søndag 5. januar 2014

Langvarig bloggpause

Da ble det en langvarig bloggpause. Jeg har ikke glemt bloggen helt i denne perioden og har brukt litt tid på å tenke gjennom hva det er lurt å skrive på en blogg om det man opplever. Jeg har før vært inne på at jeg har opplevd svært store problemer her jeg bor, det er en vesentlig grunn til at det ikke har blitt noe blogging i det siste. Det har vært øyeblikk jeg har hatt lyst til å fortelle hele historien i all sin gru, men siden jeg fremdeles bor på stedet er det neppe lurt.

Jeg kan si så mye som at jeg for et år siden var nødt til å søke hjelp hos en advokat, men det har ikke hjulpet noe av betydning. I september fikk jeg et brev som slo meg fullstendig ut. Jeg trodde jeg hadde opplevd det meste av løgn og fanteri, ikke minst fra enkelte arbeidsgivere, men det jeg fikk i fleisen da jeg åpnet dette er noe av det drøyeste jeg har opplevd. Jeg fikk brevet som et vedlegg i en e-post fra advokaten, det var så ille at det tok dager før jeg orket å åpne det igjen. Jeg måtte gi en besvarelse, men fikk fullstendig skrivesperre, bare tanken på å lese gjennom elendigheten en gang til gjorde meg dårlig.
Jeg skal ikke si så mye mer om dette, men det er en ting jeg har lyst til å si. Etter både det jeg og andre har erfart, ser det ut til at nettopp den gruppen jeg selv tilhører, aleneboende kvinner, er spesielt utsatt for problemer der de bor. Vi blir rett og slett ikke respektert.

Da jeg startet denne bloggen var det først og fremst for å skrive om det jeg hadde opplevd i arbeidslivet, jeg visste ikke den gang at jeg skulle komme opp i slikt trøbbel som dette. Det jeg har kjent godt i det året som er gått, har vært at problemer og usikkerhet jeg har opplevd i arbeidslivet har satt sine spor. Det har gjort at jeg har mindre styrke til å møte de vanskelighetene jeg har opplevd i forbindelse med bolig. Hvis noen kommer med den berømmelige floskelen om at det du ikke dør av, gjør deg sterkere, skriker jeg høyt og stygt.
Noe annet som til tider har vært plagsomt, har vært folk som kommer med såkalt gode råd. Som selvfølgelig ikke er gode i det hele tatt, bare helt håpløse. Når folk som ikke har vært på stedet i det hele tatt, mener å vite veldig mye bedre enn meg hva som bør og ikke bør gjøres, blir det mildt sagt irriterende.

Det får holde i denne omgang, forhåpentligvis går det ikke flere måneder før neste bloggpost. 
  

16 kommentarer:

  1. Godt å ha deg tilbake igjen Laila, men trist med alle problemene. Selv om jeg ikke helt veit hva det dreier seg om så håper jeg virkelig det kan bli orden på det....og jeg veit akkurat hva du mener med at års usikkerhet på andre områder gir en mindre styrke til å møte slikt. Det er mulig man blir sterkere av en kneik man kommer seg gjennom, men når man møter kneik på kneik på kneik på kneik - slik som både du og jeg har gjort i arbeidslivet - så er det det motsatte som skjer. De som tror noe annet aner ikke hva de snakker om. Jeg er inne i min n'te kneik i arbeidslivet.....kontrakt slutt i oktober. På an igjen med søking, intervju og avslag, avslag, avslag. Er så forb.lei. Håpet jeg skulle unngå NAV for jeg har alltid på snedig vis greidd det før, men nå er visst nedgangstidene for fullt kommet til Norge og. Så det ble dagpenger.......har imidlertid klart å skaffe meg en deltidsjobb der jeg jobber litt etter behov, og så langt har det holdt NAV fra døren noen uker nå. Men hvor lenge kan det gå på dette viset? Nei............

    SvarSlett
    Svar
    1. Usikkerhet gjennom lang tid er ubeskrivelig slitsomt. Og det å være jobbsøker igjen og igjen, alle søknadene med påfølgende avslag, det er virkelig noe som tapper en for krefter.

      Jeg kan ikke si så mye om problemene på stedet jeg bor, man må være litt forsiktig med hva man skriver på en blogg. Men det er ikke bra og når det kommer i tillegg til all usikkerheten jeg har opplevd i arbeidslivet, pluss litt annet forskjellig som ikke er hyggelig, så blir det i overkant mye elendighet.
      Noen av oss er tydeligvis mer uheldige enn andre...

      Slett
  2. Ja som jeg tidligere har sagt så ser jeg ikke bort fra at kroppen på et eller annet tidspunkt kommer til å si kraftig i fra i mitt tilfelle. Dersom det ikke nå innen rimelig tid blir orden på sakene........

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det sliter på helsa. Det bør de tenke på de politikerne som både vil ha et mer "fleksibelt arbeidsliv" og mindre sykefravær.

