onsdag 9. november 2011

Det sosialistiske familieparti

Noen ord fra en som er singel, usynlig og provosert
For en stund siden skrev jeg en bloggpost med tittelen Tomme ord om singelpolitikk. Disse tomme ord tilhørte Audun Lysbakken, bloggposten omhandlet et stykke han skrev i 2007 hvor han avsluttet med følgende ord: Alle snakker om familiepolitikk. Nesten ingen snakker om singelpolitikk. Det kommer til å forandre seg. Kan bli ubehagelig for KrF. Vi andre skal være klare.

Store ord og fleskefett setter seg ikke fast i halsen, som man pleide å si der jeg vokste opp. Noe som sikkert er riktig, derimot kan begge deler ha en kvalmende effekt. Som singel og barnfri har jeg blitt lettere kvalm av å se Lysbakken i fri dressur de siste dagene. Alle snakker om familiepolitikk, det skal være sikkert og visst, siste nå er også pappagrupper! Dersom det fremdeles finnes noen barnfrie og single blant SVs velgere er det neimen ikke Lysbakkens skyld.

SV har jo et noe merkelig navn, Sosialistisk venstreparti, det er liksom ikke så mange sosialistiske høyrepartier, eller hva? Så hva med å skifte navn til Sosialistisk barneparti, Barnslig venstreparti eller Sosialistisk familieparti?

Og når jeg først er i gang, det snakkes hele tiden om småbarnsfamilier, men vi er da virkelig ikke en nasjon av småbarnsfamilier. For det er jo sånn at unger vokser opp, følgelig er heller ikke de som får barn småbarnsforeldre hele livet. Og for dem som har store barn er det kanskje andre ting som viktige, boligpolitikk for eksempel, det er ikke alle som har råd til å sponse barna sine med bolig.

Lysbakken vil sikre småbarnsmødre en times ammepause om dagen. Dette forutsetter at folk bor like ved der de jobber. Det er det mange som ikke gjør, hva med dem som bruker minst en time for å komme seg til jobben, det er det faktisk en del som gjør. Hvor lang ammepause har Lysbakken tenkt å dele ut til disse? SV vil jo at folk skal reise kollektivt, hvis jeg har oppfattet dem riktig. Og da er det gjerne sånn at det går en ekspressbuss morgen og ettermiddag, skal man hjem midt på dagen er man derimot henvist til en somlebuss som kan bruke tre ganger så lang tid på veien, dette vet jeg av egen erfaring. Følgelig lurer jeg litt på hvordan disse ammepausene skal fungere i praksis.

Lysbakken er antagelig SVs neste leder, selv har jeg ingen planer om å bli SV-velger igjen. Partiet holder seg fremdeles med det noe baktunge slagordet ulike mennesker – like muligheter. Og da lurer jeg virkelig på hvem de ulike menneskene er. Dessuten lurer jeg veldig på hvor vi single som føler at vi hører til på venstresiden skal gjøre av oss.

5 kommentarer:

  1. Et moment jeg foeler er helt fravaerende fra det politiske ordskiftet er det ubstridelige faktum at det er umulig, relativt sett og ofte absolutt ogsaa, aa prioritere alle mer. AA prioritetre noe mer betyr implisitt aa nedprioritere noe annet. Rent praktisk sett, dog kanskje ikke emosjonelt, blir derfor spoersmaalet hvorvidt barnefamilier er for sterkt prioritert i dag. Mitt svar er et sterkt betinget ja. Jeg syns ikke at det er urimelig at samfunnet legger til rette barnepass, spesielle fysiologiske behov som amming o.l. Jeg syns dog at den sterke betoningen av barnefamiliers oekonomi taper av synet at daarlig raad ikke er et generelt problem for barnefamilier, men et problem som rammer ulike familiekonstellasjoner.

    SvarSlett
  2. Som singel har jeg vel en følelse av at samtlige partier kokurrerer i å kaste mest mulig penger etter barnefamiliene. Og ja, da må det nødvendigvis bli mindre til andre grupper.

    SvarSlett
  3. Et annet moment er selvfoelgelig mediafokuserinegn som ogsaa figurer i innlegget ditt. Jeg kan vaere enig i dette.

    SvarSlett
  4. For å sitere Laila:
    Som singel har jeg vel en følelse av at samtlige partier kokurrerer i å kaste mest mulig penger etter barnefamiliene. Og ja, da må det nødvendigvis bli mindre til andre grupper.

    Helt enig! Det er familie, familie, familie over hele linja. Lenge var vel Krf verstingen, men nå veit jeg ikke lenger. Er dritlei familiefokuset jeg også.Det SV foreslår er jo forsåvidt greit nok i og for seg, men føyer seg som korrekt påpekt inn i den store overfokuseringen på familier.
    Hvorfor er det slik????Er det fortsatt slik at det blir regnet som merkelig å være singel? Jeg vil påstå JA. På min tidligere jobb var det en dame som var ekstremt nysgjerig på mitt single liv, så ekstremt at jeg nesten vil karakterisere det som sykelig. Stadig vekk fikk jeg spørsmål om jeg savnet noen, om jeg hadde truffet noen, hva gjorde jeg i helgene, såg jeg mye TV eller brukte mye tid med data siden jeg var singel, laget jeg god mat til meg selv..osv.osv. Det var helt utrolig og så irriterende at jeg kunne tenke meg å dra til henne. Selvsagt gjorde jeg ikke det.....nå pratet jeg meg vekk. Poenget mitt var at det blir fortsatt sett ned på det å være singel, og da er det vel ingen partier som vil være på parti med oss?!

    SvarSlett
  5. Kan få følelsen av at det er mindreverdig å være singel. Egentlig er det jo rart at det ikke er mer fokus på oss single, det er tross alt mange av oss.
    En av de få politikerne som har tatt opp singels kår er Trine Skei Grande fra Venstre, det er ikke lenge siden jeg hørte henne snakke om at når hun snakket om de single ble andre lattermilde og lot ikke til å ta det seriøst. Tror dette gjaldt både andre politikere og journalister.

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.