torsdag 2. desember 2010

Gjensyn med Nav-kurs

Opprydning i gamle e-poster vakte minner fra en trist tid
Jeg har nettopp hatt en skikkelig opprydning i Outlook, der kom jeg over et stort antall mailer som ble skrevet i løpet av Nav-kurset jeg slet meg gjennom for ett år siden. I ettertid kan det hele framstå som rimelig komisk, selv om det ikke var moro mens det sto på.
Noe av det jeg fant mest meningsløst med kurset var ikke bare mine egne lidelser, som ifølge det jeg har skrevet i mailene var formidable, men det at man nærmest kaster fellesskapets penger ut av vinduet. Jeg er absolutt ikke motstander av at arbeidsløse blir sendt på kurs, men kursene bør være relevante, slik at man faktisk lærer noe som styrker mulighetene på arbeidsmarkedet, ikke bare noe man blir sendt på fordi man skal være i ”aktivitet”, som det så fint heter. Reaktorskolen framsto mer som en straffeanstalt enn et lærested.

Jeg blogget jo svært friskt om det mens det sto på, det var det ren, skjær overlevelsesstrategi, kurset var så til de grader belastende og frustrerende at det var godt å få avreagert litt, ellers ville jeg blitt fullstendig sprø. Heldigvis var det ingen som ikke burde lese det jeg skrev som fant bloggen min mens jeg gikk på kurset, derimot er det mye som tyder på at læreren jeg hadde i såkalt jobbsøk fant bloggen min i ettertid. Det fikk ingen konsekvenser for meg, antagelig hadde han rapportert inn til Nav før han fant den. Det har seg jo sånn at de ikke bare skal rapportere til Nav om faglige prestasjoner og oppmøte, men også om hvorvidt de liker trynet ditt eller ikke. Han likte neppe trynet mitt noe mer enn jeg likte hans, men hva han har sagt til Nav aner jeg ikke, jeg fikk i hvert fall ingen problemer med dem i ettertid. Utover lav trynefaktor var det lite å utsette på meg, da jeg alltid møtte opp i god tid, hver eneste dag og besto de nødvendige prøvene.

Det eneste som skjedde var noen anonyme og heller ufine, kommentarer under to av bloggpostene om min tid i reaktoren. De kom i løpet av kort tid, det var tre av dem, og den siste var definitivt den verste. Da jeg en stund senere nevnte i en bloggpost at en person som overhode ikke burde finne bloggen min hadde funnet den, forsvant den verste av kommentarene sammen med ett par andre, som var skrevet av andre personer og hvorav den ene var under et stykke som ikke hadde noe med kurset å gjøre. Han visste da at han var mistenkt for å ha skrevet disse kommentarene, da jeg hadde fortalt ham det på mail. Denne mailen fikk jeg aldri noe svar på, hvilket jeg oppfattet som en bekreftelse. Det mystiske forsvinningsnummeret tok jeg som en ytterligere bekreftelse. Disse kommentarene har senere dukket opp igjen.

Da jeg var i møte hos Nav noen måneder etter kurset, fikk jeg helt klart inntrykk av at han jeg snakket med ikke var ukjent med at kurset var dårlig. Jeg ble faktisk overrasket over at han ikke prøvde å ta det i forsvar på noen som helst måte, men derimot ga uttrykk for at dette var noe man var klar over.

Tilbake til mailene jeg fant, jeg har lyst til å vise et lite utdrag. Dette er rett fra levra, og kan følgelig inneholde enkelte sterke setninger, sarte sjeler er dermed advart. Vi begynner med en som ble sendt kvelden etter første gjennomførte kursdag, og jobber oss framover mot den etterlengtede slutten.

