torsdag 7. februar 2013

Om klasseforskjeller og andre forskjeller

Det hender jeg får linker til interessante innlegg i kommentarer. Jeg fikk for ett par dager siden en link til kronikken Min klassereise. Det som slo meg da jeg leste dette var at det ser ut til at de som har foretatt en klassereise gjerne kommer fra slike hjem som forfatteren av denne kronikken. Der man leser Se og Hør, men ikke bøker og aviser. Der man stemmer Fremskrittspartiet, men ikke snakker om politikk eller ser Dagsrevyen, for å nevne noe. Selv om jeg vokste opp i et arbeiderhjem har jeg problemer med å kjenne meg helt igjen.

Dagsrevyen, debattprogrammer og valgsendinger er noe jeg husker godt fra barndommen og folk snakket om politikk og leste aviser. Foreldrene mine stemte stort sett Arbeiderpartiet, moren min stemte i en periode SV. Fremskrittspartiet var ikke spesielt populært i mitt barndomshjem. Først etter mange år i arbeidslivet, der jeg kom tett på folk som var ganske annerledes enn meg selv, innså jeg at ikke alle som stemmer Fremskrittspartiet er komplette idioter.

Det er vanlig å framstille arbeiderhjemmet som et sted fullstendig fritt for bøker. Det er ikke alltid slik, noe av det jeg satte stor pris på i barndommen var at jeg ble lest mye for. Jeg fikk ofte bøker i gaver til jul og fødselsdager, noe jeg alltid ble glad for, jeg ble tatt med til det lokale biblioteket fra jeg var ganske liten. Dette gjorde at bøker og det å lese ble en viktig del av livet og er det fremdeles.

Noe kronikkforfatteren nevner som jeg også opplevde, var campingferier. Dette først og fremst fordi det var det man hadde råd til. Min barndoms ferier ble tilbrakt i telt på diverse campingplasser, i begynnelsen syntes jeg det var moro, men etter hvert ble jeg lei. Campinglivet har aldri fristet meg som voksen.

Noe som sikkert var en fordel, var at i min barndom hadde vi fremdeles bare NRK og to svenske kanaler. Foreldrene min kjøpte heller ikke tv før etter at jeg hadde begynt på skolen. Så jeg slapp å vokse opp i et hjem med en skrålende tv som spydde ut reklame, realityserier og annen elendighet. Etter hvert som kommersielle tv-kanaler dukket opp syntes jeg de var skrekkelige, jeg husker blant annet det jeg kalte skrik og hyl-debatter, som jeg avskydde dypt og inderlig. Nå har jeg ikke tv, men jeg ser en del på nett-tv, for eksempel setter jeg pris på en god, britisk krim. Reklamefinansiert tv eller radio orker jeg ikke, man blir utsatt for mer enn nok reklame og spetakkel ellers, jeg vil ikke ha det inn i min egen stue.

Fra kronikken: Til tross for at min familie aldri har fulgt normene for anstendighet og korrekthet (i et middelklasseblikk), er det også sider ved middelklassekulturen som refleksivt gir meg frysninger på ryggen. Selvhøytidelighet, pretensiøse fakter, posisjonering, spisse albuer, selvopptatthet, påtatthet, korrekthet, kalkulerende mingling og fasade, er fremmedord der jeg kommer fra. Det er ikke bare fremmedord, men oppførsel som regnes som uredelig og slesk. Kort og greit kan jeg si at det er flere sider ved arbeiderklassekulturen som jeg setter høyere enn middelklassekulturen, og at fordommene går begge veier.

