fredag 6. mars 2015

Arbeidsministeren som trodde på julenissen

For en tid siden hadde jeg en merkelig drøm. Jeg drømte at jeg så en debatt på tv der arbeidsministeren og en julenisseforsker diskuterte julenissens eksistens. Til tross for at julenisseforskeren kunne vise til mange års forskning og legge fram solide bevis på at julenissen ikke eksisterer, var arbeidsministeren fullstendig overbevist om julenissens eksistens. Han hadde nemlig snakket med Per fra Elverum som trodde helt og fullt på julenissen. At Per bare var fire år syntes arbeidsministeren overhode ikke var relevant i sakens anledning.


Da jeg våknet syntes jeg først at jeg hadde hatt en ganske bisarr drøm. Men etter å ha tenkt meg om litt, virket ikke drømmen så merkelig allikevel. For vi har jo en arbeidsminister som later til å tro at ved å åpne for flere midlertidige jobber, så vil 600.000 personer som i dag står utenfor arbeidslivet, komme seg ut i jobb. Hvis jeg forstår arbeidsministeren rett vil større adgang til midlertidige ansettelser føre til en formidabel økning i behovet for arbeidskraft. Dessuten vil det ha en helbredende virkning, da jeg antar at mange av dem som står utenfor arbeidslivet er for syke til å jobbe.
Et argument er at arbeidsgiverne blir langt mer villige til å ansette folk med hull på CV-en. Nå har jeg lang erfaring med å søke vikarjobber med en hullete CV. Og det er ikke lett, selv overfor vikarbyråer som ofte sender folk ut på oppdrag som kun varer én dag, kan det være vanskelig å komme med en hullete CV. Blant annet har jeg i jobbintervjuer blitt mistenkeliggjort og man har terpet på at man ikke har trodd jeg ville komme på jobb når jeg skulle. Nå har jeg hatt referanser som har kunnet bekrefte at jeg både kommer på jobb når jeg skal og gjør det som skal gjøres. Det har neppe alle disse 600.000 som arbeidsministeren skal få i jobb. Dessuten har jeg hatt en fordel som sikkert mange av disse ikke har, jeg har vært frisk. Som jeg har vært inne på før her på bloggen, har jeg blitt spurt som så vel rygg som psyke. Jeg vil tro at det er en del som sliter med nettopp slikt av dem står som står utenfor arbeidslivet. For dem som ikke har fått det med seg, sliter man med dårlig rygg eller psykiske problemer, så er man ikke særlig attraktiv på arbeidsmarkedet, heller ikke for kortvarige jobber.


Morgenen etter den merkelige drømmen, dukket et minne opp i hodet mitt. Det var fra den gangen jeg tok datakortet på et kurs i regi av daværende Aetat. Der ble jeg til min egen store overraskelse den flinkeste jenta i klassen. Nå er jo ikke akkurat datakortet rakettforskning, men så er det vel heller ikke så mange rakettforskere blant de 600.000. I så fall er de antagelig for syke til å drive rakettforskning, men tilbake til det drømmen minte meg om. Han som satt ved siden av meg på kurset ga uttrykk for at han mente det ikke ville bli vanskelig for meg å få jobb, siden jeg var så flink med data. Selv hadde han høyere utdanning, hadde hatt flere gode jobber, hadde et sterkt ønske om å komme i jobb, var frisk, rask og høyst oppegående, men han var for gammel etter arbeidsgivernes smak. Vi hadde begge registrert oss på diverse vikarbyråer, men uten å få noen respons.
Noe jeg har opplevd når jeg har jobbet for vikarbyråer, er at byrået har villet sende meg på jobber det likevel ikke har blitt noe av, da den aktuelle arbeidsgiveren har ment jeg ikke har hatt erfaring nok med det jeg skulle jobbe med. Arbeidsgiverne er ganske så kresne, også når det er snakk om midlertidige jobber. Blant de 600.000 arbeidsministeren skal få ut i jobb ved hjelp av midlertidige jobber, er det antagelig mange som er litt for syke, litt for gamle, har litt for lite erfaring, har litt for hullete CV, i det hele tatt er litt for lite attraktive.