Denne dagen har vært jævlig!!!!!
Nå har jeg dundrende hodepine og det er nummeret før jeg begynner å drømme om å slave på kantiner og lager. Oppvask, pappesker og skurebøtter kom tilbake, alt er dere tilgitt!
Da kan du tenke deg hva slags nedtur dette kurset har vært så langt.
Først var det info fra to av kurslederne, svada, svada blablabla.
Deretter dukket det opp ei dame fra Nav for ytterligere info og utfylling av noen skjemaer. Dama var så dum at jeg har omtrent ikke sett på makan,selv i Nav-sammenheng, og det sier ikke lite. Det var to forskjellige klasser som var sammen i dag, to av dem jeg skal gå sammen med var temmelig kvasse overfor Nav-dama, det kan jo gi et visst håp.
Etter at den hjernedøda dama fra Nav hadde forlatt oss, var det jobbsøk, jobbsøk og atter jobbsøk. Det skal det være hele dagen i morgen også, jeg gleder meg ikke. Kjenner at dette har jeg ikke godt av, dette tapper meg skikkelig for energi.
Et gammelt ord som nesten har gått ut av språket dukket opp i hodet mitt i dag, ordet er dustemikkel. Det passer nemlig utmerket på fyren som står for jobbsøkinga. I løpet av dagen har ikke denne figuren greid å lire ut av seg noe som helst som jeg ikke har hørt eller lest før.
Det kan jo bli fin blogging av dette, blir morgendagen like grusom skal det blogges skikkelig tøft om denne galskapen. For dette er tullball og sløsing med fellesskapets penger.
Noe jeg finner absolutt betenkelig er at dustemikkelen skal gå gjennom CV-ene våre og gi ”råd” om hvordan de bør være. Noe som gjør at man må stå til rette overfor dette lavt utvikla individet om hva man har gjort og ikke gjort her i livet. Det er ille nok for meg, som er nødt til å bekjenne at jeg har hatt dårlig selvtillit osv, men hva med folk som har virkelig har vært ute å kjøre? Folk som har hull på CV-en av verre grunner enn meg, hva dem som har ligget på psykiatrisk sykehus, vært narkomane eller prostiturte, hvis slike går tilsvarende kurs vil det være langt fra morsomt for dem at en person av det slaget som Herr Dustemikkel ser ut til å være skal ha full tilgang til å grafse i livene deres.
I dag mimret jeg flere ganger tilbake til kurset på Lillestrøm. Der dukket det opp en figur fra Aetat første dagen, men denne var av de bedre, ikke sånn som den idiotiske dama i dag. Og deretter var det rett på forberedelser til datakortet. Vi hadde en særdeles bra lærer, rolig og behagelig, ikke sånn som dette spetakkelet jeg har vært nødt til å høre på i dag. Med innlærte standardfraser og ”liksommorsom” på en særdeles slitsom måte. Jeg føler at jeg har fått gnagsår på hjernen i dag, fysj og fy for en slitsom gubbe! Det er fælt med folk som er innstilt på en helt annen frekvens som en sjøl, denne figuren er akkurat en sånn person som jeg ikke orker. Vi måtte jo ha jobbsøk på Lillestrøm også, men dama som hadde det var en helt annen type. Hun var ikke en maskin som durte og durte.
Det er evigheter siden sist jeg hadde skikkelig hodepine, men nå har jeg skallebank så jeg føler meg skikkelig dårlig.
Jeg får gå meg en tur og se om det hjelper.

Fri og bevares, for en skrekkelig mandag dette har vært. Dagen var lang som flere vonde år, snakk om at tida gikk sakte.

Hva søren er det de driver med på den skolen? Bare surr og rot, i dag satt vi bare og dingla og gjorde det som falt seg.
Nok et eksempel på hvordan det sløses med penger, skal man arrangere kurs får de da sørge for at folk lærer noe.

Hva jeg lærer?
Egentlig ingenting. Nå driver dama og maser om cv, læreren som har reist på ferie så på cv-en min i går og sendte mail til meg at han mente den var veldig bra! Og han har sjekka de andre sine cv-er også, så hva f.... driver denne gørrkjedelige dama og maser om?

Nå er det november, det er grått, jeg er fremdeles forkjøla, jeg går på kurs som sliter meg ut, bånn ser med andre ord til å nærme seg med faretruende fart.
Nå skal vi ha jobbsøk resten av uka, nitriste framtidsutsikter med andre ord.
I dag hadde vi data, lærte litt om Outlook, og det var en del som var nytt for meg, så det var ålreit, og etter lunsj lærte vi mer om det andre programmet. Nyttig å kunne, men problemet er at det vi lærer som faktisk er nyttig forsvinner i jobbsøkertåka.

Jeg er så sliten etter kurset i dag, forkjølelsen er heldigvis i ferd med å gå over, men kurset tar virkelig på. Det er en energivampyr av dimensjoner. Greier overhode ikke å se på positivt på det.

Jeg ler fremdeles av det at du trodde Reaktorskolen var fleip. Men som sagt, det navnet er så vanvittig at jeg ikke hadde greid å finne det på. Noen ganger er virkeligheten mer latterlig enn den mest tullete fleip.
Denne dagen har vært temmelig tørr, vi har hatt om diverse lover vi bør kunne. Ikke veldig spennende stoff, i morgen er det data igjen, det er de beste dagene. Men teorien er tross alt langt å foretrekke framfor jobbsøk.

