søndag 29. januar 2012

Arbeidermusikk 5

Lørdagskveld, eller var det natt? Jeg føler meg uansett litt utenfor for øyeblikket. Jeg har nemlig fått med meg at der ute har folket sittet og sett på Melodi Grand Prix, og det har ikke jeg. Nå har det seg jo sånn at jeg ikke har tv, men siden «moroa» antagelig også sendes på nett-tv, er dette neppe noen gyldig unnskyldning. Før i tiden, i min barndom, sånn cirka i steinalderen, var det en norsk finale og en internasjonal finale, og så var man ferdig med det. Nå later det til at MGP-sesongen starter rett over jul og varer til sommeren.

Men det har seg jo slik at fordi om man ikke har tv, så slipper man på en måte ikke unna, man har jo tross alt pc. Og på slike kvelder er det ikke mulig å nærme seg Facebook eller Twitter uten å bli rimelig godt oppdatert over tingenes tilstand. Slik det også var for ett par uker siden da det som kjent ble en del baluba i forbindelse med Spellemannsprisen. Dette hadde jeg ikke tenkt å si noe om, da hele seansen etter hvert minnet mest om fjortiser på fyllefest. Så vel ordbruk som oppførsel ga meg assosiasjoner i den retning. Eksempelvis har jeg aldri trodd at det å tømme øl i hodet på folk er en god metode for å bekjempe rasisme eller annen styggedom. Så jeg hadde ikke tenkt å si noe om det. Nå har vel de som har lest litt på denne bloggen muligens fått med seg at undertegnede har litt ømme tær når det gjelder musikk, eller sagt på en annen måte, når synserfolket kommer trekkende med danseband i forbindelse med arbeiderklassen, da blir undertegnede en smule irritert, eller fly forbanna, som det heter i dagligtale. De siste dagene har jeg hatt en ekkel følelse av at det sitter en synser ett eller annet sted og planlegger en kronikk hvor ordet arbeiderklasse blir nevnt i samme åndedrag som Plumbo. Og det blir litt i overkant, slikt vil man rett og slett ikke ha noe av, et sted får grensen tross alt gå! Den som lurer på hvorfor jeg vil ta dette ekstra ille opp, kan klikke her. Gjør man det, vil man få den høyst tvilsomme gleden av å lese en tekst av dette bandet. Og det er alt annet enn trivelig lesning. Om teksten er grusom, så er den da på rim, Klokka nærmer seg 2, får jeg 'kke dame nå så må jeg runke på do. Nå har jeg tatt to minutters pause, mens jeg har gjemt hodet i en pute, dette er bare pinlig. Også jeg som har ansett tekstene til DDE som det definitive lavmål.

Når jeg har subbet rundt på puber i Dublin for å få mine tiltrengte doser med irsk musikk, har jeg ikke følt meg spesielt kulturell, men sammenliknet med overnevnte tekst framstår tekstene til eksempelvis The Wild Rover og Whiskey in the Jar som litterære perler.
Og da skal det bli litt irsk musikk, et band som er oppkalt etter en bok, novellesamlingen Dubliners av James Joyce. Det er muligens bare oss som er mer enn bare litt interesserte i irsk musikk som er klar over hvor det irske bandet Dubliners har navnet sitt fra. Jeg kjøpte for øvrig boka for to euro i en liten, støvete bokhandel i Dublin, den var vel verdt pengene, særlig den siste novellen, The Dead, gjorde inntrykk, må bare leses.


Ellers må det sies at jeg foretrekker et band som er oppkalt etter en bok, framfor et band oppkalt etter et produkt til å åpne tette rør.


13 kommentarer:

  1. Jeg har aldri hørt på Plumbo, og den teksten der gav meg ikke lyst til å gjøre det heller. Er det virkelig mulig????

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde aldri hørt om dem før utdelingen av Spellemannsprisen, og så langt har jeg sluppet å høre dem. Så jeg aner ikke hvordan denne låta eller "møkkamann" låter. Etter å lest denne skrekkelige teksten regner jeg med at det er seg selv de synger om i "møkkamann". Jeg trodde virkelig ikke det var mulig å skrive tekster på så lavt nivå, det er tross alt snakk om voksne mennesker.

      Slett
  2. Ja du kan så si. Huff tror jeg bare jeg sier.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, huff er vel det rette ordet. Krysser fingre og tær for at jeg fortsatt slipper å høre noe av dette bandet.

      Slett
  3. Jeg har heller aldri hoert paa Plumbo foer. Faktisk hadde jeg ikke engang hoert om Plumbo foer braaket under Spellemannsprisen. Maa innroemme at jeg ler litt av sangen "Alle damer" naar jeg faktisk har tatt meg tid til aa hoere paa den paa youtube. Teksten er saa absurd at den blir litt morsom med rim og alt.

    Jeg kan tenke meg at det er mange synsere der ute som har meninger om dette og som kobler det til arbeiderklassen.
    Tenk f.eks. om en avis lagde en artikkel om moderne nordmenns toleranse for spraakbruk som foer ville vaert ansett som svaert vulgaert. I den forbindelse har de intervjuet en humanist ved navn Jan Fredrik Langen:

    "Intervjuer: Har nordmenn blitt totalt likegyldige ovenfor vulgaer spraabruk innenfor kulturlivet?
    JFL: Nei, jeg tror nok mange reagerer paa dette innerst inne, men det aa gi uttrykk for dette er i grunn enda mer ubehagelig enn aa hoere paa denne spraakbruken. Dette handler nemlig fundamentalt sett om middelklassens aversjon mot aa holde fram sin egen overlegenhet og sette soekelyset paa den avgrunnen som eksisterer mellom deres egen intellektuelle bevisthet og arbeiderklassens manglende refleskjonsevne. Misforstaa meg ikke. Den velutdannede middelklassens
    egalitaere verdier er et svaert sympatisk trekk. Allikevel kan det gaa galt av sted hvis kulturelle standarer forfaller totalt."


