Noe jeg derimot har gjort en del i det siste er å ta bilder.
Jeg kjøpte et systemkamera sist vinter og det har blitt mye brukt. Jeg er ikke
særlig god til å ta bilder, men takket være Photoshop kan jeg rette opp de
verste feilene. Moro er det og høsten er etter min mening den beste tiden for
fotografering. Så inntil jeg får samlet tankene og forhåpentligvis greier å
skrive noe mer eller mindre meningsfullt, her er noen høstbilder.
lørdag 21. november 2015
Høstbilder
Jeg tror jeg får starte med å si at det er lenge siden sist
jeg har blogget. Husker jeg rett er det ikke første gang jeg har begynt en ny
post med å si akkurat det. Det har vært lite skriving, det er ikke alltid
konsentrasjonsevnen er på topp. Det har vært mye å tenke på de siste årene og
det har liksom ikke vært særlig artige greier, for å si det sånn.
lørdag 7. november 2015
Tre dikt av Hans Børli
En kveld jeg satt og kikket litt rundt på nettet, kom jeg
over en side med dikt av Hans Børli. Jeg ble sittende å lese, det var godt å
lese noe som var annerledes enn det meste man kommer over for tiden. Det første
diktet jeg leste var Rådyret. Det traff
meg, jeg har vært mye ute i skogen gjennom årene og det er noe i dette diktet
jeg gjenkjenner. Det jeg har følt, men selv ikke ville klart å sette ord på,
når jeg har vært så heldig å møte noen av skogens beboere.
RÅDYRET
som en ting av kostbarhet.
Et rådyr
så levende vakkert
så levende ungt
som hadde det hoppet ned fra
den lave morgenstjerna i øst.
la et lys av åpenbaring
over mitt grove dagsverk.
Hendene ante
den uforløste sangen i alle ting.
skjønnheten hadde sett meg
med de mildeste øyne i skogen.
med Marx og Engels og
Vladimir Iljitsj Uljanov. Nei, en vannmakt
med skum i munnvikene: Skriket
av smerte og hjelpeløst raseri
da sagmesteren skar av seg høgre handa
på et mangelfullt sikret sirkelblad.
Eller den rustne forbannelsen
der gruvearbeideren på vei til nattskiftet
spytter i snøen og så at
det var rødt i spyttet ...
Ingenting å skrive om.
Leningrad 1917, Vinteren ved Teruel,
Blodhøsten i Paris,
Manchudynastiets fall ... Nei!
det var ikke "arbeideren" det hele gjaldt.
- en stillhet nær jorda.
Derfor kom den aldri med
blant tesene på revolusjonsmanifestene
hvor papirordene skreik som gjeldgriser.
det lille huset, frihet
fra armod og grå bekymring
et elsket menneskes pust på ruten ...
over hodene på tribunalet.
slik at vi knapt nok kjente den igjen.
Fôret med fint teoretisk prek
sloss vi
- og tapte.
Ble malt til kjøttdeig
under beltemerking på brølende tanks.
Eller vi seiret,
bar pampene til maktens tinder
og vendte hjem til en hverdag hvor
Sibir ventet den ulydige.
eller Josef ...?
et trinn høgere på stigen enn du,
så spytter han i hodet på deg.
Jeg vet det. Jeg har selv gått
i tredemøllen i 40 år. Og der
kommer noen alltid til å gå.
som bærer den stolte maktpyramiden
av fusk og faenskap.
- Du skal... Du må... Jeg vil...
når fortvilelsen aldri har brent margen ut av knoklene i deg.
uten drikkevann,
uten sko på føttene, uten
tårer i din brennende nød.
og vet
hvor i ørkenen
de kaktus gror
som lagrer vann.
RÅDYRET
Denne dagen
vil jeg bevare i
hjertetsom en ting av kostbarhet.
Jeg møtte et dyr på stien
i dagningens
første time.Et rådyr
så levende vakkert
så levende ungt
som hadde det hoppet ned fra
den lave morgenstjerna i øst.
Dette møtet gjorde hele dagen edel.
En skjør
villdyr-yndela et lys av åpenbaring
over mitt grove dagsverk.
Hendene ante
den uforløste sangen i alle ting.
Jeg følte meg på underlig vis
fylt av ansvar.
Fordiskjønnheten hadde sett meg
med de mildeste øyne i skogen.
Et annet dikt jeg leste og som må sies å passe inn på denne
bloggen, var Arbeideren taler om revolusjon. Jeg skal ikke si noe mer
om det, da det skulle tale godt for seg selv.
ARBEIDEREN TALER OM REVOLUSJON
Arbeidernes revolusjon -? Tja
...
I allfall ingen store greiermed Marx og Engels og
Vladimir Iljitsj Uljanov. Nei, en vannmakt
med skum i munnvikene: Skriket
av smerte og hjelpeløst raseri
da sagmesteren skar av seg høgre handa
på et mangelfullt sikret sirkelblad.