Blir gal av den trege dataen her, føler at jeg må slå i hjel tastaturet for å få skrevet, men det er vel egentlig ikke der problemer sitter. I hvert fall veldig kjedelig når bokstaven kommer opp på skjermen fem minutter etter at man har trykket ned tasten.

I dag er det helt grusomt her, jobbsøk, føler at læreren sier det samme hele tiden, får vondt i huet. Det er som om alt jeg måtte ha av energi, eller rettere sagt det lille jeg har av energi, blir sugd ut på dette stedet. Vi får ikke en gang pauser, vi må ta dem. I stad marsjerte to av jentene ut for å ta seg kaffe eller te, hang meg på dem. Da hadde læreren lovt oss pause om ti minutter, men mer enn ti minutter hadde gått. NÅ har læreren forlatt rommet, antagelig for å røyke, måtte han røyke en hel tjuepakning der ute.

Nå holder jeg på å sovne. Læreren er ute, kanskje han har gjort alvor av å røyke opp en tjuepakning

Nå er det bare en time igjen, men i morgen er det dessverre atter en dag. Nå har vi muligens pause, men vi er ikke helt sikre, forvirrende? Mildt sagt!

Hurra! I dag er det jobbsøk, heldigvis er det noen som ikke er kommet, antagelig noe tull med kollektivtransporten, fint for da får vi ikke begynt.
Læreren spurte akkurat om vi hadde gjort oppgaven vår, vi hadde visst lekser i helga, ingen har gjort dem. Gikk visst ut på å skrive en tullesøknad etter hva jeg skjønte, X kom med en kommentar om at h*n hadde konsentrert seg om virkelige søknader i stedet. Dessverre tror jeg ikke bulldoser'n er i stand til å skjønne hva folk egentlig sier. Han tar så absolutt ikke et hint, det trenger man vel ikke når man vet man selv har fullstendig rett.

Nå er det omsider pause, takk og lov at enkelte greide å komme for sent i dag. Bulldoser'n er i det maniske hjørnet i dag, kjeften går i ett sett, og han sier det samme som han pleier å si. Der er det hakk i plata, som man pleide å si i gamle dager.
Etter pausa skal vi leke jobbintervju, det blir sikkert kjempemoro. Vi har fått utdelt observartørskjemaer der vi skal krysse av for hvor bra eller dårlig den vi intervjuer har gjort det, unnskyld vi har fått observatør skjema. Dessuten et skjema med dustete spørsmål.
Dette er for dumt!

Jeg overlevde prosjektoppgaven, men det var en fæl dag. Vi sleit noe innmari, hadde problemer med å skjønne spørsmålene, på den annen side skjønte jeg ikke helt mine egne svar heller, så kanskje det går bra.

Jeg og mine lidelsesfeller på kurset holder tappert ut. Nå er det ikke stort mer enn en uke igjen, noe vi alle er glade for.
Vi har hørt noen rykter om at vi får utdelt evalueringsskjemaer den siste dagen, og har allerede begynt å gni oss i hendene, nå skal de få sitt pass påskrevet!
Den skolen er så til de grader annenrangs at ikke en gang datasystemet virker som det skal, noe som vil si at det titt og ofte ikke virker i det hele tatt.
Det er så ille at en av de andre klassene har klaget til Nav og de skal komme på inspeksjon, noe som kan tyde på skolen er så dårlig at til den ikke en gang lever opp til kravene fra Nav, og de er neppe særlig høye.

Det er en trøst at det ikke bare er jeg som blir trøtt av dette kurset, folk snakker om at de aldri har vært så trøtte før som de er nå. Det er mange som har problemer med å holde øynene åpne i timene.
Alle er glade for at kurset går mot slutten. Kommer neppe til å mimre tilbake til denne perioden, i så fall må jeg få det verre enn jeg noen gang har hatt det. Liker folka jeg går sammen med, men i det store og hele er det noe ordentlig herk.

Nå skal jeg heldigvis snart gå hjem, det har vært en lang og ensformig dag.
Noen lurte akkurat på hvor læreren er, han er i hvert fall ikke her.
Han blir neppe overarbeidet på jobben.

I dag er det jobbsøk, stemmen til Bulldoser'n durer og durer. Denne duringa skyldes vel at han skal rettferdiggjøre sin egen eksistens. Alt er sagt før.