    En god ide for en akademikerkronikk ville vaere en lengre tekst om ulike sosiale gruppers musikkuttrykk. Etter en lang tekst med svaert formelt spraak saa blir det en noe mer hverdagslig og naermest kameratslig tone paa slutten, da et poeng skal fram med et hverdagseksempel:

    "Et godt eksempel paa dette er bandet Plumbo som paa en toeff og likefram maate artikulerer aspirasjonene til en hel generasjon av arbeiderklasse- og bygdeungdom!"

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror vi var mange som ikke hadde hørt om Plumbo før spetakkelet i forbindelse med utdelingen av Spellemannsprisen. Jeg har litt problemer med å forstå at folk som er ferdig med barnehagen kan høre på dette i fullt alvor. Teksten til "Alle damer" kan absolutt sies å være absurd, og sånn sett blir den jo til en viss grad komisk, om det er slik det er ment er en annen ting. Men jeg kan ikke si jeg setter pris på det kvinnesynet man gir uttrykk for.
      Når jeg ikke helt greide å le, så skyldtes det nok i stor grad at jeg var redd for slike utsagn som det du kommer med ovenfor. Det ser ut til at også dette er noe du har funnet på, og jeg må si jeg er imponert, for det er akkurat noe sånt jeg så for meg ville kommme. Og det skal men ikke se bort fra at det kommer til å gjøre. Egentlig skulle jeg vel egentlig ønske det, for det kunne vært et sabla godt utgangspunkt for en bloggpost.

      Slett
    2. Tror du jeg kunne faa en framtidig karriere som rikssynser, som definerer alt og alle til andre rikssynseres tilfredsstillelse?

      Et raskt blikk over Plumbos laattitler gir en indikasjon paa temaene de "tar opp" i tekstene sine:(foelg albumlenker)
      http://no.wikipedia.org/wiki/Plumbo_(band)

      At mange av sangene har Harry i tittelen betyr kanskje at de parodierer enten personene denne betegnelsen er ment aa dekke eller at de parodierer stereotypen/fordommen eller en blanding av disse? Enig i at teksten uansett er upassende. Enda mer absurd er det vel egentlig at voksne mennesker(eldstemann i bandet er foedt i 1969) staar paa scenen og framfoerer slikt? Det mest absurde er at de blir hedret ved aa delta under Spellemannsprisen.

      Slett
    3. Du kunne nok virkelig gjort det bra som rikssynser, og ville nok blitt meget populær blant de andre rikssynserne. Du får jo fram budskapet deres på en meget klar og god måte. Du får prøve å sende en kronikk til en avis. :-)

      Tekstene til Plumbo "har høy folkelig faktor", ser jeg det står på Wikipedia. Det som omtales som folkelig, har en lei tendens til å være pinlig. Så kan man jo spørre seg om det er slik det burde være.

      Slett
    4. Jeg har allerede flere kronikker klare. Du kan sikkert gjette innholdet fra titlene: "Har middelklassen abdisert?", "Om sosial toleranse og kulturelle uttrykk", "Den moderne arbeiderklassens ikkematerielle svoepe" og "Basj-, tiss- og prumphumor. En samtidskritisk klasseanalyse". Jeg kommer selovfoelgelig til aa vektlegge respekt for arbeiderklassens saeregne kultur selv om jeg selvsagt aldri har hatt noe aa gjoere med slikt. Min toleranse, mitt storsinn og mitt overlegene intellekt vil lyse gjennom skriften i kronikkene til glede for den opplyste verden. Defra vil de gode vibrasjonene kanskje ogsaa, ad omvei selvfoelgelig, komme medlemmer av arbeiderklassen til gode. Er ikke jeg en human og god person?

      Slett
    5. Forresten; du tar det vel ikke ille opp om jeg nevner at jeg har hatt kommunikasjon med et medlem av arbeiderklassen? Dette vil skaffe meg "instant credibility" med "the commentariat". For aa faa det hele til aa virke mer passende saa tar jeg meg den frihet aa forenkle spraaket ditt betraktelig, samt aa slenge inn noen slanguttrykk.

      Slett
    6. Jo, du er utvilsomt en svært human og god person når du er i stand til å vise et slikt storsinn overfor en så lavtstående gruppe som arbeiderklassen. Når du skal forenkle språket mitt er det viktig at du bruker ord som vårs, gjørra, lissom i omtrent hver setning. Lurer forresten på om det finnes et eget oversettelsesprogram som brukes når man skal sitere folk fra arbeiderklassen.

      Slett
    7. Kanskje det er egen funksjon i sosiologversjonen av Word?

      Slett
    8. Tror nok det, med et tillegg som ikke vi andre har, der man kan oversette fra normalt språk til "arbeidersk". Sånn må det være, jeg har tross alt møtt utrolig mange arbeidere på alle stedene jeg har jobbet, og selv om det er forskjeller, har jeg aldri møtt noen som prater slik som det gjøres i disse sitatene til sosiologene.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.