Eller den rustne forbannelsen
der gruvearbeideren på vei til nattskiftet
spytter i snøen og så at
det var rødt i spyttet ...
Små små ting. Bloddrypp
fra nebbet til en
snarefanget fugl.Ingenting å skrive om.
De store revolusjoner, -sier du
og blar opp bøkene
for meg:Leningrad 1917, Vinteren ved Teruel,
Blodhøsten i Paris,
Manchudynastiets fall ... Nei!
det var ikke "arbeideren" det hele gjaldt.
Arbeidernes drøm, ser du,
er en liten og
lavmælt drøm- en stillhet nær jorda.
Derfor kom den aldri med
blant tesene på revolusjonsmanifestene
hvor papirordene skreik som gjeldgriser.
Vår egen jordiske drøm: Arbeid
som evig skapelse
mellom våre hender,det lille huset, frihet
fra armod og grå bekymring
et elsket menneskes pust på ruten ...
Ikke mer.
Ingen flammende
paroler i rødtover hodene på tribunalet.
Boklærde løftemakere
kledde denne
drømmen i store og fagre ordslik at vi knapt nok kjente den igjen.
Fôret med fint teoretisk prek
sloss vi
- og tapte.
Døde ved nakkeskudd
knelende i støvet.Ble malt til kjøttdeig
under beltemerking på brølende tanks.
Eller vi seiret,
bar pampene til maktens tinder
og vendte hjem til en hverdag hvor
Sibir ventet den ulydige.
Hva gjør det for forskjell
om tsaren heter
Nicolayeller Josef ...?
Vi står på dørken, kamerater.
Og kommer
sidemannen din så santet trinn høgere på stigen enn du,
så spytter han i hodet på deg.
Jeg vet det. Jeg har selv gått
i tredemøllen i 40 år. Og der
kommer noen alltid til å gå.
For skal vår verden bestå,
må bøyde rygger
danne fundamentetsom bærer den stolte maktpyramiden
av fusk og faenskap.
Det siste diktet, Kaktus
som lagrer vann, er ikke et av diktene jeg leste den kvelden. Det har jeg
hatt lagret på pc-en siden jeg kom over det et eller annet sted for flere år
siden. Det traff så til de grader at jeg bare var nødt til å ta vare på det.
KAKTUS SOM LAGRER VANN (Til en etiker)
Det er lett nok å slå om seg
med etiske imperativer: - Du skal... Du må... Jeg vil...
når fortvilelsen aldri har brent margen ut av knoklene i deg.
Kom igjen når du har
krysset Den store saltørken uten drikkevann,
uten sko på føttene, uten
tårer i din brennende nød.
Kom igjen når
du står på den andre siden og vet
hvor i ørkenen
de kaktus gror
som lagrer vann.
fredag 6. november 2015
Litt om politisk ukorrekte vitser
Noe av det dummeste jeg leste i uka som nå snart er over må
være følgende: «Vet du hva som er
forskjell på en afrikaner og en bøtte med dritt? Bøtta.» Når du forteller denne
(upassende) vitsen til nordmenn, ler de ikke. De tør ikke. Den
politisk-korrekte tvangstrøyen de har på seg er for trang. Dette sto å lese
i en kronikk i VG, skrevet av Sanna Sarromaa.
Vanligvis pleier jeg å forbigå slikt i taushet. Det skulle
være temmelig opplagt at når nordmenn ikke ler av slike vitser er det fordi det
rett og slett er for dumt. Det som slo meg var at det egentlig er rart at
vitser, eller hva man nå kan kalle det, av denne sorten ikke har vært nevnt når
man har omtalt arbeiderklassens lavtstående smak. Jeg regner med at det er
slikt man tror vi forteller, og ler rått av, når vi sitter der i campingvognene
våre, iført grilldress mens vi hiver innpå hjemmebrent og slafser i oss
grandiosa.
Til tross for at det ikke er tilfelle, er jeg ikke iført en
for trang politisk-korrekt tvangstrøye. Saken er at selv om jeg ikke ler av
ekstremt idiotiske vitser, så hender det faktisk at jeg ler av dem som er iført
den typen plagg. De kan til tider framstå som ufrivillig komiske i all sin
selvhøytidelighet og innbilte fortreffelighet. Jeg håper at jeg tar feil, men
jeg har en ekkel følelse av at enkelte av dem kanskje kunne være i stand i le
overnevnte «vits» dersom den hadde omtalt en gruppe som det er hipt og kult å
mislike, eksempelvis frp-velgere. Jeg har dessverre inntrykk av at enkelte kan
opptre temmelig primitivt dersom det er i det de oppfatter som den gode saks
tjeneste.
Til slutt en passende videosnutt. Den inneholder nok et og annet som kan bli i sterkeste laget for sarte og særdeles politisk korrekte sjeler. De er herved advart.
Abonner på:
Innlegg (Atom)