Joda, læreren har vært fraværende temmelig lenge nå. Og her sitter vi og klør oss i huet. En av de andre lurte akkurat på om vi får se henne mer i dag i det hele tatt.
Hun skulle visst i møtet med den fæle bulldoser'rn, så egentlig er det vel han som har skylda. Læreren vi har i data er egentlig grei nok.

Nå er det pause, hadde ikke overlevd dagene om det ikke var for at vi har såpass godt med pauser. Teorien er verre enn noen gang i dag. Og det verste er at vi har funnet ut at læreren har lagt en felle for oss på prosjektoppgaven som vi sannsynligvis har gått i alle sammen.
X ble veldig forbannet.

Det er ustyrtelig komisk dette med at du trodde jeg hadde funnet på reaktorskolen.
Du syntes til og med jeg var veldig kreativ som hadde funnet det på, akkurat dette kommer jeg til å bruke tid på å komme over.

Måtte hele reaktoren gå konk. Det hadde gledet meg mye.


Tilbake til nåtiden, til tross for en del i overkant sterke uttalelser, synes jeg disse utdragene fra mailene jeg skrev i den perioden gir et godt bilde av hvordan man kan ha det på slike kurs. Jeg fikk en del tilbakemeldinger på det jeg skrev om kurset på bloggen min, som tyder på at andre har følt det på samme måten.

Om læreren, som omtales i så lite flatterende vendinger, skulle se dette er det lite han kan få gjort. Og siden det hendte at han glemte oss helt mens vi gikk på kurset, en gang hendte det faktisk at en av kursdeltakerne ringte ham opp og spurte om han husket oss, så regner jeg med at jeg og bloggen min for lengst er glemt.


21 kommentarer:

  1. Hei, det er svært stressbelastende og unødvendige opplevelser du har måttet tåle fra Nav.

    Selv har jeg vært utsatt for noe av det samme, og har satt innlegget ditt inn på Nav-gruppa i dag:

    NAV - når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned

    http://www.facebook.com/home.php?#!/group.php?gid=24884305086

    Her er mitt tilsvar:

    Jeg kan så absolutt relatere til dette Laila har skrevet i sin dagbok.

    For å få lov av A-etat å bytte over fra Høgskole til Universitet, fant de ut at jeg var nødt til å gå på et tre måneders kurs av noe slag, som skulle ta plass på en åpen... soningsanstalt på Økern.

    Nei, jeg er ikke tidligere straffet.

    Der fikk jeg til min store glede bl.a delta på et datakurs, men gleden var kortvarig da de to lærerne satte alle foran skjermen med en stor tykk bok og forlot rommet og gikk ut for å sludre, drikke kaffe og røyke.

    Jeg lærte altså ingenting på det kurset, for jeg lærer ikke på den måten.

    De få gangene de kom inn, huket jeg tak i de og spurte hva og hvordan.

    De ble veldig irriterte og sa at de andre greier det jo alene, da må du også kunne klare det!

    Ellers var "kurset" temmelig i tråd med det Laila beskriver ja.

    Den dag i dag lurer jeg enda på hvorfor etaten velger å sløse så formidabelt med fellesskapets penger!

    Misnøyen var stor blant de andre jeg gikk med på kurset også.

    Snakk om å kreere "liksomjpbber" på "opptreningsplasser" for at de uegnede ufaglærte ansatte i etaten skal kunne tulle med folk og ha et sted å gå til for å spise matpakka si og ha et sosialt sasmvær med hverandre samtidig som de faktisk tjener penger på tøyset!

    Slikt som dette, kaster de altså bort skattebetalerenes penger på over en lav sko!

    Kompetanse i NAV-kontoret
    Overordnede prinsipper og føringer
    Datert 20.12.2007

    KS (Kommunenes Sentralforbund) er arbeidsgiver og interesseorganisasjon for kommunal sektor.

    KS er ikke et myndighetsorgan, men har inngått en rammeavtale med AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

    Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og SHdir (Sosial- og helsedepartementet) har i samarbeid med KS ansvaret for at det tilbys relevante opplæringstiltak for NAV- kontorene (…)

    5.4 Lokalt nivå.

    KOMMUNEN (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte.

    Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)
    http://bit.ly/cZwOu7

    Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

    Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling.

    Fra: Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09
    http://bit.ly/arf0fo

    SvarSlett
  2. Jeg er medlem av facebook-gruppa NAV - når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned, navnet på gruppa sier jo det meste, og det er vel slik veldig mange oppfatter møtet med NAV. Av det du skriver forstår jeg at det er flere som har erfaring med "lærere" som bruker dagene til å røyke og sludre.

