mandag 22. februar 2016

Den prekære virkeligheten

For en tid siden kom jeg over denne artikkelen i Dagsavisen. Ikke lystelig lesning, spesielt ikke for oss som har erfaring med å befinne seg i det omtalte prekariatet og har kjent på kroppen hvor slitsomt det er. Her beskrives prekariatet som en farlig klasse, nå er det vel også ganske farlig å tilhøre prekariatet. Det er jo ikke slik at en midlertidig jobb automatisk fører til fast jobb, veldig ofte fører det til flere midlertidige jobber og enda flere midlertidige jobber. Gjerne med perioder som arbeidsledig innimellom. Det igjen fører til stress, siden man ofte lever slik i årevis snakker vi da om langvarig stress. Den som lurer på hvordan det virker inn på helsen kan ta et søk på langvarig stress.

At det å leve med usikkerhet i år etter år ikke er sunt burde ikke være overraskende for noen, men for en del politikere, særlig i de nåværende regjeringspartiene, ser det ut til at dette er svært vanskelig å forstå. Kanskje noen av disse bortskjemte politikerne skulle vært kastet ut i en periode med slike jobber, fått en følelse med hvordan det er og støtt og stadig måtte gå inn på en ny arbeidsplass, der man ikke vet hva som møter en. For ikke å snakke om hvordan det er hele tiden å være jobbsøker, gå i enda et jobbintervju, gå hjem og lure på om du får jobben eller ikke. Oppleve hvordan det er å komme inn på en jobb der kanskje ikke kollegene dine er så veldig interessert i å sette deg inn i det du skal gjøre. Og nå du endelig har blitt noenlunde kjent med stedet er oppdraget slutt. Det kan hende det hadde gjort et og annet med virkelighetsforståelsen til velfødde politikere, og selvfølgelig skulle de vært nødt til å leve av de stort sett elendige lønningene som følger med slike jobber. Da hadde det nok blitt mange sutrende politikere som hadde klaget sin nød, i motsetning til oss andre hadde de høyst sannsynlig fått lov å sutre høylytt i diverse tv-programmer i beste sendetid.

Midlertidige jobber har virkninger som ingen egentlig ønsker seg. Som allerede nevnt er ikke stresset det medfører bra for helsen. Noe som kan føre til sykefravær, og det vil man jo ikke ha noe av. En annen ting er at man hører støtt og stadig at arbeidsgiver skal tilrettelegge for at folk lettere kan jobbe selv om de er syke. Så kan man jo tenke seg hvor interessert en arbeidsgiver er i å tilrettelegge for en midlertidig ansatt. Når man har midlertidige jobber er det også lett å bli arbeidsledig og man kan fort opparbeide seg hull på cv-en. Noe som igjen gjør det vanskeligere å få jobb, her må jeg nok en gang presisere at det er vanskelig å få selv kortvarige oppdrag om man har hull på cv-en. Dette vet jeg dessverre av erfaring. Og når man da har jobbet i diverse mer og mindre kortvarige jobber gjennom mange år, så blir man etter hvert eldre og man skal helst være ung om man skal være attraktiv arbeidskraft. Jeg vet om et tilfelle der femtiåring med en imponerende cv hadde problemer med å få jobb på grunn av alder. Som arbeidsledig gikk jeg en gang på kurs sammen med en mann i sekstiårsalderen, også med en god cv, som hadde prøvd diverse vikarbyråer uten å få napp.

Politikernes drøm om hele folket i arbeid til de er hundre, blir nok vanskelig med mange i midlertidige jobber. Å komme tilbake til arbeidslivet etter alvorlig sykdom tror jeg også vil være vanskelig, jeg vet jo at vikarbyråer er veldig redde for folk som feiler et eller annet. Når du tilhører prekariatet er du avhengig av at du hele tiden skal være attraktiv på arbeidsmarkedet, de fleste mennesker har perioder i livet hvor det av forskjellige grunner ikke skinner av dem.

Jeg vil ta med noe annet som kanskje er litt på siden, men som jeg tror flere enn meg har opplevd. Når du sliter med usikkerhet og vanskeligheter med jobb i årevis kan det også ha en negativ innvirkning på forholdet til andre mennesker. Her gjelder regelen at om egen framgang er bra, er andres motgang heller ikke å forakte. Man kan bli en som andre ser ned på og hevder seg på bekostning av. Det kan gi seg uttrykk i belæring, nedlatende kommentarer og annet som ikke er hyggelig å oppleve. Det kan være svært belastende, nok en gang snakker jeg dessverre av egen erfaring.

