søndag 24. juli 2011

Den forferdelige dagen

På fredagskvelden skulle jeg begynne på den siste boka til Jo Nesbø, ta et glass hvitvin, kose meg på sofaen og gi blaffen i det elendige været. Nå ble det ikke helt sånn, kvelden ble alt annet enn koselig, og Jo Nesbø får vente til senere.

Så våknet jeg på lørdag til nyheten om at over åtti ungdommer var drept på Utøya. Det hele er så ufattelig, så grusomt at det ikke er mulig å sette ord på det. Og når man ikke har noe fornuftig å komme med, da er det kanskje like greit ikke å si noe. Kanskje jeg kunne finne noe musikk som passet for anledningen, tenkte jeg og da fant jeg denne.




Til ungdommen, det diktet betydde mye for meg den gangen jeg selv var ungdom og hadde en bok som het Ord mot våpen, hvor dette diktet sto. Det var den gangen jeg gikk rundt med jakkemerke mot atomvåpen. En gang ble jeg stoppet av en godt voksen mann som skrek til meg i fullt sinne at jeg var naiv. Kanskje jeg var det, og kanskje det ikke er det verste man kan være. Heller naiv, og tro at man kan forandre verden på fredelig vis, enn å være så full av hat at man dreper et uhyggelig antall uskyldige mennesker.  

2 kommentarer:

  1. Kim Larsens versjon er mye, mye bedre. Selv om han synger på dansk. Men han synger den som en kampsang, og det er nok meningen.

    SvarSlett
  2. Har hørt på den på Spotify, den har i hvert fall mer trøkk. Musikken til Kim Larsen likner mer på det jeg hører på til daglig, men akkurat i disse dagene var vel mange av oss i en litt spesielll stemning og da syntes jeg denne passet.
    Nå er jo ikke denne videoen tilgjengelig lenger, ser jeg.

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.