lørdag 7. november 2015

Tre dikt av Hans Børli

En kveld jeg satt og kikket litt rundt på nettet, kom jeg over en side med dikt av Hans Børli. Jeg ble sittende å lese, det var godt å lese noe som var annerledes enn det meste man kommer over for tiden. Det første diktet jeg leste var Rådyret. Det traff meg, jeg har vært mye ute i skogen gjennom årene og det er noe i dette diktet jeg gjenkjenner. Det jeg har følt, men selv ikke ville klart å sette ord på, når jeg har vært så heldig å møte noen av skogens beboere.

RÅDYRET

Denne dagen
 vil jeg bevare i hjertet
 som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien
 i dagningens første time.
 Et rådyr
 så levende vakkert
 så levende ungt
 som hadde det hoppet ned fra
 den lave morgenstjerna i øst.
 
Dette møtet gjorde hele dagen edel.
 En skjør villdyr-ynde
 la et lys av åpenbaring
 over mitt grove dagsverk.
 Hendene ante
 den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis
 fylt av ansvar. Fordi
 skjønnheten hadde sett meg
 med de mildeste øyne i skogen.
 
Et annet dikt jeg leste og som må sies å passe inn på denne bloggen, var Arbeideren taler om revolusjon. Jeg skal ikke si noe mer om det, da det skulle tale godt for seg selv.

ARBEIDEREN TALER OM REVOLUSJON

Arbeidernes revolusjon -? Tja ...
I allfall ingen store greier
med Marx og Engels og
 Vladimir Iljitsj Uljanov. Nei, en vannmakt
 med skum i munnvikene: Skriket
 av smerte og hjelpeløst raseri
 da sagmesteren skar av seg høgre handa
 på et mangelfullt sikret sirkelblad.
 Eller den rustne forbannelsen
 der gruvearbeideren på vei til nattskiftet
 spytter i snøen og så at
 det var rødt i spyttet ...

Små små ting. Bloddrypp
 fra nebbet til en snarefanget fugl.
 Ingenting å skrive om.
 
De store revolusjoner, -sier du
 og blar opp bøkene for meg:
 Leningrad 1917, Vinteren ved Teruel,
 Blodhøsten i Paris,
 Manchudynastiets fall ... Nei!
 det var ikke "arbeideren" det hele gjaldt.
 
Arbeidernes drøm, ser du,
 er en liten og lavmælt drøm
- en stillhet nær jorda.
 Derfor kom den aldri med
 blant tesene på revolusjonsmanifestene
 hvor papirordene skreik som gjeldgriser.

Vår egen jordiske drøm: Arbeid
 som evig skapelse mellom våre hender,
 det lille huset, frihet
 fra armod og grå bekymring
 et elsket menneskes pust på ruten ...
 
Ikke mer.
 Ingen flammende paroler i rødt
 over hodene på tribunalet.

Boklærde løftemakere
 kledde denne drømmen i store og fagre ord
 slik at vi knapt nok kjente den igjen.
 Fôret med fint teoretisk prek
 sloss vi
 - og tapte.

Døde ved nakkeskudd
 knelende i støvet.
 Ble malt til kjøttdeig
 under beltemerking på brølende tanks.
 Eller vi seiret,
 bar pampene til maktens tinder
 og vendte hjem til en hverdag hvor
 Sibir ventet den ulydige.

Hva gjør det for forskjell
 om tsaren heter Nicolay
 eller Josef ...?

Vi står på dørken, kamerater.
 Og kommer sidemannen din så sant
 et trinn høgere på stigen enn du,
 så spytter han i hodet på deg.
 Jeg vet det. Jeg har selv gått
 i tredemøllen i 40 år. Og der
 kommer noen alltid til å gå.
 
For skal vår verden bestå,
 må bøyde rygger danne fundamentet
 som bærer den stolte maktpyramiden
 av fusk og faenskap.
 
