lørdag 21. november 2015

Høstbilder

Jeg tror jeg får starte med å si at det er lenge siden sist jeg har blogget. Husker jeg rett er det ikke første gang jeg har begynt en ny post med å si akkurat det. Det har vært lite skriving, det er ikke alltid konsentrasjonsevnen er på topp. Det har vært mye å tenke på de siste årene og det har liksom ikke vært særlig artige greier, for å si det sånn.

Noe jeg derimot har gjort en del i det siste er å ta bilder. Jeg kjøpte et systemkamera sist vinter og det har blitt mye brukt. Jeg er ikke særlig god til å ta bilder, men takket være Photoshop kan jeg rette opp de verste feilene. Moro er det og høsten er etter min mening den beste tiden for fotografering. Så inntil jeg får samlet tankene og forhåpentligvis greier å skrive noe mer eller mindre meningsfullt, her er noen høstbilder.   
 
 






lørdag 7. november 2015

Tre dikt av Hans Børli

En kveld jeg satt og kikket litt rundt på nettet, kom jeg over en side med dikt av Hans Børli. Jeg ble sittende å lese, det var godt å lese noe som var annerledes enn det meste man kommer over for tiden. Det første diktet jeg leste var Rådyret. Det traff meg, jeg har vært mye ute i skogen gjennom årene og det er noe i dette diktet jeg gjenkjenner. Det jeg har følt, men selv ikke ville klart å sette ord på, når jeg har vært så heldig å møte noen av skogens beboere.

RÅDYRET

Denne dagen
 vil jeg bevare i hjertet
 som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien
 i dagningens første time.
 Et rådyr
 så levende vakkert
 så levende ungt
 som hadde det hoppet ned fra
 den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet gjorde hele dagen edel.
 En skjør villdyr-ynde
 la et lys av åpenbaring
 over mitt grove dagsverk.
 Hendene ante
 den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis
 fylt av ansvar. Fordi
 skjønnheten hadde sett meg
 med de mildeste øyne i skogen.

Et annet dikt jeg leste og som må sies å passe inn på denne bloggen, var Arbeideren taler om revolusjon. Jeg skal ikke si noe mer om det, da det skulle tale godt for seg selv.

ARBEIDEREN TALER OM REVOLUSJON

Arbeidernes revolusjon -? Tja ...
I allfall ingen store greier
med Marx og Engels og
 Vladimir Iljitsj Uljanov. Nei, en vannmakt
 med skum i munnvikene: Skriket
 av smerte og hjelpeløst raseri
 da sagmesteren skar av seg høgre handa
 på et mangelfullt sikret sirkelblad.
 Eller den rustne forbannelsen
 der gruvearbeideren på vei til nattskiftet
 spytter i snøen og så at
 det var rødt i spyttet ...

Små små ting. Bloddrypp
 fra nebbet til en snarefanget fugl.
 Ingenting å skrive om.

De store revolusjoner, -sier du
 og blar opp bøkene for meg:
 Leningrad 1917, Vinteren ved Teruel,
 Blodhøsten i Paris,
 Manchudynastiets fall ... Nei!
 det var ikke "arbeideren" det hele gjaldt.

Arbeidernes drøm, ser du,
 er en liten og lavmælt drøm
- en stillhet nær jorda.
 Derfor kom den aldri med
 blant tesene på revolusjonsmanifestene
 hvor papirordene skreik som gjeldgriser.

Vår egen jordiske drøm: Arbeid
 som evig skapelse mellom våre hender,
 det lille huset, frihet
 fra armod og grå bekymring
 et elsket menneskes pust på ruten ...

Ikke mer.
 Ingen flammende paroler i rødt
 over hodene på tribunalet.

Boklærde løftemakere
 kledde denne drømmen i store og fagre ord
 slik at vi knapt nok kjente den igjen.
 Fôret med fint teoretisk prek
 sloss vi
 - og tapte.

Døde ved nakkeskudd
 knelende i støvet.
 Ble malt til kjøttdeig
 under beltemerking på brølende tanks.
 Eller vi seiret,
 bar pampene til maktens tinder
 og vendte hjem til en hverdag hvor
 Sibir ventet den ulydige.

Hva gjør det for forskjell
 om tsaren heter Nicolay
 eller Josef ...?

Vi står på dørken, kamerater.
 Og kommer sidemannen din så sant
 et trinn høgere på stigen enn du,
 så spytter han i hodet på deg.
 Jeg vet det. Jeg har selv gått
 i tredemøllen i 40 år. Og der
 kommer noen alltid til å gå.

For skal vår verden bestå,
 må bøyde rygger danne fundamentet
 som bærer den stolte maktpyramiden
 av fusk og faenskap.

Det siste diktet, Kaktus som lagrer vann, er ikke et av diktene jeg leste den kvelden. Det har jeg hatt lagret på pc-en siden jeg kom over det et eller annet sted for flere år siden. Det traff så til de grader at jeg bare var nødt til å ta vare på det.

KAKTUS SOM LAGRER VANN (Til en etiker)

Det er lett nok å slå om seg
med etiske imperativer:
- Du skal... Du må... Jeg vil...
når fortvilelsen aldri har brent margen ut av knoklene i deg.

Kom igjen når du har
krysset Den store saltørken
uten drikkevann,
uten sko på føttene, uten
tårer i din brennende nød.

Kom igjen når
du står på den andre siden
og vet
hvor i ørkenen
de kaktus gror
som lagrer vann.




fredag 6. november 2015

Litt om politisk ukorrekte vitser

Noe av det dummeste jeg leste i uka som nå snart er over må være følgende: «Vet du hva som er forskjell på en afrikaner og en bøtte med dritt? Bøtta.» Når du forteller denne (upassende) vitsen til nordmenn, ler de ikke. De tør ikke. Den politisk-korrekte tvangstrøyen de har på seg er for trang. Dette sto å lese i en kronikk i VG, skrevet av Sanna Sarromaa.

Vanligvis pleier jeg å forbigå slikt i taushet. Det skulle være temmelig opplagt at når nordmenn ikke ler av slike vitser er det fordi det rett og slett er for dumt. Det som slo meg var at det egentlig er rart at vitser, eller hva man nå kan kalle det, av denne sorten ikke har vært nevnt når man har omtalt arbeiderklassens lavtstående smak. Jeg regner med at det er slikt man tror vi forteller, og ler rått av, når vi sitter der i campingvognene våre, iført grilldress mens vi hiver innpå hjemmebrent og slafser i oss grandiosa.
Til tross for at det ikke er tilfelle, er jeg ikke iført en for trang politisk-korrekt tvangstrøye. Saken er at selv om jeg ikke ler av ekstremt idiotiske vitser, så hender det faktisk at jeg ler av dem som er iført den typen plagg. De kan til tider framstå som ufrivillig komiske i all sin selvhøytidelighet og innbilte fortreffelighet. Jeg håper at jeg tar feil, men jeg har en ekkel følelse av at enkelte av dem kanskje kunne være i stand i le overnevnte «vits» dersom den hadde omtalt en gruppe som det er hipt og kult å mislike, eksempelvis frp-velgere. Jeg har dessverre inntrykk av at enkelte kan opptre temmelig primitivt dersom det er i det de oppfatter som den gode saks tjeneste.

Til slutt en passende videosnutt. Den inneholder nok et og annet som kan bli i sterkeste laget for sarte og særdeles politisk korrekte sjeler. De er herved advart.