Jeg har hatt såpass mye kontakt med folk fra middelklassen at jeg kjenner igjen en del av dette. Overfor folk som meg kan enkelte vise fram svært primitive sider, jeg har mange ganger stusset over den totale mangelen på vanlig folkeskikk. Jeg har erfart at middelklassens uhøflighet arter seg på en annen måte enn arbeiderklassens. Hvis en arbeider synes du er en dust, så sier vedkommende at du er en dust. Jeg synes tross alt det er bedre enn for eksempel da en person hadde så veldig store problemer med å huske hva jeg het, det var simpelthen så utrolig vanskelig å huske hva jeg het altså. En gang jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb, sliten og lei, dukket denne personen opp ved siden av meg og begynte på nok en runde med at det var så forferdelig vanskelig å huske hva jeg het, sagt med veldig sukkersøt stemme. Jeg kokte innvendig, vedkommende hadde fortjent ei skikkelig lekse, men den leksa passet det seg ikke å komme med på bussen i rushtiden. Jeg er oppdratt til å være høflig og oppføre meg som folk. Den eneste gangen i barndommen jeg fikk noen straff av betydning var en gang jeg hadde vært med moren på en tilstelning og vært uhøflig og vemmelig. Jeg må ha vært i tiårsalderen, jeg visste hvordan jeg skulle te meg, når jeg ikke gjorde det, ble det ingen ukepenger den påfølgende uka. Jeg aksepterte straffen uten innvendinger, jeg skjønte at jeg hadde oppført meg dårlig. Episoden gikk i glemmeboka, men dukket opp igjen mange år senere, etter at jeg hadde blitt voksen. Jeg var med og arrangerte noen utstillinger, der var det noen som hadde barn som oppførte seg hinsides det jeg hadde gjort den gangen det ikke ble noen ukepenger. Disse barna kom ikke fra arbeiderfamilier, nå var det ikke bare folk med arbeiderbakgrunn som reagerte på hvordan enkelte av disse oppskrytte «englebarna» tedde seg, det må sies.

I barndommen, eller kanskje særlig i ungdomstiden, snakket vi om «akademikerunger», det var barna som «måtte få lov å utfolde seg», som ble «forstått i hjel». Fordommer går som kjent begge veier, det hender også det er et aldri så lite snev av sannhet i dem. Jeg har sett noen unger som har levd opp til disse fordommene, eller kanskje man heller skulle si at foreldrene har gjort det. Jeg har flere ganger tenkt, når jeg har opplevd ufordragelig oppførsel fra middelklassefolk, at det kan ha med kulturforskjeller å gjøre, at jeg ble oppdratt på en annen måte, der høflighet og god oppførsel ble vektlagt i større grad enn fri utfoldelse. For ordens skyld, jeg har møtt folk med middelklassebakgrunn som har vært riktig så høflige og hyggelige og arbeidsfolk som overhode ikke har vært det.

Nå er middelklassen en stor og sammensatt gruppe, de som breier seg i media utgjør langt fra noe flertall. Men de kan være med å skape holdninger, fyre opp forakt for arbeiderklassen, som kan være svært ubehagelig å møte. De er også med og fyrer opp arbeiderklassens eliteforakt. Jeg har sett at noen av dem jeg har jobbet sammen med har foraktet eliten dypt og inderlig, alt som kommer fra den kanten anses som tull, også det som i høyeste grad ikke er tull. Jeg rister oppgitt på hodet når jeg leser tøvete påstander om arbeiderklassen, jeg har før nevnt her på bloggen at vi angivelig er så dårlige i engelsk at vi ikke klarer å kjøpe billetter på undergrunnen i London. Så dårlige i engelsk er det svært få som er, det som kreves er vel stort sett at man vet hvor man skal og det vet man gjerne, selv om man bare er en stakkarslig arbeider. Men jeg greier å skille slike tåpelige påstander fra det som ikke er tåpelig, ikke alle gjør det.

Jeg vet at det finnes slike hjem som det kronikkforfatteren vokste opp i, der man ikke leser aviser eller bøker og heller ser underholdningsprogrammer av ymse slag. Og jeg har jobbet sammen med mange som har vært svorne fremskrittspartitilhengere og snakket foraktelig om «sosialistene». Men jeg skulle ønske at det i større grad kom fram at ikke alle er sånn. Når jeg har lest det som skrives om arbeiderklassen får jeg ofte en følelse av at den som skriver anser det som viktig å ta avstand, at man overdriver arbeiderklassens angivelig dårlige smak og elendige vaner for at denne avstanden skal bli størst mulig. Når man påstår at arbeiderklassen aldri leser noe annet enn kioskromaner og Se og Hør, er det fordi det ville gjøre veldig vondt dersom det fantes en og annen arbeider der ute som kanskje hadde lest noen av de samme bøkene som vedkommende selv har lest? Eller at man hører på noe av den samme musikken, jeg har møtt mange fra middelklassen som liker mye av den samme musikken som jeg gjør. De jeg har møtt har ikke opplevd det som plagsomt, men det kan man få følelsen av at disse synserne ville gjøre. De som skriver slikt burde kanskje gå i seg selv og tenke over behovet å framstille arbeiderklassen så til de grader ynkelig som det til tider gjøres. I det de skriver kan man gjenkjenne de sidene ved middelklassekulturen som kronikkforfatteren sier gir henne frysninger på ryggen, noe hun ikke er alene om.
 