    SvarSlett
  3. Uff, blir helt stresset av å lese dette. Jeg har blitt søkt inn på kontorfag og sekretær på denne skolen og har gledet meg til å begynne helt til jeg leste dette...En bekjent hadde gått det samme kurset på en annen skole i Oslo og hun var veldig fornøyd og sa at nesten alle fikk jobb etterpå. Jeg var sikker på at dette kurset kun gikk på den skolen så ble litt satt ut av at det var en helt annen skole enn jeg trodde...Og så googler jeg den og kommer over dette...Håper virkelig det er bedre nå enn det var før...Gikk du jobbsøkerkurs eller noe annet?

    SvarSlett
  4. Da håper jeg at forholdene har bedret seg, forhåpentligvis har dårlige tilbakemeldinger gjort at de har måttet skjerpe seg. Det er snart to år siden jeg gikk det kurset. Jeg har vært tilbakeholden med å si hvilket kurs jeg tok, blant annet fordi læreren fikk såvidt mye juling her på bloggen. Men jeg gikk altså på Reaktorskolen i Oslo, og kurset het elektronisk arkiv. Jeg gledet meg også på forhånd, kanskje nettopp derfor ble skuffelsen så stor da det viste seg at kurset var noe helt annet enn det jeg forventet. De to lærerne vi hadde i henholdsvis arkivteori og data var det ingenting å si på, det var jobbsøk som ble det store marerittet, en stor del av dagene gikk med til jobbsøk.
    Jeg ønsker deg lykke til med kurset,vi får håpe det beste, kom gjerne tilbake hit og fortell hvordan det går.

    SvarSlett
  5. Tusen takk for svar :) Ja, vi får inderlig håpe det...Jeg gledet meg helt til jeg så at det var en annen skole enn jeg forventet, fikk en dårlig følelse da...Gledet meg fordi det kurset jeg skal gå også har arbeidspraksis i bedrift slik at jeg muligens kunne få jobb gjennom det etterpå og siden jeg hørte så bra om det kurset som gikk på den andre skolen så har jeg virkelig presset på for å få søkt meg inn på det kurset. Jeg har også søkt og kommet inn på juridisk kontormedarbeider hos Utdanningshuset. Jeg ønsket meg mest AMO kurset pga mulighet for arbeidspraksis, men nå heller jeg mot utdanningshuset istedet...Eneste er at jeg ikke vet om jeg får arbeidsavklaringspenger enda, hvis jeg ikke får det så har jeg ingen valg...Skal si ifra hvordan det blir til slutt :)

    SvarSlett
  6. Kurs med arbeidspraksis er nok en fordel, har snakket med arbeidsgivere som helst ser at folk har praksis i tillegg til selve kurset.
    Håper det ordner seg på beste måte for deg, skal bli spennende å høre hvordan det går. Lykke til!

    SvarSlett
  7. Jeg er så enig i det du skriver om Reaktorskolen. For et møkkasted.
    Det begynte bra med en kursinstruktør som visste hva han snakket om, han kom fra privat næringsliv og hadde jobbet med rekruttering og personal og var en knallfyr som klarte å få alle oss i klassen med i diskusjoner og interessante vinklinger. Men så var det andre folk i systemet som klarte å ødelegge, og jeg tror at han fant ut at dette ikke var noe bra sted. Savner Morten!!

    SvarSlett
  8. Trist når flinke folk forsvinner, men det virket ikke som om det å være flink var det vesentligste for lærerne ved Reaktorskolen. I hvert fall ikke de som sto for jobbsøking. Tragisk at man bruker fellesskapets penger på å sende folk på kurs på Reaktorskolen. Jeg følte det mer som om vi skulle straffes fordi vi var arbeidsledige, framfor faktisk å lære noe nyttig som kunne øke sjansene for jobb.

    SvarSlett
  9. Hei hei, det var meg som skrev noen kommentarer her tidligere, den første begynte med: "Uff, blir helt stresset av å lese dette. Jeg har blitt søkt inn på kontorfag og sekretær på denne skolen og har gledet meg til å begynne helt til jeg leste dette..." Vel, jeg lovte å fortelle litt om hvordan ting gikk. Ettersom NAV fortsatt etter over 3mnd ikke har svart på AAP søknaden min måtte jeg si fra meg skoleplassen på utdanningshuset, i tillegg fikk jeg avslag på kurset på Reaktorskolen...Men så søkte jeg på nytt og denne gangen kom jeg inn...Foreløpig har jeg knapt vært der en uke, men kom til å tenke tilbake på denne bloggen og ville bare komme med litt positive nyheter :) Foreløpig er jeg superfornøyd med skolen, lærere og de andre i klassen. Jeg tror enten ting må ha forandret seg veldig på den skolen eller kanskje det kommer ann på kurs og lærere...Jeg har stor tro på at dette blir ett bra kurs for meg og at jeg kommer til å stortrives, men tiden får såklart vise...