Alle har et talent, det tror jeg på, var noe av det arbeidsministeren greide å lire utav seg på pressekonferanse for en tid siden. Når jeg ser på enkelte politikere slår det meg at det er en sannhet med visse modifikasjoner, men nok om det. Av det jeg har sett når jeg har jobbet for vikarbyråer, er at det talentet en del av dem først og fremst er ute etter, er et velutviklet talent for å stå med lua i hånda. Det er nok et talent mange må lære å utvikle dersom det blir større adgang til å ansette folk midlertidig. Og det er kanskje det man ønsker seg? Jeg kan ikke fri meg fra en mistanke om at man ønsker seg et arbeidsliv der folk må stå med bøyd nakke og lua i hånda og ydmykt finne seg i arbeidsgivers nykker. Det er nemlig det jeg har erfart at man må gjøre når man er ansatt på midlertidig basis.
Tilbake til den merkelige drømmen min, at lille Per som overbeviste arbeidsministeren om at julenissen faktisk eksisterer var fra Elverum var neppe tilfeldig. I slutten av januar måned så jeg Debatten på NRK der temaet var arbeidsmiljøloven. Blant annet nektet arbeidsministeren blankt for at midlertidige ansatte kunne få sparken umiddelbart dersom de ikke er villige til å stå med lua i hånda. Da kom jeg til å tenke på en strofe fra Ole Paus’ gamle nidvise om Elverum. Den går sånn cirka som følger: Noen vil ha det til at jorda er rund, men man tror ikke på hva som helst på Elverum.

6 kommentarer:

  1. Spesielt rart er det at ikke regjeringen tar til seg OECDs konklusjon om at økt mulighet til midlertidige ansettelser ikke gir flere jobber, bare færre fast ansatte. "Medisinen" virker altså mot sin hensikt, så hvorfor tvinge den på samfunnet da?

    Regjeringens forslag var ganske rystende: 15 % i en virksomhet ansatt midlertidig uten begrunnelse - i tillegg til de som er ansatt midlertidig etter dagens regelverk (altså vikar, sesong, tiltak eller opplæring). Sistnevnte utgjør allerede 8 % av alle ansatte.

    Små virksomheter (som det finnes 111.000 av i Norge) skulle dessuten unntas fra 15 %-regelen. Her hardner det virkelig til. Slike småbedrifter skulle få ansette minst en person midlertidig uten begrunnelse. Skulle du bli ansatt av en slik enmanns- eller tremannsbedrift, kunne du i realiteten sagt adjø til noen gang å bli fast ansatt der. Ingen boliglån eller ordnede forhold på deg noen gang.

    Regjeringen ville også fjerne regelen som hindrer gjentatte prosjektansettelser innenfor et firmas ordinære virksomhet.

    Likeså gikk en inn for oppdeling av en virksomhet i flere, for å få inn flere midlertidig ansatte på den måten.

    Merkelig med tanke på at regjeringen slett ikke gikk til valg på slike ytterligheter. Det var ikke noe slikt folk ønsket seg eller stemte for å få. Så hvor ble det av viljen til å lytte til folkeviljen? Dette skal være et demokrati!



    SvarSlett
    Svar
    1. En god oppsummering over de faktiske forhold.
      Nei, dette ble vel ikke nevnt i valgkampen. Men nå sies det at det var dette folk stemte på, at det er dette folket vil ha. Og det er det vel sant å si ikke, i hvert fall ikke vanlige arbeidstakere, for arbeidsgiverne forholder det seg vel annerledes. Og det er vel dem denne regjeringen først og fremst bryr seg om.

      Slett
    2. Når det gjelder søndagsåpent, kjører denne regjeringen helt sitt eget løp. Heller ikke arbeidsgiverne eller NHO er enige i dette.

      Erna Solberg har sagt at Høyres mål er "et helt annerledes samfunn". Dette vant hun ikke noe valg på, for velgerne har aldri ønsket seg et helt annerledes Norge.

      I Wegard Harsviks bok "Blåkopi" avslører han hvordan Solberg skiftet ham.

      Partiet, politikken og målet er det samme, men Solberg skiftet vokabular! "Privatskoler" omtales som "friskoler"!

      "Privatisering" kalles "mangfold"! Arbeidsministeren ønsker seg et "fleksibelt og moderne arbeidsliv" uten å nevne at det ikke er arbeidslivet eller arbeidsgiverne som skal være fleksible og moderne. Det er du.