31 kommentarer:

  1. Jeg maa innroemme at jeg bare hadde skumlest gjennom kronikken da jeg linket til den i gaar. Naa har jeg lest hele den utvidede artikkelen, som kronikken er basert paa, i madambloggen. Min mistanke er noe styrket. Lurer paa hva familien hennes synes om det hun har skrevet?
    Vel, vel.. de faar jo aldri greie paa det uansett, siden de ikke leser noe. Mange av disse klassetematiske selvutlerveringene, med et noe ekkelt tilsnitt, har noen likheter. De har ofte et tilsynelatende kritisk blikk paa sin egen angivelige vellykkethet/fromhet/verdensbilde og et tilsvarende nyanserende blikk paa arbeiderklassen, sett i lys av et grunnleggende premiss om at sistnevnte klasse er kunnskapsloes/reaksjonaer etc. Begge momentene virker imidlertid som et alibi for aa fremheve nettopp de aspektene som de angivelig kritiserer/nyanserer.

    SvarSlett
    Svar
    1. For ordens skyld; det var jeg som skrev innlegget over.

      Slett
    2. Av det jeg har lest av slikt, så har det mange likheter. Familiene de kommer fra er uten unntak reaksjonære og uopplyste, når man betrakter dem ovenfra har de riktignok noen gode egenskaper. Man kan vel koste på seg såpass storsinn når man har utviklet seg bort fra dette og selv vet så mye bedre. Det har helt klart et noe ekkelt tilsnitt. Det er bra familiene deres overhode ikke leser, det er ikke sikkert de hadde satt pris på det de hadde lest.

      Slett
    3. Jeg har lest kommentarer fra mennesker som har kommentert sin klassereise paa en helt grei maate. De har pekt paa ting som usikkerhet, kulturforskjeller o.l., uten aa vaere ekkle.

      De har ikke vaert av typen: "Jeg vokste opp i en arbeiderklassefamilie med stor slekt. Jeg blir derfor irritert naar det hevdes at alle i arbeiderklassen slurver med haandvask. Jeg hadde en grandonkel som jobbet paa fabrikk hele livet. Han vasket alltid henda etter toalettbesoek. Alltid!"

      Appropo TV; jeg leste en sosiologisk bok for en tid tilbake kalt "The status seekers".
      Den ble skrevet paa slutten av 1950-tallet, tro jeg. Der nevens det at baade frekevensen av TV-apparater og hyppigheten av TV-titting var omvendt proporsjonal med sosial status. Det foerste var litt overraskende for meg paa en tid da TV var en relativ nyskapning.


      Charles Murray har ogsaa pekt paa at den nye overklassen/oevere middelklasse i dagens USA ofte ikke har TV:

      http://www.youtube.com/watch?v=mXPNdHORpO4

      Slett
    4. Det er jo flott når enkelte arbeidsfolk er så siviliserte at de vasker hendene etter toalettbesøk:)

      Når det gjelder tv, det er ikke til å komme fra at en del arbeidsfolk har et hett forhold til tv-en. På et sted jeg jobbet var flere veldig opptatt av å ha stor tv og mange kanaler, hva som var på disse kanalene var visst ikke så viktig, bare de var mange og skjermen var stor. Husker dem jeg jobbet sammen med på en kantine som ble veldig overrasket da jeg sa at jeg ikke så på tv og lurte på hva jeg gjorde da?
      Har opplevd at folk har tv-en stående på selv når de har besøk, kanskje de setter ned lyden, men de slår den ikke av. Jeg synes det er slitsomt, men det virker som tv-en blir betraktet som et familiemedlem som må få lov å være med på det som skjer.