    SvarSlett
  10. Hei!
    Det var hyggelig å høre. Da jeg slet på Reaktorskolen var dagene vi lærte dataprogrammet vi brukte de store lyspunktene, dersom vi bare hatt det sånn hele tiden ville alt vært bra. Dessuten vet jeg at han som slet oss helt ut med jobbsøk har sluttet der, hvilket i seg selv er et steg framover for skolen. Det kan være at mange negative tilbakemeldinger har gjort at de har vært nødt til å skjerpe seg.
    Da håper jeg du vil forsatt vil trives og at kurset bli lærerikt og nyttig. Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle som ønsker det får seg jobb i Norge. Problemet er bare at så altfor mange tror de er langt bedre kvalifisert enn de faktisk er. Har du surret deg gjennom ungdomsårene og satt deg selv i en vanskelig situasjon har du ingen andre å takke enn deg selv. I Norge tar vi godt vare på slike som dere, prøv å være takknemmelige i stedet for å rakke ned på de som vil dere vel.

      Slett
    2. Anonym, jeg skjønner at du aldri har vært arbeidsledig, og det skal du være inderlig takknemlig for. Når folk havner i Nav-systemet skyldes ikke nødvendigvis at de har surret bort ungdomsårene, slik du sier. Da jeg gikk dette kurset var det flere av oss som hadde mistet jobben i etterkant av finanskrisa. Her gikk det folk med mange års yrkeserfaring, flere med høyere utdanning, dette var ikke en gjeng med latsabber.

      Jeg hører stadig om folk som har gått på kurs i regi av Nav som ikke har hatt noe utbytte av det i det hele tatt. Ikke fordi det er noe gærent med kursdeltakerne, men fordi kursene ofte er fullstendig meningsløse. Da hadde det kanskje vært bedre å bruke pengene på kurs der man faktisk lærte noe, slik at de økte sjansene for å kommme seg i jobb.

      Slett
    3. Du har helt rett i at arbeidsledighet ikke spesielt rammer de som har "surret seg gjennom" ungdomsårene. Og det Aetat/Nav møter deg med, er ofte det reneste tøys.

      Da jeg ble permittert i 2000, fikk jeg tilbud fra Aetat om å følge et tre måneders kurs som skulle gi meg "et forenklet artium".

      Jeg svarte forbauset at jeg tok artium som tenåring, og med et særdeles utmerket resultat, 5 som gjennomsnittskarakter. Det fantes da ingen grunn på denne planeten til at jeg skulle ta artium om igjen, attpåtil i "forenklet" versjon (engelsk som eneste fremmedspråk, jeg tok artium med både engelsk, tysk og fransk da jeg var tenåring).

      Jeg fikk beskjed om at jeg mistet dagpengene hvis jeg ikke slo til. Folk stod i kø for dette tilbudet, må vite! Ja, da manglet de kanskje artium, men det gjorde jo ikke jeg, så i så fall tok jeg opp plassen for folk som trengte den mer. - Siden fikk jeg vite at folk slett ikke stod i kø, men saksbehandleren trengte folk for å fylle opp kurset, som han hadde funnet opp for å hjelpe sin tidligere lærerinne, som var rektor på skolen der kurset ble holdt...

      Og la meg si det med en gang, det var et ytterst slett kurs. Vi leverte inn klage, som resulterte i at begge de tillitsvalgte opplevde å bli oppringt av saksbehandler, utskjelt og truet med at han skulle sørge for at de ALDRI MER kom seg i jobb noe sted. Det siste hadde han selvsagt ingen innflytelse på, de kom seg etter hvert i jobb begge to, i likhet med flere av oss. Men det var en skremmende opplevelse av mentaliteten i Aetat, og hva de ansatte faktisk kunne tillate seg. Når Nav har utartet slik det har, ligger mye av forklaringen i at folk fra Aetat tok med seg mentaliteten fra Aetat til det som tidligere var trygdeetaten. Ted Hanisch lærte dem at juks er OK. Før han måtte trekke seg fra stillingen som arbeidsdirektør, fikk de bonus for å trikse med etatens tall for hvor mange de hadde skaffet jobb til.