Med økende arbeidsledighet og større adgang til midlertidige ansettelser er det dessverre mange som kommer til å oppleve samme usikkerhet som jeg og andre har gjort. Bortsett dem som klart og tydelig uttaler at de ønsker en slik utvikling, og som har makt til å gjøre noe med det, unner jeg ingen å oppleve det. Jeg har befunnet meg i prekariatet lenge før jeg hadde hørt ordet, sånn sett kan jeg si at jeg har ligget i forkant av utviklingen, om det skulle være noen trøst.


13 kommentarer:

  1. Interessant det du skriver om prekariatet. Har faktisk ikke sett ordet brukt andre steder enn i bloggen din, men fenomenet må jo ha et navn.

    Jeg synes ikke NOEN skal ha et levebrød av å drive med politikk før de kan dokumentere 15 år som vanlige samfunnsborgere, det vil si at de må ha forsørget seg ved arbeid eller greid seg på studielån eller Nav-ytelser.

    Da vil de aller fleste ha grundig erfaring med realitetene som møter vanlige borgere, og vi ville blitt spart for mange dumme utspill.

    Helt greit at ungdom har en stemme i politikken, men betalte verv SKAL være reservert for de med dokumentasjon på 15 års selvforsørgelse – med fratrekk for tid med betalte verv innen politikk.

    Da blir det dårlige utsikter for små broilere som lønnes for å bære dokumenter rundt for statsråder, hviske dem ting i øret og teste ut hvor smiskingen lønner seg best. De må finne seg andre jobber om de skal gjøre seg noe håp om en fremtid innen politikken.

    Det er absolutt ikke «litt på siden», det du skriver om at arbeidsledighet som en sperre i sosial omgang. Jeg synes derfor den voksende arbeidsledigheten er særdeles positiv.

    Det vil normalisere arbeidsledighet, og få folk til å tenke seg mer om, siden det dreier seg om noe de selv kommer ut for.

    Den utspørringen om hva folk «driver med» (som om de satt i en båt uten årer) er både taktløs og merkelig. Når folk endelig har fri, skal de da slippe å snakke om det eventuelle arbeidet sitt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er neppe mange av dagens toppolitikere som har erfaring fra vanlig arbeidsliv. Det er tydelig at de lever i en helt annen virkelighet enn oss vanlige dødelige, det er mange virkelighetsfjerne uttalelser fra den kanten. Men så lenge de ikke innser problemet selv, og det kommer de aldri til å gjøre, kommer det ikke til å bli gjort noe med.

      Slett
  2. Dette er så spot on som det kan få blitt. Jeg har over 10 års erfaring med prekariatet og alt det medfører...belæring og nedlatende kommentarer også. Nå har jeg imidlertid fått en fast deltidsstilling i et yrke som jeg egentlig aldri hadde trodd jeg kunne ha, men foreløbig fungerer det i alle fall. Jeg tror også jeg nå kommer til å kutte ut NAV, selv om stillingsprosenten min tilsier at jeg fortsatt har krav på ledighetstrygd - det er bare det at jeg orker faktisk ikke mer NAV nå! Orker ikke mere angsten om å bli innkalt til møte når som helst, kanskje tvunget til å flytte, sendt på nok et idiotisk tenk positivt kurs osv. Kan jeg klare meg på det jeg tjener nå skal jeg pinadø gjøre det!! Jeg håper på en annen jobb etterhvert, men inntil videre tror jeg at dette er slutten på prekariatet for min del en stund. Forhåpentligvis. Prekariatet har stjålet nok år fra mitt liv........

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo bra at du har fått fast jobb, men synd det ikke er fulltid. Skjønner uansett godt at du har lyst til å kutte ut NAV. I de periodene jeg har hatt med dem har jeg hatt skikkelig postkasseangst. Like lettet hver dag jeg har hentet posten og det ikke har vært noe fra NAV, men det kan jo være noe i morgen...

