, skal som sagt bare straffes.


I løpet av min levetid har vi fått et stadig sintere og hardere konkurransesamfunn. Med tanke på de problemene vi står overfor, både med arbeidsliv, klimaendringer og andre miljøproblemer, hadde det kanskje vært en ide å satse litt mer på samarbeid og mindre på konkurranse.
For en del år siden var det mye snakk om å bekjempe den såkalte snillismen, noe det kan se ut til at man har lykkes godt med. Kanskje det hadde vært på tide å gjøre noe med den økende slemmismen?
  

Og da må jeg nok en gang roe meg ned med litt avslappende og vakker musikk. 

                    

8 kommentarer:

  1. Meget godt skrevet Laila. Selv om jeg ikke har kommentert i det siste følger jeg fortsatt med på din gode blogg.
    Det er absolutt mye slemmisme ute å går....og verre blir det nok.
    Dersom jeg skulle havne i NAV - systemet igjen tror jeg faktisk jeg kommer til å vurdere å ta livet av meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du kommenterer igjen, Inger. Jeg har faktisk savnet deg, du har lagt igjen mange gode kommentarer her inne.

      For en tid siden fant jeg faktisk en tekst på nettet om en person som hadde tatt livet sitt som følge av behandlingen, eller mishandlingen, han hadde fått av Nav. Og som jeg har vært inne på flere ganger før, ei jente jeg en gang jobbet sammen med, hadde en samboer som hadde vurdert å ta livet sitt pga Nav. Nå som det er snakk om at arbeiderklassen svikter venstresiden, jeg skulle ønske det hadde vært ett parti som var villig til å ta tak i all elendigheten som skjer i regi av Nav.

      Slett
  2. Fine bilder. Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om det burde ha sittet en person på benken i det øverste bildet. Det ville ha styrket "suget" mot benken som fokuspunkt, men samtidig ville bildet endret karakter og følelsen av "forlatthet" ville blitt borte. Har du prøvd å selge bilder?

    Og Saint-Saëns' "Svanen" passer jo veldig bra til bildene.

    Som barokk- og blokkfløyte-blodfan benytter jeg sjansen til å anbefale denne: https://www.youtube.com/watch?v=sWcOWfJWDbs Det er flere bra der, men den første fra 0:00 til ca 4:40 er spesielt god.

    - CGB

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå hadde jeg uansett ikke hatt noen modell å plassere på benken. Da jeg tok bildet var det tåke, samtidig som sola tittet fram. Det var spennende lys for fotografering.

      Nei, jeg har aldri prøvd å selge bilder. Jeg har et godt systemkamera som jeg kjøpte for snart tre år siden, men jeg har ikke satt meg særlig inn i funksjonene i kameraet. Men akkurat nå har jeg sett litt på et kurs på den svenske siden Moderskeppet. Det har gitt meg litt mer forståelse for hvilke muligheter jeg har. Så får se om det blir bedre bilder av det. Så langt har jeg tydd til Photoshop for å fikse bildene. Som jeg har sagt før, det programmet er den dårlige fotografens beste venn.

      Jeg syntes også at denne musikken passet til bildene. Jeg hører mye på barokkmusikk, skal høre mer på den musikken du linker til.

      Slett
  3. Hei, stemningsfulle bilder dette.

    Arbeidslivet blir bare verre og verre, tror jeg. En bekjent av meg har vært plaget med det ene kneet etter en skade i barndommen.

    Hverken operasjon eller lav kroppsvekt har hjulpet stort, så hun satset på apotekerarbeid, der man kan veksle mellom å gå, sitte og stå.

    Men dette blir det slutt på, for apoteket er kjøpt opp av Boots. De forlanger at de ansatte skal STÅ hele dagen, utenom lunsjen.

    Boots vil nå kvitte seg med halvparten av de ansatte, de som trenger å sitte innimellom.

    Dette er folk som har mange år igjen før de kan pensjonere seg.

    De oppfyller selvsagt ikke kravene til uføretrygd, de klarer jo fint å arbeide 100% når de slipper å stå hele dagen - slik man vanligvis kan, om man ikke er gardist da.

    Her er det arbeidsgiver som har skapt en situasjon der ellers friske folk reduseres til uføre.

    Fagforeningen har godkjent sluttpakken, men tilbyr å ta en rettssak i stedet. Jeg forstår godt at ingen orker å gi seg i kast med det.

    Iallfall kommer ikke jeg til å handle hos den kjeden mer.

    Mvh
    Borgeren

    SvarSlett
    Svar
    1. Det du forteller her, tror jeg er veldig typisk for hvordan utviklingen i arbeidslivet er. Mens politikerne babler om tilrettelegging for syke og skadde, så ønsker bare arbeidsgiverne å kvitte seg med dem som ikke kan yte 100 prosent og helst mer.

      Å stå hele dagen er slitsomt, og på sikt veldig belastende. Det er mye mer slitsomt å stå, enn å gå. Det å stå hele dagen, uten å ha mulighet til å sette seg ned, utenom tilmålte pauser som det gjerne blir stadig mindre av, det orker de færreste å gjøre fram til de skal gå av med pensjon.

      Slett
    2. Jeg la merke til et leserinnlegg i Aftenposten nylig, der nestlederen i Rød ungdom fortalte at han søker jobb i dagligvarebransjen.

      En ung mann med seks års erfaring fra butikkarbeid skulle vel ikke ligge så dårlig an, men i stedet for å basere ansettelse på et intervju, utsettes arbeidssøkeren nå for personlighetstester, der det må svares på spørsmål som "Vil du bli livvakt?", "Hadde du en god oppvekst?" og "Hadde verden blitt et bedre sted om du fikk mer makt?"

      En skjønner jo straks hva det fiskes etter med disse spørsmålene. Arbeidsgiver oppnår bare å fremstå som dum, siden han burde forstått hvor enkelt det er å lyge i en slik test.

      Men det underliggende er virkelig nifst. Jeg hadde ingen særlig god oppvekst, skal det føre til at jeg også siles fra i en ansettelsesprosess?

      Da er det ikke min feil om jeg havner i uførestatistikken til Nav. Enda et eksempel på at arbeidsgivere gjør fungerende mennesker til uføre.

      Slett
    3. Jeg har også lest om den testen, den er fullstendig idiotisk. En kan virkelig lure på om det er meningen at folk skal svare ærlig. Hvis man svarer nei på om man har hatt en god oppvekst, er det neppe særlig muligheter for å få jobben. Jeg har jo blitt spurt i jobbintervjuer om jeg har hatt problemer med ryggen eller psykiske problemer, da svarer man nei dersom man vil ha jobb. Hvis man ikke er helt feilfri, får man velge om man vil være løgner eller "naver".

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.