lørdag 8. januar 2011

Bloggen er to år i dag!

I dag fyller bloggen to år. Det må jo feires, selv om bloggen vel er blitt noe forsømt i senere tid. I løpet av de to årene som er gått siden jeg tok de første vaklende steg uti bloggverdenen har jeg prøvd å finne andre bloggere med tilsvarende bakgrunn som meg selv. Det har jeg ikke klart, riktignok fant jeg en blogg som kaller seg Arbeiderklassen, etter å ha kikket litt på den sluttet jeg å lete etter andre arbeiderklassebloggere. Hvorvidt bloggeren bak denne bloggen bare fleiper eller virkelig mener det han skriver aner jeg ikke. Uansett har jeg møtt likende holdninger som det som kommer til uttrykk på bloggen, noe som viser hvor forskjellige folk fra arbeiderklassen faktisk er.

Det er for øvrig ikke det inntrykket man får når man leser det som skrives om arbeiderklassen, når jeg leser hva enkelte fra skravleklassen greier å trøkke ut av seg om arbeiderklassen vet jeg ikke om jeg skal le eller grine. Det beste er å le, ikke bare av det jeg leser, men også av dem som skriver det. Siden det er lett å få det inntrykket at dette er folk som ikke er i stand til å le av seg selv, så får andre gjøre jobben for dem.

I sommer ble jeg lettere hysterisk da disse selvhøytidelige og skråsikre menneskene hele tiden påsto at arbeiderklassen er så utrolig glade i dansebandmusikk. Det ble litt i overkant slitsomt støtt og stadig å møte på påstander om at jeg var forferdelig glad i en musikkform jeg strengt tatt ikke skjønner noe av, som for meg ikke låter som musikk i det hele tatt. Det kan være at jeg kom i skade for å trampe hardt og stygt på noen som liker slik musikk, i så fall beklager jeg det. I tidligere bloggposter har jeg nevnt de snille, gode og ofte sårbare menneskene jeg har møtt på enkelte arbeidsplasser, ikke alle av dem har såkalt god smak, disse ønsker jeg ikke på noen måte å latterliggjøre.
Og da synes jeg det passer bra med denne låta, siden det er bursdag i dag må man jo ha litt musikk.



Om ikke bursdagen feires med sjampanje, så blir det vel i hvert fall et glass rødvin eller to i kveld, det er tross alt lørdag og bloggbursdag på en gang. Nå er det slik at enkelte arbeiderklasseindivider forakter dem som liker rødvin. Sånn sett faller folk som meg mellom to stoler, på den ene siden andre arbeidere som forakter oss fordi vi har litt ”finere” smak enn de setter pris på, på den annen side disse andre som ser ned på oss fordi vi angivelig har så innmari dårlig smak. Og når jeg først sier stoler, det har jo vært et tema i det siste, her må det innrømmes at jeg verken har stol fra Brunstad eller stressless, fra Ekornes, her er det Ikea over hele linja. Noe som antagelig er å betrakte som enda mer smakløst, i hvert fall er det billigere. Fordelen er selvfølgelig at man blir sabla god til å skru sammen møbler. Da tror jeg at jeg gir meg og plasserer meg i sofaen fra Ikea.

6 kommentarer:

  1. Gratulerer med bloggbursdag!! Liker bloggen din!! :-)

    SvarSlett
  2. Må bare få si at du lager en flott blogg! Takk for at du uttrykker det mange med oss opplever, på en så knakande god måte! Etter mange år i arbeidslivet og nesten like mange år med helsemessige begrensninger, vet jeg utmerket godt hva det vil si å prøve å balansere jobb - være seg via vikarbyråer eller fast - med helsemessige utfordringer - og forholde seg til NAV i tillegg. Skal ut i ny runde med jobbsøking og NAV nå... Denne gangen MÅ det gå bra for meg, tåler ikke én eneste trøkk til nå.

    SvarSlett
  3. Hei!
    Alltid hyggelig å få positive tilbakemeldinger på bloggen.
    Ønsker deg lykke til med jobbsøking og NAV! Vet dessverre av dyrekjøpt erfaring hva det vil si å få en trøkk eller flere, det sliter på helsa, såvel psykisk som fysisk.

    SvarSlett
  4. Ta en kikk på disse maleriene av Séraphine de Senlis. Hun slet som vaskehjelp og var så "arbeiderklasse" som det er mulig å bli, men en begavet, selvlært kunstner:

    http://film.boodlefish.com/2011/08/seraphine.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var jo flotte og fargerike bilder, har aldri hørt om denne kunsteren før. Viser at også vaskehjelper kan være riktig så talentfulle.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.