      Slett
    5. Folk fra middelklassen er oftest nokså forutsigbare og behagelige å være sammen med, uansett hvilket land de kommer fra. Tyrkisk middelklasse lever etter normer som gjorde det helt ukomplisert for en ung norsk jente (meg) å omgås dem. Men når middelklassefolk er uforskammet, føles det verre. «Si meg, er De idiot?» sagt med dannet stemme er et mer ubehagelig budskap enn «er’u helt dust, eller?»

      Jeg ble minnet på en film jeg nettopp så, «Spise sove dø». Den handler om folk fra arbeiderklassen som mister jobben…men jeg kan ikke forestille meg at noen fra arbeiderklassen ville gidde å se den. Mulig jeg er forutinntatt, men… Hovedpersonen er en underbitt dundre fra Montenegro, oppvokst i Skåne, og i filmen er hun nesten en karikatur av alt som er harry. Hun og faren sitter som bedøvet foran TV’en og sovner foran den med hendene nedi snacksbollene. Enten nirøyker hun eller stapper mat i kjeften, men noe særlig fornuftig kommer ikke ut av den.

      En kan leve seg inn i hennes strev for å finne ny jobb og slippe unna flere tøvete møter i «jobbklubb» (der saksbehandlerne er middelklasse til fingerspissene og belærer folk om at de må ha en «hobby» å fortelle arbeidsgiveren om). En bra film dette, om realitetene når man faller ut av arbeidslivet, enten man tilhører middel- eller arbeiderklassen. Men personene fremstår iblant som rene karikaturer.

      Slett
    6. Ja, når folk fra middelklassen er uforskammede, kan de være riktig så ufordragelige. De pakker det gjerne inn på en annen måte enn folk fra arbeiderklassen og det er ikke morsomt å bli utsatt for det. Men jeg har også møtt mange som har vært både hyggelige og interessante å snakke med.

      Jeg har tenkt å se "Spise, sove, dø". Interessant det du sier om hovedpersonen, det er gjerne slik folk fra arbeiderklassen framstilles. Jeg har jobbet sammen med folk fra mange forskjellige land og har opplevd at mange av dem har vært riktig så oppegående. Så det er synd at de framstiller hovedpersonen på den måten.

      Slett
    7. Jeg har også tenkt å se den filmen om ikke så lenge. Har hørt så mye forskjellig om den nå at det beste er vel å se selv :)

      Slett
  2. Jeg maa innroemme at jeg synes dette innlegget i Dagbladet tidvis har en litt ekkel begrepsbruk naar man tar i betraktning hvordan arbeiderklassen blir omtalt av en del andre samfunnsdebattanter.

    http://www.dagbladet.no/2013/03/15/kultur/debatt/debattinnlegg/kommentarfelt/nettdebatt/26230949/

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste det for noen dager siden, det er noe her jeg ikke liker. "Mennesker uten universitetsutdannelse, uten siviliserte manerer: bare et sydende raseri og fornemmelsen av at noe er galt". Så kan man lure på om skribentene mener at man må ha universitetsutdannelse for å ha siviliserte manerer. Jeg liker heller ikke overskriften, Kommentarfeltarbeiderklassen. Nå mener nødvendigvis ikke de som skriver at hele arbeiderklassen hører inn under denne gruppen, men som du sier, tatt i betraktning av hvordan arbeiderklassen blir omtalt, så blir begrepsbruken litt ekkel.

      Slett
    2. Artikkelen gav iallfall meg «fornemmelsen av at noe er galt», nemlig skribentenes mening – uttrykt i klartekst - at folk må ha universitetsutdannelse for å ha vett og forstand.

      Ifølge skribentene er det også galt å mene at FNs klimapanel resulterer i avgifter for CO2-utslipp. Men nettopp folk med universitetsutdannelse har påpekt at det ikke finnes noen sammenheng mellom høyere temperatur og CO2-utslipp. Tvert om har økende CO2 i atmosfæren i tidligere tider ført til synkende temperaturer. Så vi får bruke hodene våre og søke andre årsaker enn CO2. Dette er imidlertid vanskelig, siden mange sitter med godt betalte konsulentjobber for å utspre dommedagsprofetiene om CO2.

