onsdag 14. august 2013

Et gammelt jakkemerke

Etter at det ble tilløp til sykkeldebatt under forrige post, kom jeg til å tenke over om jeg ikke hadde tatt vare på et gammelt jakkemerke fra den gangen jeg var ung og opprørsk. Jeg så etter og det hadde jeg faktisk gjort. For der var det, det gamle merket med påskriften Pedalkraft? Ja takk.

Hvor jeg kjøpte det, husker jeg ikke. Men jeg husker det skulle være en motvekt til alle de andre merkene som inneholdt ordet nei. Også den gangen ble man kritisert for å være negativ, selv om tenk positivt-tyranniet ikke hadde nådd de helt store høydene ennå. Da jeg fant det gamle merket, lurte jeg på om jeg skulle begynne å bruke det igjen. Men det vet jeg ikke helt om jeg tør, for selv om budskapet er positivt, man sier jo ja takk, så er det som kjent svært mange som er svært negativt innstilt til det man sier ja takk til. Eller rettere sagt, de er fly forbanna og gir uttrykk for at de ønsker å bruke vold, så jeg tror det er best å la merket ligge der det lå inntil videre.
Det jeg tenkte da jeg så dette jakkemerket fra ungdomstiden, var hvordan jeg ville reagert den gang dersom jeg hadde sett tilsvarende som det som står å lese på nettet i disse dager. Jeg var ung, engasjert og håpet at folk en dag ville ta til vettet, slik at verden skulle bli et bedre sted å være. Det måtte de da gjøre, tenkte jeg. Så hvordan ville jeg opplevd det dersom jeg hadde fått så mye edder og galle rett i fleisen den gang, som det jeg gjør nå? Det utilslørte hatet mot syklister, de vanvittige påstandene som alltid dukker opp under et innlegg om klimaproblemene. Antagelig hadde det ført til at jeg hadde mistet troen på menneskeheten i alt for ung alder.

Selv nå som jeg er voksen og betraktelig mer tykkhudet enn jeg var den gangen, kan jeg til tider bli både deprimert og skremt av det jeg ser de gangene jeg dum nok til å kikke på kommentarfeltene. Hadde jeg lest slikt da jeg var ung, ville det i langt større grad gått inn på meg enn det tross alt gjør nå.
Om jeg ikke tar sjansen på å sette på meg det gamle jakkemerket, av redsel for å bli angrepet av sykkelhatere, er jeg såpass modig at jeg legger ut et bilde av det her.


6 kommentarer:

  1. Men på noen punkter kan en da glede seg over at verden har gått fremover! Spesielt har folk tatt til vettet når det gjelder røyking! Det er noe helt annet å gå ut nå enn da jeg var ung. Man kan bent frem kose seg en hel kveld uten å kjenne snurten av sigarettrøyk!

    OK, mange snuser i stedet. Men det er i mye større grad en privatsak, siden det bare går ut over dem selv! At folk fikk seg til å spy ut røyk i den luften andre var tvunget til å puste inn, det står for meg som ufattelig. Enda mer ufattelig at det kunne være aksept for det i tiår etter tiår, enda det i hele min levetid har vært allment kjent at røyking er ekstremt helseskadelig.

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte på røykeloven da jeg skrev forrige bloggpost, som handlet om støy. I begge tilfeller handler det om å påtvinge andre noe som av mange oppfattes som ubehagelig og som dessuten er farlig for helsa. Jeg tror ingen vil ha det slik som det var før når det gjelder røyking og jeg skulle ønske man var tøff nok til å gjennomføre tilsvarende lover når det gjelder støy og begrensning av trafikk i byer og tettbebygde strøk.

      Slett
    2. To sider av samme sak, ja.

      Røykeforbud har vært fremstilt som innskrenking av frihet. I virkeligheten dreier det seg om å ta hensyn, og folks rett og frihet til å slippe å puste inn luft som andre valgte å forpeste.

      Slett
    3. En annen ting når det gjelder røyking og også snusing, er folk som kaster sneiper og spytter snus overalt. Det er et stort problem her jeg bor. Jeg bor i en gård hvor det er et stort antall leiligheter som leies ut. I mange av disse leilighetene får ikke folk lov å røyke. I stedet røyker de i fellesarealene og kaster sneipene fra seg der det passer dem. Det samme gjelder de som snuser. Jeg har nesten alltid snus og sneiper foran leiligheten min. Det samme gjeler utenfor bygget, ekle greier!

      Slett
  2. Selv synes jeg det er en lettelse at man slipper å måtte puste inn tobakksrøk over alt - jeg er gammel nok til å huske en helt annen tid da røking var utbredt både på jobb og andre steder.

    Likevel er naturligvis røkeloven en innskrenkning av frihet for noen, samtidig som den gir større frihet for andre. Slik er det med de aller fleste lover - de regulerer hvilke friheter som skal prioriteres, og hvilke som dermed må vike. Å si at røkeloven _ikke_ er en innskrenkning av frihet blir direkte feil.

    Men man kan si at det er en _rimelig_ innskrenkning av frihet, eller til og med en innskrenkning av frihet som de aktuelle personene i utgangspunktet burde pålagt seg selv utfra hensyn til andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har inntrykk av at de fleste som røyker, synes røykeloven er helt grei. De aller fleste ønsker å begrense røykingen og sånn sett er røykeloven en god hjelp til det.

      Så får det heller være at noen opplever det som begrensning av egen frihet, men her må hensynet til ikke-røykere og røykere som setter pris på hjelp til å røyke mindre, veie tyngre enn noens rett til å røyke overalt.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.