søndag 5. juni 2011

Hjelp - jeg skal utenlands!

Nå skal jeg være dum turist med kart, guidebok og språkproblemer
Fri og bevares, om noen dager skal jeg reise utenlands. Det er lenge siden sist, så dette blir uvant. Nå var jeg jo i Dublin for ikke lenge siden, men det regnes ikke som utenlands. Jeg har kanskje reist litt for mye til Irland når det å reise andre steder føles som litt av et prosjekt. Nå greide jeg faktisk å komme meg til London for vel tre år siden, da jeg satt på Gardermoen, hørte jeg flyet til Dublin bli ropt opp og det var veldig rart å ikke skulle være med. Men du verden så trivelig det var da jeg kom fram, jeg storkoste meg de dagene jeg var der. Nå hadde jeg jo vært der før, for den som er vant til å være i Irland er det ikke store overgangen å være i England. Så heller ikke London anses som utlandet.

Men nå skal jeg reise til Riga og det er så absolutt utlandet. Jeg har kjøpt en guidebok, veldig lenge siden jeg har kjøpt noe sånt. Men sikkert kjekt å ha. Så nå skal jeg være sånn dum turist med kart og språkproblemer. Heldigvis er det bare tull dette at kvinner ikke kan lese kart. Jeg er faktisk god til å lese kart, mener jeg å huske og har rimelig god retningssans, også noe jeg mener å huske. Det begynner jo å bli en stund siden jeg hadde bruk for disse ferdighetene. Retningssansen sviktet for øvrig totalt for mange år siden da jeg var i Firenze, da måtte jeg nærmest leies til hotellet, følte at jeg gikk i en labyrint, for øvrig en særdeles praktfull labyrint, det må sies.

Det var kanskje bra at jeg ikke gikk på egenhånd i Firenze, men ellers setter jeg pris på å gå litt rundt alene når jeg er i fremmede byer. Vandre gatelangs og suge inn atmosfæren, stoppe opp når jeg ser noe interessant, ta bilder, sette meg ned på en uterestaurant, slappe av og nyte omgivelsene. Eller, når jeg er i Dublin eller London, sette meg på en pub og se ut på regnet. Jeg har vært værfast på noen puber på de kanter, men der må man regne med litt regn, så det klager man ikke over.

På Wikipedia kan man blant annet lese dette om latvisk mat: Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye krydder. Ikke direkte oppmuntrende, men den som har overlevd en hel drøss med irske frokoster overlever det meste. Håper bare jeg slipper slike uhumskheter som jeg ble servert da jeg hadde vært på omvisning på bryggeriet i Plzen i Tsjekkia. Jeg bestilte gulasj, den var ikke mye å rope hurra for i seg selv, men det var ikke det verste, det lå en uhyggelig klump på tallerkenen. Den var gråaktig, på en måte marmorert og så direkte livsfarlig ut. Men er man først ute på tur får man smake på de lokale spesialiteter, uansett hvor skremmende de måtte se ut. Så jeg tok noen biter, smakte ikke fullt så grusomt som det så ut, men godt var det ikke. Synet av den grusomme saken har festet seg i hukommelsen, jeg vil for alltid tenke på den som den uhyggelige klumpen i Plzen, og vil helst slippe å støte på noe liknende igjen. I rettferdighetens navn må det sies at maten jeg ellers fikk servert i Tsjekkia var helt grei. Og ølet deres fikk jeg absolutt sansen for.

Dover - hvite klipper og møkkete hotell

Så får man håpe de er noenlunde flinke til å vaske hotellrom i Riga. Jeg har nemlig et skrekkelig minne når det gjelder møkkete hotellrom. Jeg overnattet en gang på et hotell i Dover. De fleste forbinder vel Dover med hvite klipper, jeg derimot forbinder Dover med et baderom der ingenting var hvitt. Det første jeg så da jeg kom inn på badet var den grønne randen i badekaret, en velvoksen sak som så ut som den hadde vært der en stund, må ha vært flere centimeter høy. Deretter så jeg den brune vasken, over den var det et speil det nok var noen år siden det hadde gått an å speile seg i, ikke akkurat speilblankt. Tappert kløv jeg opp i det motbydelige badekaret og fikk tatt en nødvendig dusj. Da jeg skulle tørke meg så jeg flere brune flekker på håndkleet. Jeg var inderlig glad om morgenen da vi forlot Dover og England med båt. Det siste jeg så av England var de berømte klippene, de virket påfallende hvite akkurat da.  

Uansett, jeg gleder meg til å få nye inntrykk og til å være forvirra turist med kart og guidebok.  


3 kommentarer:

  1. Jeg var paa rundreise gjennom Baltikum i 1992 og besoekte alle de tre hovedstedene, inkludert Riga. Reise med et dansk reiseselskap og husker reisen foerst og fremst gjennom reisefoelget som inneholdt en del artige personligheter, blant annet en mann i 60-aarene som reiste med sin kone. Han forhandlet om kjoep av div. varer med lokale kvinner. Iaktokk man disse forhandlingene saa saa man imidlertid at de var kamuflasje for forhandlinger om noe annet. Maa aerlig talt innroemme at at jeg husker svaert lite av saeverdigheter fra denne turen paa tross av at jeg hadde begynt paa ungdomsskolen. En tidligere tur, paa slutten av 80-tallet, til det som den gang var den rusiske delen av Sovjet framstaaar mye klarere, med besoek paa romfartsmuseum og Vinterpalasset i davaerende Leningrad.

    SvarSlett
  2. Har akkurat kommet hjem og kan slå fast at det har vært en fantastisk tur. Arrangert tur med reiseselskap, de jeg reiste sammen med var en flott gjeng, og vi hadde latvisk guide, som snakket flytende svensk og hadde mye interessant å fortelle. Det har vært noen ualminnelig begivenhetsrike dager, nå må jeg fordøye inntrykkene og få lagt inn bildene, og de er ikke få, på pc-en. Synes Riga var en flott by, kan trygt anbefales!

    SvarSlett
  3. Velkommen tilbake! Glad du har hatt en fin tur!!

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.