      Stoltenberg siteres: «Sammen omfavner vi åpenheten, toleransen og fellesskapet». Saken er vel heller at det er bestemte grupper vi skal vise åpenhet, toleranse og fellesskap, som muslimer og deres fordømmende og undertrykkende kvinnesyn. En kan bare prøve å forestille seg hva Stoltenberg ville sagt om en muslimsk gjerningsmann stod bak 22.juli: Da ville det straks hett seg at «vi må jo ikke dømme alle muslimer for én manns gjerninger», noe som for så vidt ville vært sant. - Men når det var en islam-kritiker som stod bak, da gjaldt ikke de samme regler for moderasjon. Nei, da var alle islam-kritikere medskyldige i 22.juli, og ordbruken rundt dette stod ikke noe tilbake til det man finner hos (sitat) «kommentarfeltarbeiderklassen». Men da var det plutselig greit…

      Slett
    3. Syns egentlig det var en bra artikkel, for det er jo sånn det er. Men at det bare er folk uten utdannelse som har sånne holdninger er sprøyt.

      Slett
    4. Inger E,

      En gjennganger i denne bloggen er vel fundamentalt sett at generaliseringer kan baere svaert galt av sted. Selv i de tilfellene der det finnes klare gjennomsnittlige forskjeller mellom grupper, saa vil forskjellene innad i gruppen nesten alltid vaere stoerre.

      Slett
  3. Nå lurer jeg her.....tar ut noen av påstandene dine og spør litt.

    Men nettopp folk med universitetsutdannelse har påpekt at det ikke finnes noen sammenheng mellom høyere temperatur og CO2-utslipp. Hvem da?? Det er vel enda flere både med og uten utdannelse som sier det motsatte?
    Tvert om har økende CO2 i atmosfæren i tidligere tider ført til synkende temperaturer. Kan du dokumentere det? Eksempel?
    Så vi får bruke hodene våre og søke andre årsaker enn CO2. Som for eksempel?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skulle akkurat til å svare på den kommentaren, men nå har Inger sagt omtrent det jeg hadde tenkt å si.

      Flertallet av forskerne mener klimaendringene skyldes utslipp av CO2. Når det gjelder å få godt betalt for å spre dommedagsprofetier om CO2, så er det vel en del som får godt betalt for det motsatte.

      Slett
    2. Det er mye mer penger å hente på å spre det motsatte for det er jo akkurat det folk ønsker å høre.
      Jeg håper av hele mitt hjerte at klimaforskerne som mener klimakrisen er menneskeskapt tar feil - men jeg er dessverre sikker på at de ikke tar feil. Og det er alvorlig.

      Slett
    3. Ja, det er alvorlig. Til tross for det er det påfallende lite snakk om det, tenker på de evinnelige debattene om sykefravær, hvor mange har det vært om klimakrisen? Det er skremmende mange som mener det er "noen som har fått betalt for å si det" når det gjelder klimakrisen.

      Slett
    4. Temperaturen steg på 1900-tallet, før 1940 og etter 1975. Hvis varmeperioden før 1940 skal tilskrives kull- og vedfyring, burde den økt på etter krigen, da man fikk voksende utslipp fra sterkt økende industrialisering og biltrafikk. I stedet ble været kjøligere. I 1973 førte oljekrisen til minkende CO2-utslipp fremover. Men da ble været gradvis varmere. Dommedagsprofetene har virkelig et forklaringsproblem. Mot slutten av 1900-tallet tror jeg for min del at vi fikk merke hvordan aerosol-gasser fra sprayboksen (som attpåtil er en norsk oppfinnelse…) hadde skadet atmosfæren, og heldigvis er aerosol-spray forbudt nå. - Men CO2???

      Metangass er en mye mer sannsynlig synder. Den er ekstremt varmedrivende, og frigis i enorme mengder fra kvegflokker i Amerika, risterrasser i Asia og termitt-tuer(!) i Afrika. Men siden noen har bitt seg fast i CO2, har det gått prestisje i saken, og forskere rapporterer hvordan de bare avfeies når de viser til resultater som peker i andre retninger.