      Slett
  3. Først må jeg få gratulere deg med å ha kommet i en posisjon der du kan velge å velge vekk Nav!

    Et privilegert utgangspunkt. Samtidig er det helt tragisk at folk i noe som kaller seg et rettssamfunn, foretrekker å velge vekk rettigheter de har etter loven, og betaler inn skatt for å finansiere – fordi de ansatte som forvalter dette, er så ubehagelige å komme ut for.

    En bekjent av meg meldte seg som arbeidssøker og fikk et truende brev om tap av stønad om han ikke møtte opp til et kurs om å skrive jobbsøknader.

    Hvilken «stønad»? Nav var utmerket kjent med at han ikke fikk noe, siden han ikke hadde rukket å tjene seg opp rettigheter - men true skal de, nærmest som en ryggmargsrefleks.

    Nav var også utmerket kjent med at mannen hadde hovedfag i informatikk, slik at det i utgangspunktet var meningsløst å kurse ham i skriving av jobbsøknader. Han kunne langt mer om dette enn kurslederen.

    Men alt dreier seg om at folk ikke skal tro de er noe, kan noe, har rett til noe – skjult bak valgspråket «Vi gir mennesker muligheter».

    Han kuttet kontakten med dette destruktive systemet og klarte å finne seg arbeid på egen hånd. Men det motiverer ikke akkurat til å betale skatt, at det sikkerhetsnettet du liksom betaler inn til, vil svikte deg og kjøre deg ned det øyeblikket du trenger at det er der.

    SvarSlett
    Svar
    1. De evinnelige truslene til NAV er helt grusomme. Husker til og med da jeg fikk datakurs gjennom dem for mange år siden, det var mens det var Aetat, men true kunne de den gang og. Til og med i brevet om at jeg var kommet inn på kurs var det noen alvorlige trusler, jeg husker ikke helt hva de gikk ut på akkurat nå, men husker jeg tenkte at hva i all verden er det jeg kan foreta meg i forbindelse med et kurs som skulle tilsi en sånn straffereaksjon.

      Jeg har også hørt om folk som har blitt sendt på kurs de absolutt ikke har hatt behov for. Det skal ikke mye til å ha mer kunnskap enn dem som underviser på kursene til NAV. Da jeg gikk kurs på den grusomme reaktorskolen, hadde vi to forskjellige jobbsøklærere, ingen av dem forsto at det var et problem for meg at jeg hadde hull på cv-en. Bare den var fint satt opp, var alt bra.

      Slett
    2. Nav har trusselbrev for enhver anledning! :-) 

      I 2012 ble jeg fast ansatt i kommunen. Det kom raskt brev fra Nav.

      Der ble min faste ansettelse i kommunen beskrevet som "et midlertidig tiltak for å bedre din situasjon i arbeidsmarkedet", og "vedtaket oppheves hvis du tildeles annet tiltak" som "anses bedre egnet".

      Jeg kontaktet administrasjonen i kommunen min. De var helt ukjent med at en ansettelse kunne bli oppfattet av Nav som "et midlertidig tiltak" som Nav har rett til å omgjøre/oppheve.

      Jeg lønnes av kommunen, og en eventuell oppsigelse av meg skal komme derfra, ut fra tjenestemannslovens § 9 med "saklig grunn" i mine "forhold".

      Egentlig kunne jeg gitt blaffen i dette "vedtaket", som jeg ikke trengte å forholde meg til. Men Nav selv godtar ikke den minste glipp eller tabbe fra folk som mottar ytelser.

      Da skal ikke Navs ansatte ha lov å fatte helt fiktive vedtak som rene maktdemonstrasjoner.

      Så jeg sendte skriftlig klage, der jeg påpekte det urimelige i at Navs ansatte ikke har peiling på lovverket de forvalter, og dermed ikke peiling på jobben de betales for å gjøre.

      Faktisk er dette en skandale. Jeg mener helt seriøst at Nav-reformen hører til blant de aller verste overgrepene den norske befolkningen har blitt utsatt for etter krigen.

      Regjeringen ble advart fra alle hold, men neida, dette skulle tynes igjennom. Av personer som var valgt inn av befolkningen - som dette har gått ut over - mens de selv er beskyttet av særordninger de også sørget for å få igjennom.