      Slett
    2. Nå har jo Erna gått bredt ut og oppfordret til å ansette folk med hull i CV'en. Siden jeg antar veldig mange arbeidsgivere og andre som rekrutterer har bidratt til regjeringsskiftet vi har fått, forventer jeg nå at det adlyder sjefen. Derfor forventer jeg minst 5 jobbtilbud innen måneden er omme!!! Nå har jeg kanskje ikke så store hull i CV'n riktignok, men det er et markant skifte i yrkesretning en tid tilbake (pga.attføring) og det ser sikkert suspekt ut. Dessuten er det ett år her, to år der, halvannet år der, seks måneder her...pga alle jobbene via vikarbyrå. Dette leses nok ikke som det det faktisk er - fleksibilitet, men blir kanskje heller tolket som ustabilitet. Jeg opplevde også nylig å bli lansert via et byrå til en jobb som de (byrået) mente jeg ville passe utmerket til. Det skal de ha - de gjorde virkelig en god innsats for å få meg til å bli vurdert til den jobben. Men arbeidsgiver ville ha noen yngre!!!!!!!!!!! Dette var det nok ikke meningen jeg skulle få vite, men nå fikk jeg jo det da. Jeg er i begynnelsen av 40 årene! Jeg vurderte faktisk å gå videre med saken, for å nekte å innkalle folk til intervju bare pga.alder er faktisk forbudt. Jeg hadde hatt en god sak. Men det hadde blitt en masse styr, påstand mot påstand og jeg hadde nok sittet igjen med svarteper til slutt - som bitter gammel røy som var sur for at hun ikke var god nok for jobben! Det er sannelig mye rart der ute.....

      Slett
    3. Jeg vil anta at svært mange av dem som ansetter folk har bidratt til regjeringsskiftet, så da må de vel gjøre som Erna sier. Men det spørs vel...

      Det er rare greier, på den ene siden stresses det med at folk går av med pensjon for tidlig, på den annen side er man for gammel når man har passert førti.

      Slett
    4. ...og når folk fortsetter å jobbe etter pensjonsalder, blokkerer de faktisk ungdom som ikke kommer seg ut i arbeid, og får høre at det er dem det er noe galt med som ikke finner seg en jobb!

      Jeg kjenner meg ganske opptrekt her på arbeidsplassen, der flere jobber deltid etter oppnådd pensjonsalder. En yngre mann måtte gå før jul, han har ikke funnet noe annet så langt, og har ingen alderstrygd å falle tilbake på!

      Slett
    5. I slike tilfeller hadde det vært bedre om det hadde vært de som hadde en pensjon å leve av hadde vært nødt til å gå i stedet.

      Slett
  3. Dette må du lese Laila , fantastisk bra skrevet. Det handler om uføre, men andre grupper kan nok inkluderes. Kommentarfeltet er som det pleier..............

    http://www.nrk.no/ytring/forakten-for-de-ufore-1.11488414

    SvarSlett
    Svar
    1. Her var det veldig mye fornuftig.

      Slett
    2. Synes ikke kommentarfeltet var så verst...

      Her er en bra en som jeg fant på nettet:

      SPESIALISTERKLÆRING

      Etter flere års undersøkelser er ekspertpanelet kommet frem til at NAV lider av en alvorlig sinnslidelse/ lidelser. Hos de ansatte finner man mangel på empati og problemer med å stole på klientene sine. Flere av de ansatte mener de har både rett til og plikt til å heve seg over norsk lov. Det er en utbredt oppfatning hos mange av de ansatte i organisasjonen at flesteparten av brukerne ønsker å lure dem, og at i realiteten nesten ingen trenger den hjelpen de søker om.

      Man finner også at mange av de ansatte er sykemeldt på grunn av overbelastning av arbeidsoppgaver, og at de ikke alltid får det slik de vil. Det er også en oppfattelse i plenum at saksbehandlere føler seg utsatt overfor brukere de tror er voldsutøvere og kriminelle. Ekspertpanelet finner det urovekkende at organisasjonen har liten eller ingen ydmyk holdning til egne feil, brudd, uregelmessigheter, ikke tar selvkritikk og legger alt ansvar over på brukerne.

      Vi ser også på den trege læringskurven NAV og de tidligere instansene viser gjennom mange år, som et tegn på lærevansker.

      Symptombeskrivelse:

      Nedsatt følelsesliv, mangel på evne til å sette seg inn i andres situasjoner, føler seg mer berettiget til å handle i strid med lovanvendelse enn mennesker i samfunnet ellers, føler seg forfulgt og truet uten å kunne redegjøre for om realitetsbildet er i normalt samsvar med opplevelsen, føler seg overarbeidet selv etter normal arbeidstid, manglende evne til å se sine egne feil, omgjøring av disse til at andre har feilen eller må ta ansvar for den, kunnskapsnivå er nedsatt eller glemt, lyving etter eget forgodtbefinnende, og trusler mot kunder uten sikkerhetsnett osv.

      Diagnose:

      Narsissistisk schizofreni med snev av kverulant paranoia.

      Anbefaling:

      Organisasjonen bør innlegges til døgnovervåking og tvangsmedisineres, da den er til fare for seg selv og sine kunder. Samt er en belastning økonomisk for staten, siden mulige nasjonale inntekter uteblir når det skapes mer sykdom og sosial dumping enn nødvendig.

      Slett
  4. Lest dette?? Jeg SPYR!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10121970

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldigvis fikk han jo treffende tilsvar, da.

      Kanskje vi bør husket at ordet "naver" opprinnelig var kortform av "skandinaver", dvs. skandinaviske håndverkere som dro utenlands etter tips og faglig påfyll. Ingen skam å være naver:

      http://da.wikipedia.org/wiki/Naver_(h%C3%A5ndv%C3%A6rker)

      Slett
    2. Ja, det er til å spy av.

      Interessant det med den opprinnelige betydningen av ordet naver.

      Slett
  5. jeg håper at denne artikkelen får den oppmerksomhet den fortjener:

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Deltidskampen-er-ikke-over-7485386.html

    Jeg får tilføye at å være faglært eller inneha høyere utdannelse ikke er noe vern mot å havne i akkurat samme tredemøllen.

    SvarSlett
  6. God artikkel. Registrerer at sutremennene med sine formeninger om at kvinner har fått flere og bedre rettigheter enn dem osv. osv er på plass med sine gretne kommentarer.

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.