onsdag 20. september 2017

I de varme og rødgrønne dager

Under valgkampen var det mye snakk om at vi har fått et kaldere samfunn med den blåblå regjeringen. Dette kom ikke uventet fra folk på venstresiden, hvor mange er så gode at de er blitt veldig sinte på alle som ikke er like gode. Denne illsinte formen for godhet kan virke litt skremmende på noen av oss, men det er sikkert bare fordi vi ikke er like gode selv. Joda, samfunnet har blitt kaldere i årene med de blåblå, men hvor varmt var det den gangen vi ble styrt av de rødgrønne?

Jo, det var nok et veldig varmt og medmenneskelig samfunn. Jeg husker spesielt den varmende uttalelsen fra daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen om at sosialklienter fikk stå opp morran. Da følte helt sikkert sosialklientene at var de var omgitt av enormt mye varme og medmenneskelighet. En annen arbeidsminister fra samme parti, Hanne Bjurstrøm, hadde en kronikk i Klassekampen i 2011, som jeg syntes var så empatisk og varm at den fortjente en egen bloggpost. Det var særlig en uttalelse som jeg festet meg med: Vi er opptatt av at ingen skal kunne motta mer i trygder enn det naboen får ved å bite tenna sammen i en jobb. Saken er at jeg ble så grepet av denne omtanken for de trygdede at jeg nesten fikk tårer i øynene. Hvis du er syk og utslått, man må stort sett være riktig så elendig for å få trygd i disse dager, så er det nok ingenting som varmer mer enn å få høre at det som egentlig feiler deg, er at du ikke gidder å bite tenna tilstrekkelig sammen. Og der ute står jo arbeidsgiverne i kø for å ansette folk som ikke er plagsomt friske, sånn var det nok i hvert fall i den rødgrønne og medmenneskelige tidsalder.

Selv opplevde jeg i denne perioden å måtte jobbe stadig hardere for stadig mindre lønn, mens arbeidsgiverne mine snøt og bedro som bare pokker, men det var stor trøst i at jeg tross alt levde i et varmt og hyggelig samfunn. De rødgrønne brydde seg jo veldig mye om slitne arbeidsfolk på luselønn. Nå har det seg sånn at folk som tilhører arbeiderklassen ikke alltid har følt seg så veldig akseptert av disse gode og varme menneskene. Men vi må ha forståelse for at også de veldig gode har behov for noen å se ned på, så da får vi bare finne oss i at vi står lagelig til for hogg når selveste godheten må ha noen å føle seg bedre enn. I den varme rødgrønne perioden var det jo mye skriverier om hvor dårlig smak, ditto holdninger og lite kunnskap arbeiderklassen var i besittelse av. Husker jeg rett, fikk de syke mye tyn også, uten at de gode sto opp for dem, det skyldes nok at denne hetsen var av det gode og varme slaget.

Det kan nok være at jeg ikke til fulle forsto hvilket varmt og medmenneskelig samfunn vi hadde i de rødgrønne årene, vi lavt utdannende er jo så dumme, noe vi ble minnet om støtt og stadig i denne varme og gode perioden. Men jeg er dog ikke dummere enn at jeg på valgdagen slo opp paraplyen og labbet av gårde i høljregnet for å bli kvitt de blåblå. Det ble vi som kjent ikke, men det kan kanskje tyde på at det er et visst håp for undertegnede. Men en av disse voldsomt gode blir jeg nok aldri, det må jeg bare innse.

10 kommentarer:

  1. En av de skuffende sidene ved den rødgrønne regjeringen som styrte i 8 år, var at en konstellasjon som inkluderte SV, ikke klarte å gjøre mer for de som har minst i landet vårt. SV fikk tross alt gjennomslag for ganske mye, f.eks. med hensyn til barnehager. Dette er unektelig viktig for mange, også blant dem som har minst. Samtidig vil jeg tippe, uten at jeg har tallmateriale som underbygger det, at dette først og fremst er viktig for de med noe under midels kår. Dette skjedde samtidig som personer som fallt utenfor velferdsordninger og sikker tilknytting til arbeidsmarkedet, så vidt jeg vet, ikke fikk styrket sin stilling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det som irriterer meg med SV er for det første at alt bare dreier seg om barn, det snakkes hele tiden om barnefattigdommen, men synes de virkelig det er helt greit at voksne lever i fattigdom. Det andre irritasjonsmomentet er at de liksom er så veldig opptatt av rettferdighet. Men politikken deres framstår ikke så veldig rettferdig overfor de som bor alene og de uten barn. Her et eksempel på hvor ille det er.

      Slett
    2. Jeg kjenner jeg føler meg KRENKET over den DISKRIMINERINGEN jeg opplever som voksen person.

      Jeg er lei den barnefascismen som stikker hodet frem når barn kjøres frem som spesielle ofre for fattigdom, som om fattigdom er mindre ødeleggende å leve med for voksne.

