onsdag 5. april 2017

Every time they stab us in the back

For noen dager siden kom jeg over en musikkvideo der en amerikaner framfører en sang om Demokratene, teksten minte meg om mitt eget syn på norsk venstreside. They love to talk like they are friends of you and me and then every time they stab us in the back. Det er liksom litt gjenkjennelig. Om noen måneder er det valg, og jeg ønsker virkelig å bli kvitt den nåværende regjeringen. Da blir det som jeg har gjort de siste årene, jeg stemmer ikke noen, jeg stemmer mot noen. Og da må jeg gi en så effektiv motstemme som mulig. Det betyr vel at jeg må stemme Arbeiderpartiet, bare tanken gjør meg faktisk en smule kvalm. Et parti som mest av alt fortoner seg som en mellomting av en lekeplass for overklassen og et broilerklekkeri. Det er stusselig, for å si det på en pen måte. For å klare å stemme på valgdagen, tror jeg det er best at jeg ikke følger med på valgkampen, da den kan komme til å gjøre meg så kvalm at jeg ikke orker å gå og stemme.

Når jeg først nevner Arbeiderpartiet, for ganske lenge siden fikk jeg noen kommentarer her på bloggen som nevnte et intervju Niels Chr. Geelmuyden en gang gjorde med Gro Harlem Brundtland, der han skrev ned alt hun sa, helt ordrett. Jeg fant en nettside med en liten smakebit fra dette intervjuet. På spørsmål om hva hun trodde det kom av at norske kvinner ikke var særlig opptatt av det som den gang het EF, ikke kunne noe om det, og ikke ville at Norge skulle bli medlem, svarte hun som følger: - Ja, altså, først så har vi det at det er på den ene siden de områdene hvor folk faktisk nå engasjerer seg i diskusjonen, det er jo, dreier seg om EF. Det er faktisk av de temaene som folk også svarer at de er opptatt av. Så det er vel, jeg tror man må nyansere det du sier der med det. Og det gjelder både kvinner og menn, at de er opptatt av det på godt og vondt, og til dels for kvinners vedkommende enda mer, da med en skeptisk innfallsvinkel. Så det. Men den debatt vi har hatt i samfunnet i de siste fem årene, faktisk, og mer enn det, ja, fem årene, for det  var fra niogåtti, fire år, har jo blant annet dreiet seg om at noe det folk, det har vært mulig å oppvise engasjement på, har vært hva man mener om EF, spesielt hvis man er mot, altså engasjement mot EF har vært noe av det engasjement som har vært mobilisert, faktisk, og der har ikke kvinnene vært noe mindre engasjert enn menn i det. Så, men hvis vi går mere til kvinners større skepsis, jeg tror det må være det du er mest opptatt av, er det ikke det, altså, og da er det nok det fjerne og følelsen av at, ja, det er fjernt fra kvinners hverdag. Og de er opptatt av det nære, hverdagen, familien, altså barna. Og de er opptatt av å ta vare på de verdiene Norge har med et trygt velferdssamfunn, og med betydelige rettigheter og muligheter for kvinner. Jeg tror alt det der, det ligger der.

Den som måtte tro at man har begynt med mer klar og tydelig tale i Arbeiderpartiet, kan ta en kikk her. Arbeiderpartiets nåværende leder har blitt kalt en tåkefyrste, og det er vel ikke helt ufortjent. Han later også til å være glad i floskler, for noen år siden ga han ut en bok med tittelen «Å gjøre en forskjell». På den tiden dukket dette uttrykket opp overalt, eksempelvis kunne man omtrent ikke lese en jobbannonse den gang, uten at det var et krav om at den de søkte etter skulle gjøre en forskjell. I senere tid har det som kjent  ikke vært den ting som ikke har vært omtalt som elefanten i rommet. Da det var som verst, da det var så mange elefanter i rommet at man knapt så elefanten for bare elefanter, ventet jeg bare på at Jonas Gahr Støre skulle utgi en bok med tittelen «Elefanten i rommet». Det skjedde ikke, heldigvis, og siden det ser ut til å ha blitt litt lengre mellom elefantene i det siste, regner jeg med at det var en av mine pessimistiske antagelser som ikke slo til.

Jeg håper uansett på et regjeringsskifte til høsten, at det minste ondet vinner. 

5 kommentarer:

  1. Det legendariske intervjuet med Gro H.B. avslørte iallfall hva slags tullinger Ap (les: apepartiet) ser seg tjent med å velge til partiledere. Det er liksom så vanskelig å uttrykke seg. Ord og sånt, vettu.

    Med Ap ved roret vil nok tanken om søndagsåpne butikker være skrinlagt for godt, og det er mulig det blir feriepenger for arbeidsledige igjen også. Men ellers er de ganske konsekvente i å jatte etter høyresiden, enten det gjelder skole/utdannelse som merkesak eller uttrykk som "snillisme".

    Ellers? Ja, 15 milliarder mer i skatt, så klart. Der greide de jammen å uttrykke seg så vi forstod dem! Og det valgløftet klarer de nok å holde.

    Da får det heller bli Senterpartiet. Da får en iallfall sagt noe om kommunereformen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Man kan vel si at med Arbeiderpartiet i regjering øker ikke forskjellene fullt så fort som de gjør med den nåværende regjeringen, men øker gjør de uansett.

      Slett
    2. Det er litt opp og ned. Under de rødgrønne var jeg minstepensjonist. Angivelig hadde jeg ikke pensjonspoeng til annet.

      Under de blåblå fikk jeg plutselig uttelling for alle årene i arbeid. Skal si det utgjorde en forskjell.

      Riktignok må jeg nå skatte som om jeg tjente pengene på arbeid og ikke på trygd.

      Men det er da bare rett og rimelig? Jeg kan ikke si meg enig i at den som har en trygdeutbetaling på 20.000 kr i måneden, skal skatte mindre enn den som tjener samme summen på arbeid!

      Så her er jeg helt på linje med de blåblå.

      Slett
    3. Når det gjelder skatt, mener jeg det burde være lav skatt på all lav inntekt, uansett om det er lønn eller trygd.

      Slett
    4. Enig! Samtidig er det inntekten som bør skattlegges.

      Det er jo der du ser hva folk HAR å betale skatt av!

      Helt vanvittig å skattlegge matvarer. Så lenge man ønsker å holde seg i live, er man nødt til å kjøpe seg mat – uansett hvor fattig man er.

      Å fjerne merverdiavgiften (for et navn!) på mat resulterer bare i at butikkene øker utsalgsprisen.

      Men myndighetene kunne enkelt tatt grep, avskaffet mva på mat og satt maksimalpris på varene.

      Det er maksimalpris for barnehageplass. Skremmende da at man ikke har gjort det samme på mat.

      Man skal ikke reise langt for å se hvor dyr maten er i Norge – ikke rart det er milliarder å tjene for de som eier kjedebutikkene.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.