torsdag 23. april 2015

Kristen hjernevask

Som det har framgått av en og annen tidligere bloggpost, vokste jeg opp med foreldre som var pinsevenner. Noe som medførte at jeg i tidlig barndom ble sendt på søndagsskole og tatt med på kristne møter. Når jeg tenker tilbake er det først og fremst den intense kjedsomheten jeg husker. Jeg gikk på søndagsskole etter at jeg hadde fått klokke, da satt jeg og glodde på klokka størsteparten av tiden, det var som om viserne overhode ikke flyttet seg. Jeg mener å huske at søndagsskolen faktisk ikke varte lenger enn en time, men du verden hvor sakte den timen gikk. Et annet traurig minne er fra en syttende mai, også da måtte jeg være med på kristne møter. Jeg kan huske at jeg satt på en benk og glante ut av vinduet mens jeg syntes forferdelig synd på meg selv fordi jeg måtte være på dette gørrkjedelige stedet på en dag det egentlig var meningen at unger skulle ha det moro. Oppe på prekestolen sto det en gubbe og snakket og snakket. Jeg husker det som en stumfilm, jeg hadde blitt flink til å lukke ørene, det var jo uansett samme leksa igjen og igjen. Og leksa gikk ut på at pinsevennene var de heldige og lykkelige som skulle til himmelen og leve herrens glade dager, mens resten av folket var ulykkelige sjeler med stø kurs mot helvete, halleluja og amen. Etter hvert ble det slutt på å gå på pinsevennmøter syttende mai, antagelig ble protestene mine etter hvert svært høylytte og foreldrene mine var ikke mer urimelige enn at de nok skjønte at det var litt i overkant å dra med en unge på slikt syttende mai. Jeg sluttet også å gå på søndagsskolen og å være med på møtene, uten å bli møtt med trusler om helvete og annen elendighet. Foreldrene mine innså vel at prosjektet med å kristne avkommet hadde slått feil og slo seg til ro med det.

Men jeg tilbrakte tross alt en del timer av barndommen på bedehuset, jeg ble nok riktig flink til å lukke ørene, for det er ikke mye det som ble sagt underveis jeg husker. Det var først når det ble sagt noe som var ekstra drøyt, at jeg et øyeblikk våknet opp fra min sløve, selvmedlidende tilstand. Det jeg hørte da har til gjengjeld festet seg godt i minnet. Noe jeg husker godt er pinsevennenes motstand mot Darwin og evolusjonsteorien. Et gullkorn her var at dersom menneskene stammet fra apene, så hadde det ikke vært aper. En påstand som ble framført med stor skråsikkerhet og med dårlig skjult stolthet over å ha tenkt seg fram til et argument som knuste evolusjonsteorien en gang for alle. For dette hadde jo ikke Darwin tenkt på!
Min barndoms pinsevennmøter var ille nok, men det kunne vært verre. Jeg kom over denne videoen en kveld før påske da jeg satt og surret på nettet. Her snakker vi hjernevask på et nivå jeg heldigvis slapp å oppleve.



Ord blir fattige, hva skal man si til sånt? Jeg ristet oppgitt på hodet og tenkte at disse amerikanske kreasjonistene, de er nå sprut gærne. Men dagen etter kom jeg over noe på Facebook som viste at vi har vårt å slite med her i landet også. Noen, antagelig pinsevenner, hadde delt dette innlegget. Og det falt tydeligvis i smak blant vennene til vedkommende som hadde delt, det var kommentarer med halleluja, amen, dette er Guds ord, hjerter og smilefjes. En var meget stolt av barnet sitt, som hadde fortalt sine klassekamerater at homofile ikke kommer til himmelen. I rettferdighetens navn må det sies at helt til sist var det en kommentar fra en som også sa han var kristen, men som ga uttrykk for at han hadde svært liten sans for de holdningene som kom fram i de foregående kommentarene. Hva de som hadde kommentert med smilefjes og halleluja tenkte om denne personen kunne være interessant å vite. Jeg kan huske at enkelte pinsevenner trodde på en himmel der heller ikke liberale kristne slapp inn.
Selv om jeg har noen traumatiske minner fra barndommen, som å bli slept med på pinsevennmøte syttende mai, kunne det som sagt vært verre. Jeg kan huske jeg hørte en eller annen glødende pinsevenn si noe om at kvinnen skulle være mannen underdanig. Heldigvis var det ikke slik i hjemmet jeg vokste opp, der var det nok heller moren min som var sjefen. Og hun godtok både homofile og evolusjonsteorien. Faren min lot til å ha gitt opp tenkning da han ble kristen, jeg hørte ham flere ganger si at man skulle ikke tenke, man skulle tro. Han levde sånn sett opp til det som var Else Michelets definisjon av gubber: Folk som har tenkt alle de tankene de har tenkt til å tenke. Det er nok mange av dem i en del kristne miljøer. Og dessverre ikke bare der…

 

6 kommentarer:

  1. Hvis himmelen er full av skinnhellige kristne vil jeg heller havne i helvete. Der har de uansett bedre musikk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil tro at den himmelen de skinnhellige kristne skal til, vil fortone seg som et sant helvete for oss andre. Så kanskje like greit at det er så få som slipper inn der.

      Slett
    2. Religion er farlige greier. Du slapp da unna med tenkeevnen og sunn sans i behold! :-)

      Men jeg fant en avis fra juli 2014 her en dag, der rabbi Dov Lior erklærer at «Israel – ifølge Toraen – har lov til å ødelegge Gazastripen fullstendig og utslette fienden dersom det blir nødvendig.» Og hvem definerer når det blir «nødvendig»? Liten tvil om at ortodokse jøder deler mange av de holdningene man fant i SS da de gikk i gang med jødeutryddelsene.

      I samme avisen får vi vite at jihadistene i Irak beordrer alle kvinner mellom 11 og 46 år omskåret. Kvinnekroppen som Gud skapte den, er ikke bra nok og skal ikke skånes.

      Slett
    3. Det har jo vært sagt at det er ingen som sprer slikt mørke som den som har sett lyset. Synet av voksne mennesker som trodde veldig mye og visste veldig lite, var skremmende greier for en liten unge. Men jeg har sett at påfallende mange som vokser opp med kristne foreldre blir tilsvarende selv. Jeg er glad jeg ikke ble det, jeg vet at til og med folk som ikke er å betrakte som fanatikere, er redd for at pårørende de er glade i skal havne i helvete.

      Slett
    4. «Ingen sprer slikt mørke som de som har sett lyset» - den har jeg notert meg! Akkurat slik er det dessverre.

      Ja, det er skremmende for små barn å oppdage at de ikke kan stole på at voksne viser sunn fornuft. Hva har en å rette seg etter da? En gang ramlet jeg inn i et telt der det foregikk forkynnelse i frikirkelig regi. Helt plutselig brøt forsamlingen ut i tungetale.

      Barna ble skremt og så seg rundt etter et normalt ansikt å feste blikket på. Da var det bare meg de kunne se på. Det var skremmende for meg også.

      Slett
    5. Jeg kan ikke huske jeg ble utsatt for tungetale. Det skal jeg sikkert være glad for, kan tenke meg det er ganske traumatisk for et barn å oppleve.

      Det er kanskje ikke rart jeg ikke hadde særlig sans for pinsevennene, jeg har alltid sans for folk som både er i besittelse av kunnskap og humoristisk sans, det var ikke mye av noen av delene blant pinsevennene.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.