      Eller når det rapporteres at "50 mennesker er omkommet i jordskjelv, av disse 36 barn". Hvorfor skal barna fremheves spesielt? Er barna spesielt "uskyldige"? Hva er i så fall de voksne jordskjelvofrene "skyldige" i?

      For venstresiden og Krf virker det som om risikoen for et SORTERINGSSAMFUNN er det verste problemet vi står overfor.

      Men ingen sorterer mer enn dem: BARNEFAMILIER og INNVANDRERE på øverste hylle. Resten er uinteressant.

      Barns nærvær skal liksom ha noe opphøyd ved seg, som når kvinner underskriver seg som "tobarnsmor" for å vise at de har noe å fare med i saker som ikke en gang dreier seg om barn.

      Venstresiden og Krf står virkelig for et sorteringssamfunn, der voksne uten barn – særlig enslige - får greie seg som best de kan. Enda det er vi som holder skuta flytende, når noen er "hjemme med sykt barn"!

      Slett
    3. Jeg må si jeg reagerte nå under valgkampen, at det ikke var noen som snakket om voksne fattige. Det er en skremmende utvikling, det virker som voksne mennesker ikke lenger har noen egenverdi.

      Jeg tror det hadde vært en fordel med flere barnfrie og single politikere. For det første for at dette er grupper som trenger sterke talspersoner. Dessuten har jeg sett mange eksempler på at folk som velger ikke å få barn, også er kreative og tenker mer utenfor boksen, dette er egenskaper som jeg mener vi trenger mer av i politikken. Synes jeg ser mye flokkmentalitet og resirkulerte argumenter.

      Slett
  2. He he, jeg skulle trykt "like" for artikkelen din om det hadde vært mulig. 8 år med de rødgrønne har da ikke gått i glemmeboken hos folk!

    Før dette valget fikk jeg et postkort fra LO med beskjed om hva jeg skulle stemme på - for "trygge jobber", må vite. Ja, tro det! For samtidig avslørte nemlig en bergensavis at Ap hadde stemt for å legge søppeltømmingen i Bergen ut på anbud.

    Med tanke på søppelskandalen i Oslo skapte dette såpass panikk i Bergen at bystyret der vil rydde opp i saken. - Men det var altså Ap, med alt sitt snakk om "trygge jobber", som gikk inn for anbudsutsettelse av offentlig arbeid.

    Greit at de ble avslørt, iallfall. Det postkortet gjorde meg så inderlig kvalm. Ikke tale om at de skulle få noen stemme fra meg! Kjøre frem Støre, en sånn typisk pappagutt fra beste vestkant - og Hadja-Tadja, så frekk at det lyser av henne - og Giske, en drabant i beæret bane rundt kronprinsparet, mens han forsøker å gjøre seg interessant ved å få barn med en innvandrer.

    Det er noe så usselt og dvergaktig over den måten de prøver å promotere seg som noe helt annet enn det de (antagelig) er. Gudskjelov at seiersfliren ble tørket av dem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var fristet til å stemme blankt i år, det skal innrømmes. Nå synes jeg den blåblå regjeringen har vært ille, så jeg valgte å stemme for det jeg anså som et mindre onde, med dog et onde.

      Som det største partiet har vel Arbeiderpartiet trukket til seg mange som ønsker å gjøre karriere i politikken, kanskje som et steg på veien til andre fett betalte jobber. Det som kom fram om økonomien til Støre under valgkampen var bidro neppe til at flere fikk lyst til å stemme på dem. Det er tragisk når en person som Støre er leder for et parti som kaller seg Arbeiderpartiet.

      Når alt skal ut på anbud, bidrar det absolutt ikke til trygge jobber. Dårlig lønn og stor grad av usikkerhet for arbeidsfolk følger med på lasset. I tillegg til tjenestene som leveres blir dårlige, søppelskandalen i Oslo er sånn sett et skrekkeksempel.

      Slett
    2. Hei, må innrømme at den lurvete Ap-treenigheten ikke savnes av meg heller. De har vel hatt sin bartholomeusnatt nå, med forklaringer og bortforklaringer, og Mikke Mus-trynet Giske som posisjonerer seg med en stilling han knabber fra en annen.

      Han virker like tonedøv som Støre, en statsministerkandidat som ikke en gang kan ha fulgt med i avisene når han stod og belærte oss om stigende arbeidsledighet, mens den i virkeligheten hadde FALT det meste av året... Eller stolte han på at TILHØRERNE ikke leser avisen?

      Og så det samarbeidet han kunne tenke seg med Venstre! Verre parti finnes ikke for noen i et ansettelsesforhold.

      Høyre er i det minste verdikonservativt, og Frp har en tydelig sosial profil som en ser de pussige gangene når Frp og Rødt danner allianse. Men Venstre får meg bare til å tenke på TOUGH LOVE, det amerikanske uttrykket for at man gjør de fattige en tjeneste ved ikke å hjelpe dem, for da lærer de angivelig å greie seg selv.