      Slett
    3. En hårreisende historie, burde vel blitt sjokkert, men tror jeg er ferdigsjokkert når det gjelder NAV.

      Dersom maktmenneskene sto i fare for å smake NAV-pisken selv, hadde det nok blitt andre bestemmelser.

      Slett
    4. Ja, jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste vedtaket første gang i 2012. Jeg blir fremdeles uvel bare jeg hører ordene "vedtak" og "tiltak".

      Nav-ansatte klager over hvor mye de har å gjøre. Ikke rart det blir travelt når de sitter og fatter "vedtak" om folks arbeidsforhold i andre etater!

      I brevet ble jeg også truet med at det var "pliktig fremmøte på tiltaket" (min faste ansettelse), og at "ved manglende fremmøte" ville jeg "bli trukket i stønaden", eller Nav kunne velge "å avslutte den".

      Mitt eventuelle fravær er selvsagt en sak mellom meg og arbeidsgiver, og jeg ville eventuelt bli trukket i lønnen - det er hverken snakk om "stønad" eller noe trekk som Nav kan foreta.

      En venninne av meg er lektor med fast ansettelse. Også hun kom ut for Nav da hun ble langtidssykmeldt og gikk over på arbeidsavklaring.

      En dag kom en lengre rapport i posten, utarbeidet av en Nav-ansatt, som konkluderte med at min venninne kunne søke på lærerjobber.

      Nav var utmerket klar over at hun har fast stilling som lektor, og at hun fikk AAP fordi hun var sykmeldt – ikke fordi hun var arbeidsledig.

      Latterlig, men også opprørende. Der sitter folk med god lønn fra skattebetalerne, og utarbeider rene tullerapporter. Hva med å hjelpe de som faktisk søker arbeid?

      Da venninnen min gikk tilbake i jobb, fikk hun et brev fra Nav der "vi beklager at vi ikke har funnet noe arbeid til deg".

      Nei, hadde noen bedt om det da?

      Dette er regulær galskap. Like etter leste jeg en kronikk av en forsker, fast ansatt ved universitetet.

      Hun var langtidssykmeldt for kreft og trodde ikke sine egne øyne da Nav sendte en lengre rapport om arbeid hun kunne søke på.

      Her sitter Nav med alle opplysninger om at folk sliter med langvarig sykdom, og så skal de ha dem til å søke på jobber når de allerede har et arbeid de er sykmeldt fra!

      Nav skal forholde seg til loven og dens forskrifter, og ingen steder står det noe om at Nav-ansatte skal bruke tiden til å utrede jobbmulighetene for folk som allerede er i arbeid.

      Dessverre har Navs saksbehandlere fått stor frihet i møtet med de trygdede ("skjønn"). Det resulterer i idiotskap som dette, som var helt ukjent i gamle trygdeetaten.

      Sykmeldte er en annen kategori enn arbeidsledige. Skulle tro at det sier seg selv, men ikke for folk i Nav.

      Slett
    5. Hadde andre dødelige rotet og surret så mye på jobb som dette så hadde det vært på hode og ræva ut!!!

      Slett
    6. Jeg har sett folk har blitt kastet ut fra jobben med umiddelbar virkning for langt mindre alvorlige ting enn dette. Sånn er det når man bare er vikar.

      Jeg snakket en gang med en frisør som hadde flere frisørsalonger, akkurat da hadde hun to ansatte ute i svangerskapspermisjon. Og hun kunne fortelle at de hadde masse problemer med NAV for å få de pengene de faktisk hadde krav på.

      En konsulent i et vikarbyrå jeg jobbet for hadde fått et brev fra NAV som egentlig var til en mann og inneholdt informasjon om vedkommende det ikke var veldig greit at ble sendt til andre. Jeg har hatt ansvar for å sende ut post på jobber jeg har hatt, det å sende post riktig er liksom ikke så veldig vanskelig.

      Slett
  4. Det vil jo vise seg om jeg virkelig kan velge dem vekk da......om jeg klarer meg på lønna. Men jeg skal i alle fall gjøre et forsøk. Heller slite med lite penger uten NAV enn med NAV for å si det sånn....

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har inntrykk av at for de aller fleste er NAV aller siste utvei, man gjør nesten hva som helst for å slippe unna. I motsetning til det politikerne later til å tro.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.