      Middeltemperaturen var så høy på 1000-tallet at man dyrket druer i Oslo og la vin av dem. Den gangen fantes det ikke noe kjent CO2-utslipp fra mennesker. Man hadde beitedyr på Grønland, noe som senere ble umulig, grunnet et kaldere klima som førte til at den norrøne kolonien der døde ut. Vinteren 1306/7 ble et sjokk for Europa, med brå overgang til klimaet slik vi kjenner det i dag (kalde vintre i Norden og kjølige somre). Siden ble det enda verre, med en mini-istid og breer som vokste i omfang. Været har alltid beveget seg i syklus, og det er helt sært at det fremstilles som et problem om vi skulle få tilbake klimaet fra eldre bronsealder og vikingtiden (for å nevne noen varmeperioder). Verden gikk ikke under den gangen heller.

      Mind control/tankekontroll har alltid vært populært som en måte å styre andre (og pengene deres) på. Enten dommedagsprofetiene kommer fra kirken eller fra klimaprofetene, er det alltid penger inne i bildet (avlatsbrev og klimakvoter). :-( Koblingen CO2/høyere temperaturer er umulig å ta seriøst når værdata fra 1900-tallet viser det motsatte, og varmeperioder som tidlig bronsealder, vikingtid med flere, ikke lar seg koble til noe kjent CO2-utslipp.

      God helg!

      Slett
    5. http://www.aftenposten.no/meninger/Intet-nytt-fra-klimaskeptikerne-6984210.html

      Slett
    6. Takk til Inger for link til en meget god kommentar. Mer er det vel egentlig ikke å si om saken, men her er linker til god informasjon fra Bjerknessenteret og Cicero.
      Jeg lurer forresten på hvem det er som betaler de såkalte dommedagsprofetene for å si det de gjør.

      Slett
    7. Sosialistene, kommunistene, feministene vel...og den rødgrønne regjeringa selvsagt :P

      Slett
    8. Pluss muslimene og romfolket sikkert og.....og kvinnegruppa Ottar. Hehe

      Slett
    9. Da vet vi hvorfor romfolket tigger, for å sponse "dommedagsprofetene".

      Slett
    10. Fra spøk til alvor:

      Hvis dere mener å koble bilkjøring, CO2-nivå og stigende temperaturer, bør dere 1) sjekke termometeret som sier «vinter» når det skulle vært vår nå, og 2) lure på hvordan man i 2011 kunne ha rekordmye hav-is rundt Svalbard: http://www.abcnyheter.no/borger/110201/rekord-mye-rundt-svalbard

      …samtidig som det ble målt rekordmye CO2 i området: http://energitilskudd.no/nyheter/vis/45_rekordmye-co2-maalt-i-lufta-paa-svalbard

      Ifølge Henrys lov og massevirkningsloven synker CO2-nivået i luften når havet blir kaldere. Det er ikke synkende CO2-nivå i luften som får havet til å kjølne. Temperaturen i havet avgjøres av havstrømmene. De følger sin egen syklus som ikke er menneskeskapt.

      Slett
    11. Du mener at du har kunnskap som ikke klimaforskerne kjenner til. Jeg siterer fra Bjørn Stærks kommentar i Aftenposten, som Inger E linket til:
      Men det er et mønster i disse debattene. Alle sammen går omtrent som dette: Klimaforskere sier én ting. Så sier skeptikerne «her er noe dere ikke har tenkt på!» Så svarer klimaforskerne, «jo det har vi tenkt på, og her er ti forskjellige fagfellevurderte forskningsartikler som underbygger dette.»

      Og det er da skeptikerne begynner å murre om mektige krefter av farlige fanatikere som samarbeider i skjul om å narre menneskeheten. For skeptikerne er helt sikre på at de har rett. Den eneste måten de kan forklare at klimaforskerne er uenige, er en hemmelig kabal, med Al Gore og Michael Mann i midten.

      Slett
  4. På den måten slipper de å forandre egen livsstil. Og det er jo behagelig det.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel det som er greia, kunne jo risikere at man måtte gå noen meter i stedet for å kjøre bil over alt, slitsomt det...

      Slett
    2. Jeg har ikke bil, men liker ikke å bli lurt av tullprat for det...

      Det var varmeperioder 1860-90 og 1920-40. Derfor gikk avsmeltningen av grønlandsisen like raskt på 1930-tallet som i dag: http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/323267
      En naturlig variasjon, og isen vokste igjen da det ble kaldere etter 1940. Isbjørnene klarte seg.