      For min del kunne jeg gjerne tenkt meg litt "tough love" overfor rikfolk. Litt høyere skattesatser for de som har råd å betale! For de trenger vel litt lærdom de også.

      Mvh
      Borgeren

      Slett
    3. Det jeg savner, er en venstreside bestående av mennesker med normal arbeidserfaring og innsikt og forståelse for hva det vil si å ha et liv der ikke alt går på skinner.

      Ellers må jeg si at jeg synes den blåblå regjeringen er grusom, store skattelettelser til dem som har mest, tar fra dem som har minst, og i tillegg skal vi druknes i støy fra vannscootere og annen elendighet.

      Jeg er enig i at Venstre i dag må være det verst tenkelige partiet for vanlige arbeidstakere.

      Slett
    4. Jeg la merke til at politikere fra Rødt før valget tok til orde for å avskaffe vikarbyråer. Og det undrer meg at aldri de rødgrønne tok tak i dette, de 8 årene de satt ved makten.

      Før Nav-tiden fikk jeg flere ganger vikariater gjennom arbeidsformidlingen. For deg ville jo dette hatt enorm betydning. Du kunne meldt fra om dårlige forhold uten frykt for å bli «svartelistet».

      Tvert om var det oppdragsgiver som ville risikert «svartelisting». Arbeidsformidlingen kunne også sjekket at vikarene faktisk hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge og tatt eksamen i språket.

      Nå vet jeg ikke om Nav overhodet driver med arbeidsformidling? Sist jeg ble ringt opp om et vikariat, var i 2000, lenge før Nav-reformen.

      Vikariater var tidligere noe man drev med i en begrenset periode før man havnet i noe mer fast. Men virkeligheten har endret seg underveis, og jeg stusser på at ikke Ap har engasjert seg i dette.

      Tvert om synes jeg de stilte til valg med de samme kampsakene som høyresiden! Det gikk i helse og skole.

      Eneste forskjellen jeg noterte meg, var for og imot formueskatt. Og den vil jeg ikke ha tilbake! Ikke for at jeg er styrtrik, jeg er ikke det.

      Men leiligheten jeg bor i, er nå taksert til i overkant av to millioner = ligningsverdi en halv million. I oppgangene bortover bor det en del enker som jeg har skjønt er minstepensjonister.

      Likevel står de som formuende i ligningen: 500.000 kr, som skyldes leiligheten de har bodd i de siste 50-60 årene. Så vi delte en bekymring før valget: Hva om Ap vinner?

      For både de og jeg er «formuende» nå - bare fordi vi har tak over hodet. Nå forsikret riktignok Ap at kun de med en formue over 1,45 millioner skal betale.

      Men når prinsippet først er gjeninnført…? For 25 år siden lå grensen for formueskatt her i kommunen på 65.000 kr. Hva ville den ligget på etter gjeninnføring? Kommunal formueskatt for alt over 300.000 kr er nok ganske realistisk.

      Og da er det minst 200.000 kr som vi må betale formueskatt av, uten å ha stort å betale av. Da er det tryggere å stemme på Erna, selv om jeg har grunn til å tro at naboene mine tidligere var Ap-velgere.

      Ap har hevdet at de ikke fikk frem politikken sin tydelig nok i denne valgkampen. Tvert om, det var nettopp politikken deres som skremte velgerne vekk: En helt fraværende boligpolitikk som har tvunget verdien av boliger så høyt til værs at folk på minstepensjon nå teller som formuende.

      De hadde 8 år til å demonstrere hva de stod for. De kunne bygd boliger. De kunne vedtatt forbud mot privat arbeidsformidling. Dette kunne vært et annet land.

      Slett
    5. Nav driver ikke arbeidsformidling, dersom det hadde blitt gjort på en fornuftig måte, hadde det sikkert vært veldig positivt. Det er rart når man tenker på hvordan samtlige partier står hardt på arbeidslinja, men de tror visst at bare folk får lite nok penger og nok ubehageligheter med Nav, så kommer de seg på en eller annen måte i jobb. Når man ønsker hele folket i arbeid til de fyller hundre, så burde de hjelpe folk så langt det var mulig til å komme i jobb.

      Jeg synes formueskatt er greit, dersom det er dem med de virkelige formuene som må betale, leste nettopp at de aller rikeste blir stadig rikere. Vanlige mennesker burde slippe unna, arbeiderpartiets leder derimot har sikkert råd til å betale formueskatt.

      Det er vanlig å skylde på at man ikke har fått fram politikken sin tydelig nok, når det går dårlig. I stedet burde de kanskje tenke over hva som er feil med politikken deres. Jeg savner en venstreside som er der for vanlige mennesker og som ikke gjør livet enda vanskeligere for dem som har det vanskelig nok fra før, og hvor politikerne har erfaring fra vanlig arbeidsliv.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.