onsdag 18. april 2012

Det lettvinte og det overfladiske

Noen tanker i forbindelse med forrige bloggpost
Litt på etterskudd vil jeg takke alle som var med å spre forrige bloggpost, og for gode kommentarer. Det er sjelden jeg har så stor trafikk på bloggen som jeg hadde i helgen og det var veldig hyggelig.  Særlig fordi det er slikt som dette jeg først og fremst ønsket å ta opp da jeg starten bloggen, slitet i de dårligst betalte jobbene er det sjelden det skrives eller sies noe om. Derimot skrives og snakkes det som kjent veldig mye om sykefravær og trygdesnylting.

Som lavt utdannet, lavt lønnet, og kanskje etter manges mening lavtstående, har jeg kjent på kroppen hva det vil si ikke å bli verdsatt og å føle seg utenfor. Etter hvert venner man seg til det, men noen god følelse er det ikke. Så kan jeg tenke meg at livet hadde vært annerledes, at jeg hadde en god utdanning og en ditto jobb, vært vant til å møte respekt og bli verdsatt for den jobben jeg gjorde. Og så blitt for syk til å jobbe, da kunne det blitt litt av et sjokk plutselig å være blant de «verdiløse», de som står «utenfor». Da hadde jeg hatt en sykdom å slite med, i tillegg til at jeg måtte tåle lite hyggelige beskyldninger fra eplekjekke synsere.
Da jeg vokste opp blant arbeiderklassemennesker for mange år siden, var slikt som at man selv var skyld i all elendig som måtte ramme en, holdninger som var totalt fraværende. God helse var ikke en selvfølge, det var noe man skulle sette pris på så lenge det varte. I det hele tatt skulle man være glad for at man hadde det såpass som man hadde det. Bortsett fra at jeg lærte at man skulle spise fisk og grønnsaker og ikke sløse med penger, anså man at sykdom og fattigdom stort sett skyldtes uheldige omstendigheter. Så naiv var man den gang, før selvhjelpsbøker og positiv tenkning kom på banen.

Og disse verdiene har jeg vel dratt med meg, derfor strider det mot alt jeg har oppfattet som rimelig når jeg har vært innom bokklubben Energica, der det ikke er grenser for hvilken lykke og velstand man kan oppleve, bare man kjøper de riktige bøkene og lærer seg å tenke på en måte som gjør at man tiltrekker seg penger, helse og annet som er kjekt å ha. Der det virker som om hvert enkelt menneske svever rundt i løse lufta, og samfunnsmessige forhold overhode ikke har noen innvirkning på hvordan livene våre blir. I det alternative universet kan man kommunisere med steiner, avdøde kjæledyr og egne innvoller, men i liten grad med andre mennesker, det er i hvert fall slik jeg har oppfattet det. Jeg har også oppfattet slik at alt dette du kan kommunisere med er der for å hjelpe deg, mens du ikke behøver å bekymre deg nevneverdig om å hjelpe andre.
Nå er holdninger som at alt er opp til deg selv og at du har deg selv å takke dersom det går deg ille, noe man finner igjen langt bortenfor obskure bokklubber og alternativmesser. Slikt må være kjærkomment tankegods for arbeidsgivere av den sorten jeg har hatt litt for mange av. Når de har skrudd ned min og andres lønninger og det er blitt mer til dem selv, betyr det at det er arbeidstakerne som tenker feil, og de selv riktig.

I forbindelse med valg, har jeg mange ganger hørt velgerne bli omtalt som kunder og forbrukere, og i stadig mindre grad som samfunnsborgere. Jeg synes samfunnsborger er et fint ord, det er viss grad av verdighet over det. I motsetning til forbruker, som jeg forbinder med vettløse mennesker som skriker skal ha, skal ha, skal ha, og det er bare dem, ikke andre, som skal ha. Dessverre ser det ut til at dette er en mennesketype som er på frammarsj. Et annet ord som har gått av moten er medmenneske. I et konkurransesamfunn som vårt blir vi kanskje mer motmennesker enn medmennesker, hadde det vært mulig å bruke litt av den tiden som brukes til å diskutere trygdesnylting til å snakke om konsekvensene av at samfunnet blir stadig mer preget av konkurranse? Kunne vi ikke brukt litt mer tid til å snakke om overfladiskheten, det voldsomme fokuset på utseende og fine fasader, hva gjør det med oss? Eller er man blitt så til de grader overfladisk at man ikke orker å diskutere slikt og foretrekker å skrike etter enkle løsninger på kompliserte problemer?