      Solbergs oppskrift har lykkes også i USA, Storbritannia, Danmark og Sverige. I Danmark kalte Fogh Rasmussen i 1993 velferdsstaten "gjennomsyret av ynkelig slavenatur". Da han gjorde seg til venns med den i stedet, ble han statsminister.

      I Sverige kalte Reinfeldt i 1993 velferdsstaten en sykdom som "pest, kopper og lus", før han utropte Moderaterna til "det nye arbeiderpartiet" og vant valget med det. Fredrik Wang Gierløff som har jobbet for Høyres stortingsgruppe, kom nettopp fra Moderaterna.

      Erna Solberg virker helt forstokket. Uten hensyn til at arbeidsgivere og til og med NHO gjør felles sak med arbeidstakerne i at DETTE ØNSKER VI IKKE, fortsetter hun med prosjektet sitt for prosjektets egen skyld. Hun enser ikke menneskene som er berørt av dette. Hun ser ikke konsekvenser selv om de omtrent blir stavet for henne. Alt som teller, er å få igjennom søndagsåpent.

      Når handlet jeg på en søndag? Jeg har faktisk hverken gjort eller trengt det.

      Slett
    3. Det kan virke som om det ikke er så mange flere enn regjeringen som ønsker søndagsåpne butikker, likevel skal de ha det. Det har jo blitt sagt at dersom butikkansatte ikke ønsker å jobbe på søndager, kan de bare skaffe seg en annen jobb. Det viser nok en gang at regjeringen ikke lever helt i samme virkelighet som andre. Dessuten vil søndagsåpne butikker medføre at også andre grupper må jobbe på søndager. Så da blir det mange som må se seg om etter annen jobb. Her jeg bor er det rikelig anledning til å handle ellers, med butikker som er åpne til sent på kveld, etter hvert temmelig sent også på lørdager. Det er ingen som trenger søndagsåpne butikker, men mange synes vi trenger en dag i uka som er annerledes enn de andre dagene.

      Slett
  2. Så sant som det er sagt. Du treffer nok en gang spikeren på hodet Laila. Selv har jeg etter fullført attføring i 2004 nesten uten unntak kun hatt midlertidige jobber gjennom vikarbyrå. En ble fast etter 2 år (!) , men etter nok knappe 2 år ble den outsourcet og jeg måtte tilbake til vikarbyråene igjen. Det sier seg selv at det er begrenset hvor lenge helsen tåler dette, og jeg regner med en reaksjon av et eller annet slag dersom det ikke snart blir forandringer. Jeg har tom.lekt med tanken på å gå tilbake til mitt opprinnelige yrke som jeg ble attført fra pga. jeg var utbrendt og utslitt. Neppe noen god løsning og jeg har alt annet enn lyst, men hvis det er eneste mulighet for å få fast jobb så..............skulle virkelig ønske jeg hadde tatt en annen utdannelse tilbake i ungdommen, da hadde jeg nok hatt et annet liv i dag. Men jeg hadde lav selvtillit og tok den utdannelsen jeg trodde jeg kunne klare......For øyeblikket er jeg delvis arbeidsledig. Får litt penger fra NAV innimellom, men stort sett klarer jeg meg gjennom å jobbe som ringehjelp. Den dagen jeg er fri NAV, vikarbyråer og all midlertidighet skal jeg unne meg en real feiring. Det eneste jeg lurer på er om jeg faktisk må vente til jeg blir pensjonist før den dagen kommer? Slik regjeringen turer fram nå kan det se sånn ut......

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hele folket i midlertidig arbeid ser ut til å være det denne regjeringen drømmer om. Fint for arbeidsgiverne, det gir dem større mulighet til å skalte og valte med arbeidstakerne etter eget forgodtbefinnende. Og dessuten drive rovdrift på dem, så kan de slenge dem til NAV når de er utslitte. I mellomtiden må man stå med lua i hånda og smile fra øre til øre, ellers er det ikke sikkert det blir jobb neste uke. Tenker på hvordan jeg til tider har hatt det, bli ringt opp om morgenen om en jobb som egentlig starter akkurat nå, løpe til bussen, håpe at jeg finner fram, ikke ane hva som venter meg i dag, samtidig som jeg ikke vet om jeg har jobb i morgen. Særlig da jeg jobbet for Adecco var det sånn, vår nåværende arbeidsminister hadde fortjent et par år som Adecco-vikar. Det er muligens stygt å ønske andre så vondt, men det tillater jeg meg uansett å gjøre.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.