Det siste diktet, Kaktus som lagrer vann, er ikke et av diktene jeg leste den kvelden. Det har jeg hatt lagret på pc-en siden jeg kom over det et eller annet sted for flere år siden. Det traff så til de grader at jeg bare var nødt til å ta vare på det.

KAKTUS SOM LAGRER VANN (Til en etiker)

Det er lett nok å slå om seg
med etiske imperativer:
- Du skal... Du må... Jeg vil...
når fortvilelsen aldri har brent margen ut av knoklene i deg.

Kom igjen når du har
krysset Den store saltørken
uten drikkevann,
uten sko på føttene, uten
tårer i din brennende nød.

Kom igjen når
du står på den andre siden
og vet
hvor i ørkenen
de kaktus gror
som lagrer vann.




6 kommentarer:

  1. Takk for fine dikt som jeg også har delt med andre! "Rådyret" minner meg om en gang jeg gikk av bussen på Eydehavn. En hjort - eller råbukk? - kom ut fra skogen ved siden av, men ble urolig av støyen fra bussen på endestoppet, danset på stedet en liten stund og tok deretter et SVEV inn i skogen igjen. Han regelrett HANG i luften i flere sekunder foran øynene mine - og så var han vekk, som oppslukt av trær og busker.

    Det kjentes mer som et syn enn som virkelighet...

    Her er et dikt av Georg Johannesen:

    ADVARSEL

    Uten å se deg lenger,
    skjønner jeg alt du gjør.
    Jeg vet mer enn speilet
    vet bak din låste dør.

    Kom ikke nær i natten.
    Blomster, skåret med kniv
    settes i diktets vase.
    Kom ikke nær mitt liv.


    SvarSlett
    Svar
    1. Takk til deg også for fint dikt.
      Jeg husker ikke hvor gammel jeg var første gangen jeg ble berørt av et dikt, kanskje ca. 10 år. Det var et program på tv der Andre Bjerke leste sin gjendiktning av Kiplings If. Det gjorde virkelig inntrykk.

      Slett
  2. Dette diktet er litt manisk, men det kan jo være tiltrengt på en mørk, regntung morgen! Det er oversatt fra dansk.

    MORGENHYMNE av Benny Andersen

    I dag skal det leves, folkens!
    Vi er allerede i gang
    startet tidlig i morges
    vann i ansiktet
    kaffe i halsen
    en rask krangel
    og litt morgenavis.
    Vi mangler stadig latteren
    arbeidet
    kjærligheten
    og et par måltider til
    så fyr opp, folkens!
    Nye idéer mottas gjerne
    Hva med uten forklaring
    å gi grønnsakshandleren et kyss
    eller ta frakken omvendt på
    Det skal merkes at vi lever!
    Musikk må det til
    og blomster til alle
    hvem vet, kanskje en enkelt banan
    Øs hele din sjel og oppfinnsomhet ut
    hold kroppen i gang så den damper
    thi heller dampe enn støve
    Skriv tredve brev og plant et tre
    etterlign et par fuglestemmer
    tillegg din kone en fryktelig last
    og tilgi henne på stedet
    det er alt sammen tegn på liv
    Ennå er dagen spe
    du kan rekke en masse
    før du segner livstrett omkull
    Bruk store ord i massevis
    overdriv for en gangs skyld:
    Thi kjennes for rett:
    Du er dømt til at leve!
    Du må ikke kassere din skjebne
    ta den tvert imot på deg
    Fyll den ut
    som din hud!
    Bit livet i låret
    Finn fremtiden frem
    Hiv ut planer og visdomsord
    for i dag skal det søren meg leves!

    SvarSlett
    Svar
    1. En meget energisk dikt, kanskje det man trenger på en grå og tung dag.

      Slett
  3. MÅLINGER av Hilchen Sommerschild: "Såre sinn", Oslo 1999.

    Hvis du er glad i målinger,
    så kan du måle neser.
    Den er litt lang på svenskene
    og kort på en kineser.
    Men vil du prøve målinger
    på gleden i et sinn,
    så får du ikke gjort det,
    for du slipper ikke inn.

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.