lørdag 30. januar 2016

Vaskehjelpdebatten

Klassekampen hadde for noen dager siden en artikkel om lederne i de tre tenketankene Civita, Agenda og Manifest som samtlige holder seg med vaskehjelp.  I etterkant har det oppstått en debatt om det å ha hjelp til å vaske eget hus. Mange, også på venstresiden, mener det moraliseres over at folk benytter seg av vaskehjelp. Kanskje det kan være greit at også de velfødde får føle litt på hvordan det er å bli moralisert over. Vanligvis er det jo de som moraliserer over andre, man moraliserer over sykefravær, over at folk ikke greier å stå i jobb, som det så fint heter, til de når pensjonsalder og man moraliserer også over kvinner som i en periode velger å jobbe deltid. Det siste er noe enkelte arbeidsfolk gjør i et forsøk på å få livet sitt til å gå i hop. Da er det ofte snakk om kvinner i tunge og lavtlønte yrker der man stort sett ikke greier å holde ut til man skal gå av med pensjon. Jeg vet om tilfeller der godt voksne kvinner har valgt å jobbe deltid fordi de etter mange år i hardt arbeid er for slitne til å jobbe fulltid. Da er det de som tar støyten for at mange jobber er for harde til at man kan holde ut med dem gjennom et helt arbeidsliv. Når andre moraliserer over slike valg, må det være relevant å spørre den aktuelle moralist om vedkommende har vaskehjelp, det har faktisk noe med saken å gjøre.

For det er jo dem som har de tyngste jobbene som først og fremst hadde trengt vaskehjelp, men de har selvfølgelig ikke råd til det. Mange lavtlønte har i tillegg til hardt arbeid også ugreie arbeidstider, jeg har selv hatt skiftarbeid og da blir det veldig lite fritid, men likevel må man bruke av den lille fritiden man har til å gjøre rent hjemme. Det virker ikke som om de som holder seg med vaskehjelp forstår hvor privilegerte de er, men de mindre privilegerte legger merke til det. Det øker neppe respekten for det man kan oppfatte som eliten. Bruk av vaskehjelp øker nok heller ikke den samme elitens forståelse for hvordan vanlige arbeidsfolks hverdag er, og den er ikke særlig stor i utgangspunktet, kan man vel trygt si.
Det har vært sagt at man moraliserer over tenketankledernes bruk av vaskehjelp fordi de er kvinner. Selvfølgelig bør man i likestillingens navn også moralisere over menn med vaskehjelp, det er nok mange oppblåste og selvgode menn som hadde hatt godt av noen timer i selskap med skurebøtta. Vasking kan nemlig ha den effekten at det får egoet til å krympe litt, sånn sett er det nok mange, både menn og kvinner, fra de velbemidlede klasser som hadde hatt godt av en skikkelig rundvask. Siden jeg har hatt vaskejobber, riktignok ikke i hjemmene til folk, har jeg sett at de som har slike jobber allerede har så lite utviklede egoer at det ikke er særlig mye å krympe. Av erfaring vet jeg at det å gjøre rent hele dagen er veldig tungt, arbeidet er svært ensformig og sliter virkelig på kroppen. Selv om jeg har hatt andre jobber som har vært omtrent like tunge, så ville jeg foretrekke det framfor å vaske, vasking er rett og slett forferdelig trist arbeid. Og jeg har sett eksempler på at de som har slikt arbeid fast kan bli ganske triste selv også, som vaskejobben jeg en gang hadde der kollegene mine stort sett var helt apatiske. Når de en sjelden gang sa noe, var det stort sett om senebetennelser og annen elendighet jobben hadde påført dem.

Da jeg vokste opp var det slik at når man kom opp i en viss alder måtte man selv holde rommet sitt rent og ryddig. Det var et steg på veien til å bli et voksent og selvstendig menneske. Noe som førte til at det ble forskjell på det å vaske sin egen møkk og det å kjøpe andre typer tjenester. Som det for meg er forskjell å gå til frisøren og å holde meg selv ren og i orden ellers. Så kan man jo lure på om bruk av vaskehjelp er det første steget på veien mot et samfunn der vi får grupper som knapt er i stand til å kle på seg selv.
Det er neppe noen som mener at vi skal ha forbud mot å kjøpe vaskehjelp. Men de som tilhører venstresiden og benytter seg av slikt, bør være bevisst på den store forskjellen det blir på dem og vanlige arbeidsfolk, og at det fører til at de får tilsvarende liten forståelse for hvor slitsomt mange har det i hverdagen sin. Disse kan med stort hell tenke seg om både en, to og flere ganger neste gang de skal til med den evinnelige moraliseringen over alt dette man har det med å moralisere over når det gjelder slitne arbeidsfolk.

 


2 kommentarer:

  1. Kunne ikke sagt det bedre selv!

    Forbud mot å kjøpe vaskehjelp til private hjem blir jo nokså rart. Da stilles renholderens arbeid på linje med seksuelle tjenester, som det heller ikke er lov å kjøpe. Og hva skal eldre og uføre da gjøre? Det er jo ikke luksus vi snakker om, når noen må betale andre for det renholdet de ikke makter selv.

    En venninne av meg fikk ryggprolaps da hun var tyve, og har aldri blitt helt bra igjen. Faktisk fikk hun tilkjent hjemmehjelp fra kommunen - to timer hver 14. dag. Ikke rare renholdet i det hjemmet da!

    Stjernesummer kostet det også, og det verste var at hun fikk tilsendt regning også for dager da renholderen ikke hadde vært der. Umulig å komme frem på telefon, i stedet måtte hun rundt til hun fant et kontor der hun fikk forklart situasjonen. Men det var ikke så enkelt å få ordnet, og hun var bare lettet over å si opp hele avtalen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er klart at noen trenger vaskehjelp av helsemessige årsaker. Det blir litt annerledes enn dem som ikke vasker selv fordi de synes andre ting er morsommere.

      Når det gjelder hjemmehjelp så tror jeg nesten det kan være like greit å betale noen for å gjøre jobben. Her på disse kanter mener jeg at folk får ca. en time hver tredje uke, det brukes vel så mye penger på å flytte papirer at det ikke blir så mye igjen til å hjelpe dem som trenger det.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.