4 kommentarer:

  1. Takk for et velskrevet innlegg. Som deg, har jeg vokst opp blant arbeiderklassemennesker, og jeg har hatt utallige vaskejobber, som faktisk er et temmelig tungt yrke.
    I godt voksen alder tok jeg høyere utdanning, som jeg desverre ikke har fått særlig glede av, da min helse satte en stopper for det.

    Jeg har vært gjennom diverse selvhjelpsbøker, og prøvd, både alternativ behandling, og diverse spåmenn. I tillegg til kognitiv terapi, der det meste var mitt ansvar.

    Vel, jeg ble ikke bedre, av hverken det ene eller andre.

    Det jeg har mislikt underveis, er ansvarliggjøringen: Tenker du ikke positivt, nei da, blir du ikke bedre.

    Jeg savner også medmenneskelighet i vårt samfunn i dag.
    Det meste skal løses fort og enkelt, og fasade er viktig. Ingen skal vite noe som helst, og ihvertfall ikke, hvis det ikke går deg så godt.
    Puh, det ble en utblåsing.

    Jeg håper bare trendene snur...

    Bibbi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sier meg enig i utblåsningen din. Og ja, vi får virkelig håpe trendene snur.

      Slett
  2. Enig med både deg og Laila og Bibbi. Jeg har lenge reagert på det der positiv tenkning- tullet og da Barbara Ehrenreichs bok kom for en tid tilbake var det en deilig bekreftelse på det jeg selv hadde sett lenge.
    Laila - du skriver genialt! Alltid en fornøyelse å lese. Vurder å gi ut en bok.......mange hadde hatt MEGET godt av å lese den. Gi den ut under pseudonym om så er. Det er blitt gjort før.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg husker godt første gangen jeg hørte om Barbara Ehrenreichs bok om positiv tenkning, det var dagen etter at jeg var ferdig med fæle kurset på Reaktorskolen, der arbeidsledighet var festlig og bare vi sendte avgårde tretti søknader skulle alt ordne seg. Da tenkte jeg umiddelbart at den boka må jeg lese. Jeg tror positiv tenkning er fordummende, noe av det vi opplever i livet gjør vondt. Da er det siste vi trenger folk som lirer av seg utenatlærte fraser om hvor greit alt egentlig er. Å slå folk i hodet med slikt blir en form for hersketeknikk, og er ikke morsomt å bli utsatt for.

      Følgende er hentet fra omtale av en bok på nettsiden til bokklubben Energica:
      En kort meditasjon for å tiltrekke velstand og overflod
      • Lukk øynene, slapp av og senk skuldrene.
      • Se deg selv omgitt av hvitt lys. Vit at du er beskyttet og trygg.
      • Si: ”Jeg er åpen for å motta overflod og velstand.” Se for deg at det åpner seg dører, og at det regner gullmynter over deg.
      • Takk for at universet alltid vil støtte deg. Se at hjertesenteret ditt åpner seg så du kan sende kjærlighet og støtte til alle som trenger det nå.
      • Visualiser at overfloden strømmer som gullmynter mot dem du vet er i nød.
      • Føl på balansen i livet mens du mottar og gir. Du og universet er i fullstendig harmoni.
      Så er det bare å vente ...

      Å gi ut bok har jeg faktisk tenkt på, men da måtte jeg antagelig gitt den ut for egen regning. Slik hun gjorde som ga ut en bok om Nav, der mange av postene jeg har skrevet om Nav er med. Hun fikk lov å forsyne seg av det hun ville ha med. Så kom i hvert fall noe av det jeg har skrevet på trykk. Men det koster penger, og er mye arbeid, akkurat nå har jeg ikke anledning til det.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.