      Slett
    4. Virker som det er vanlig å sende folk på kurs som overhode ikke er relevante. Jeg hørte en gang om en person som jeg mener var tidligere personalsjef i et stort firma, som de ville sende på kurs for å lære å skrive CV. Vedkommende satte seg på bakbeina og greide å slippe unna, noen innså kanskje at det ble i overkant dumt.

      Jeg ble jo selv utsatt for trusler fra jobbsøklæreren da jeg gikk dette kurset. Da jeg nektet å skrive seks jobbsøknader i løpet av en dag, fordi det ikke var mulig å finne seks relevante jobber og skrive vettuge søknader på så kort tid, truet han med å si fra til NAV. Noe som betydde at jeg kunne komme til å miste dagpenger. Den samme læreren hadde brukt mye tid på så snakke om at han kom fra et "overmøblert hjem på vestkanten", han hadde aldri manglet penger.

      Slett
    5. Hei Laila

      Ser dette er en gammel post, men måå bare komme med en kommentar: jeg var også så "heldig" å få gå på en av NAVs jobbsøkerkurs i min ungdom, og kjenner meg godt igjen i din, og andres, beskrivelser av opplegget. Jeg gikk ut av videregående med snitt på 5,2, men var så dum å få dårlig helse, slik at jobb og studier var vanskelig. Allikevel var det krav om å skrive et visst antall søknader i løpet av uka, men med ødelagt rygg var det ingen stillinger jeg både var kvalifisert til (ufaglært), og hadde helse til. Jeg søkte derfor kun på stillinger som var forenlig med min helse; direktør, lederstillinger, prosjektledere osv.

      Fikk merkelig nok ingen jobb, men synes jeg fikk frem poenget mitt, da jeg kun søkte på stillinger som jeg hadde en reell mulighet til å klare med tanke på helsa! ;) De ansatte ved kurset hadde ikke en eneste kommentar å komme med, da jeg plukket ut den ene lederstillingen etter den andre, som jeg mente ryggen min kunne klare. Og jeg skjønner dem: alternativet hadde vel blitt å si det rett ut, at vi driter i om ikke stillingene er forenlige med helsa di, så lenge de er forenlige med dine (manglende) kvalifikasjoner!

      mvh Kristine E.

      Slett
  11. Etter å ha vært på kurs her i 4 uker har vi kunn jobbet med CV. samme problem som noen andre har nevnt de klager på CVen min og maste høl i hue på mg om skrive in CVen i deres format. som var helt lik min tidligere bare at jeg ikke hadde tabbelen synlig.
    så etter den første uka fikk jeg da et jobbtilbud på min gamle CV. de fikk begge og sa de likte den som jeg lagde selv bedre jeg starter i januar dette gjør at jeg må sitte kurset ut til jeg skal reise. så jeg har da noen uker til med å rette en CV som ikke er bedre en den jeg hadde. vi skal vist ut i praksis men siden jeg fikk jobb tilbude så mister jeg praksisen. ikke vet jeg hvorfor men det er vist det de har bestemt da..... da jeg sa at jeg ikke gidder å sitte her å ikke gjøre noe siden vi ikke kommer til å ha veiledere her fra mandagen av så fikk jeg trusler om at jeg ville miste stødnadden min. man kan jo juble over at norgen sender folk på kurset når dem ikke trenger det. bra bruk av skatte pengene som de og snart jeg betaler.

    SvarSlett
    Svar
    1. Alt er ved det gamle på Reaktorskolen, skjønner jeg. Det er helt ufattelig at man kan fortsette å sløse bort penger på dette tullet.

      Slett
  12. Har vært på reaktorskolen nå i 4uker og jeg kjenner meg igjen noe jævlig. Vi har jobbet med cv nå i 4 uker, eller 2 uker med cv og MYE nettderping, resten så har vi hatt...2 "forelesninger" noe annet vi har fått føle på kroppen er hovmodighet fra kurs"lederne"(let's face it, de leder ingenting)mobbing og jeg har personlig blitt kjørt hardt i hue etpar ganger, hvor i den ene situasjonen måtte en av de andre på kurset bryte inn og be de roe seg litt ned fordi han så jeg ble hissigere og forsvarsmodus.

    Kurs"lederne" sitter gjerne der og ikke gjør så mye, så kjefter de på oss fordi vi ikke har utretta noe. De lærer bort ekstremt lite, greit nok, jeg har nå en CV. Jeg sliter også med å ringe folk jeg ikke kjenner så det skulle den ene kurs"lederen" ta seg av. Hva ble resultatet? jeg ga han en liste med tlfnr, først tok det en uke før han ringte noen, og selv da ringt ehan bare etpar av nummerne.