      De nevnte varmeperiodene kan ikke være menneskeskapte (kull- og vedfyring), for i så fall hadde ikke 1890-1920 vært en kuldeperiode. Uansett har dommedagsprofetene fusket med tallene: http://www.forskning.no/artikler/2010/september/259659

      Besteforeldrene deres må da ha snakket om isvintrene i kuldeperioden? Min mor har hele livet hatt stygge, sprengte blodkar hun pådro seg den gangen:
      http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/499435:Historie--Billedserie--Dengang--der-var-isvinter-i-Danmark

      Temperatur og isdekke på Stillehavssiden av Arktis følger stort sett variasjonene i PDO, som veksler mellom en varm og en kald fase med 20-30 års mellomrom: http://www.climas.arizona.edu/sw-climate/pdo

      PDO kjølnet i april 2008. Kaldere vann fant veien opp mot Beringsstredet og inn i Polhavet. I september 2008 meldte National Weather Service i Alaska at ishavskysten av Alaska hadde 2-8 grader kaldere vann enn på samme tid året før. Isen i Arktis antas å øke frem mot 2030. Fra 2008 kunne Nord-Amerika og Nord-Europa vente seg strengere vintre, og det har vi fått.
      www.metoffice.gov.uk/about-us/who/how/case-studies/winter09-10

      Dere har ikke hørt dette før? «BBC har fattet vedtak om å holde klimaskeptikerne ute av debatten, fordi referatet fra møtet er tilgjengelig...Det har kun lykkes en gang de siste 5 år å få publisert en kronikk i en landsdekkende avis om hvordan naturlige klimavariasjoner kan forklare dagens klima (Dagbladet 30.12.2009)...Concerned Scientists har tatt initiativ ovenfor universitetsledelsen ved Universitetet i Oslo, om at klimaskeptikere ikke skal få benytte deres lokaler til møter, selv om de har verdenskjente forskere blant sine foredragsholdere.»
      http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/351280

      Professor Harold Lewis fra universitetet i Santa Barbara har også sagt fra om svindelen:
      http://www.dagbladet.no/2010/10/10/nyheter/global_oppvarming/forskning/utenriks/13777180/

      Slett
    3. Vitskap er det iallfall ikkje når ein på berre to år trekk TO heilt motsette konklusjonar om klimaet.

      I 2009 fekk me høyre at CO2-avgifter var naudsynte fordi eit sannsynleg varmare klima vil gje våte og milde vintre på Vestlandet, «med fare for oversvømmelser og store naturskader.» Ein viste til klimaprognosar frå Bjerknessenteret.

      Dei prognosane var mildt sagt forhasta, for året etter sa minister Terje Riis Johansen at kalde og tørre vintre på Vestlandet gjer det naudsynt med ein kraftlinje for å sikre straum nok til regionen.

      Tørraste vinteren siden 1900 dette:
      http://met.no/?action=Article.publicShow;id=2833;module=Articles
      Og brått har ein gløymd heile sagaen om dei milde, våte vintrene som me fekk høyre så mykkje om i 2009.

      Vêr og klima har veksla til alle tider. På dei 113 åra siden 1900 har ein berre målt små variasjonar, der temperaturen har variert med nokre få tidels gradar opp eller ned. Det er og har vore ein særs roleg periode. Likevel seier skremselspropagandaen at det motsette er tilfellet, og heile vegen er det pengar om å gjere: CO2-avgift, og ikkje minst, no sit me her med hardangermastane.

      Med helsing frå Vestlandet

      Slett
  5. PS: Kanskje noen er betalt for å snakke som de gjør om sykefraværet og.....tror jeg skal begynne å bruke det argumentet mot alt jeg er uening i eller syns skurrer....kan bli artig å se hvordan det blir mottatt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når man først kan bruke det argumentet når det gjelder klima, kan det vel like godt brukes i andre sammenhenger også. Sånn som det til tider gnåles om sykefraværet, skulle man tro de ble betalt for det. For tiden virker det som det blir ekstra godt betalt dersom man snakker om dem som er sykmeldte på grunn av "lettere psykiske lidelser".

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.