    En annen situasjon jeg hadde så skulle jeg og den ene kurs"Lederen" gå for å ringe. men da skulle hun andre snakke med han "kjapt" det tok en time før hun kom tilbake. og selvom hun visste hun hadde kapret kurslederen som skulle ringe med meg spør hun mens hun spiser en bolle "Har du og han ringt til stedene nå?" "Nei, selvsagt ikke...du har akkurat kommet fra å snakke med han i en time. Blir litt vanskelig da...." "Bra!" fikk jeg tilbake og et smil før hun gikk. Hun hevder å ha div utdanning som går på medmenneskelig kontakt og forståelse. Jeg hevder at hun har kjøpt utdanningen i Posten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kurslederen har kanskje kjøpt utdanningen sin på samme sted som han vi slet med? Han hadde antagelig vært gjennom et kurs i floskelbruk, hodet hans var fullt av floskler som rant ut av kjeften på ham i ett sett, noe særlig annet fikk jeg ikke inntrykk av at det var i det hodet.

      Det er trist at det ikke er noen fremgang på Reaktorskolen, vet hvor slitsomt og nedbrytende det er å gå der. På den annen side er den sikkert en god arbeidsplass for folk som nok hadde fått store problemer på vanlige arbeidsplasser. Den såkalte jobbveilederen vi hadde, ville neppe kommet seg gjennom en eneste dag på mange de arbeidsplassene jeg har vært innom.

      Slett
  13. Noen fra Follo der ute? Snart kommer det et kurs nær dere: I Aftenposten torsdag 29.11. hadde Nav følgende annonse: "Anskaffelse av arbeidsrettet tiltak det "Det hele mennesket"."

    For sikkerhets skyld ordet "det" to ganger etter hverandre, så kvalitetssikring som korrekturlesning hopper Nav greit over... :-)

    Annonsen fortsetter: "Nav Tiltak Akershus skal anskaffe kurskonseptet "Det hele mennesket" med leveringssted i Follo. Vi leter etter en leverandør som kan levere et konsept hvor deltakerne får en varig forankring i arbeidslivet. Formålet(...)er å bidra til at langtidsledige arbeidssøkere som sliter med psykiske og sosiale problemer får en varig tilknytning til arbeidslivet. Kurskonseptet skal inneholde en teoretisk og en praktisk del."

    Kontaktperson ved Nav heter Jean-Francois Cardet, så man får håpe at han har gått på norskkurs i forkant.

    Det tvilsomme ved annonsen er at den mellom linjene sier at langtidsledige ikke er et resultat av arbeidsmarkedet, men av "psykiske og sosiale problemer".

    Jeg hadde vært i jobb i 23 år da jeg ble permittert. Selv om dette fremgikk av papirene mine, ble jeg hos Nav møtt med viktigheten av "arbeidstrening" (etter 23 år, hallo?). 7 år hadde jeg jobbet i gamle trygdeetaten, og da jeg to ganger i løpet av samtalen påpekte overfor saksbehandleren at hun tolket loven feil (det burde vel jeg vite), svarte hun hånlig at "det var nå så lenge siden (at jeg hadde jobbet i trygdeetaten)".

    Det var imidlertid jeg som hadde rett, jeg fikk medhold i anken. Skal du ha en sjanse hos Nav, må du selv kunne loven, for saksbehandleren kan godt finne på å benekte det som står der, bare for å slippe å få en sak.

    Da jeg leste denne annonsen i Aftenposten, tenkte jeg på hvilke stakkarer som hankes inn nå og får høre at de sliter med "psykiske og sosiale problemer" som årsak til arbeidsledigheten sin. Dette var vel den største krenkelsen Nav utsatte meg for.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har det seg vel slik at dersom man blir kvernet tilstrekkelig lenge nok rundt i NAV-mølla, så er det stor fare for at man ender opp med psykiske problemer. Kurset som er omtalt i denne bloggposten slet i hvert fall fælt på min psykiske helse.

      Jeg har større tro på matnyttig læring for å få folk tilbake til arbeidslivet. Kurs der man blir behandlet som et normalt, oppegående menneske og dessuten får kunnskap som øker sjansene for jobb hadde vært langt bedre enn slike tullete kurs som jeg ble sendt på. Jeg tror det hadde vært en fordel å bruke kursleverandører som også leverer kurs til private, slik det var da jeg gikk kurs gjennom Aetat for en del år siden.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.