fredag 12. februar 2010

De laveste lønningene er ikke lave nok

Siste nytt fra Kristin Clemet
Kristin Clemet synes ikke at de som tjener minst tjener lite nok. For så vidt ingen stor overraskelse. Hun begrunner sitt ønske om å ta fra de fattige og gi til de rike med at høye minstelønnssatser ”gjør det vanskelig for lavt kvalifisert arbeidskraft å komme seg ut på markedet”. Dessuten gir hun uttrykk for at hun mener de med ”lave kvalifikasjoner” ikke er så produktive. Kristin Clemet bedriver som kjent tenkning i tenketanken Civita, og nå har man tenkt seg fram til en rapport med tittelen ”Den norske syken”. Den har jeg så langt ikke lest, og jeg tror heller ikke jeg orker. Jeg kjenner at jeg er blitt provosert nok som det er.

Følgende smakebit fra rapporten får holde: "På kort sikt er det positivt for de som får et ekstra lønnsløft, men det kan også bidra til å begrense antallet lavproduktive jobber. På lengre sikt er bildet mer usikkert. En som ender opp som arbeidsløs eller trygdet, får normalt en lavere inntekt enn vedkommende ville fått ved å være i arbeidslivet på et noe lavere lønnsnivå, heter det i rapporten",

Her dukker det opp et uttrykk jeg ikke har sett før, lavproduktive jobber. Det aner meg at det man mener er lavtlønte jobber. I motsetning til Kristin Clemet og de andre tanktenkerne i Civita har jeg erfaring med lavtlønte jobber. Og jeg vet av bitter erfaring at her må man i høyeste grad være høyproduktiv. Og mener virkelig Clemet & co at dårligere lønn sikrer folk mot å bli trygdet eller arbeidsløs? Mener man at fattigdom er helsefremmende? Dessuten er det vel slik at fattigdom kan være et hinder til å skaffe seg kunnskap som øker sjansene på arbeidsmarkedet.

Selv i disse jobbene man nå velger å kalle lavtproduserende kreves det ofte grunnleggende datakunnskaper. Jeg har aldri fått noen dataopplæring av betydning fra arbeidsgivere, den har jeg bekostet selv, og datakurs er dyre. Riktignok greide jeg å slåss meg til et kurs for å ta datakortet gjennom Aetat for en del år siden, men hadde det ikke vært for de kursene jeg hadde tatt på forhånd hadde jeg neppe bestått testene. Den gangen jeg tok disse kursene tjente jeg forholdsvis bedre enn jeg har gjort senere. Jeg kan glede Kristin Clemet med at de laveste lønningene faktisk har blitt lavere de senere år. Men i motsetning til Clemet greier jeg ikke å se hva som er så positivt med å tjene dårlig. Noe som muligens skyldes at jeg har følt det på kroppen, noe Clemet er så heldig at hun ikke har.

For noen år siden hadde jeg veldig lite penger og forferdelig vonde føtter. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe nye sko, og jeg måtte stå og gå mye på jobben. Hvert skritt jeg tok gjorde vondt, men det var bare å bite tennene sammen og holde ut. Nye og gode sko kostet penger, og penger hadde jeg for øyeblikket ikke. I disse dager leser jeg at vi er blitt så svake og sutrete her i landet at vi ikke tåler å ha vondt, da løper vi sporenstreks til legen og blir sykmeldte, det gjelder kanskje for dem som skriver slikt, men for mange av oss andre, vi som ikke kommer til orde, så er det nok ikke helt sånn. Jeg har sett mye smerte på arbeidsplassene jeg har vært, jeg har møtt mange som står på og jobber selv om de har aldri så vondt.

Clemet & co ønsker å redusere sykelønna til sytti prosent. For dem som tjener minst, og som man altså ønsker skal tjene enda mindre, vil dette bety at det blir temmelig magre tider dersom man blir syk. Da kommer vel argumentet om at man taper inntekt når man blir arbeidsløs også, men hvis de laveste lønningene blir enda mindre, betyr dette at de lavest lønte får enda mindre når de mister jobben, siden dagpenger regnes ut etter inntekt.

Nå sies det at man ønsker at uføre skal få mer enn de gjør nå, men det er da ikke lenge siden jeg hørte Kristin Clemet uttale at hun mente at folk som kun var i stand til å ta lavtlønte jobber måtte få liten trygd, da det ikke skulle lønne seg å leve på trygd.

Clemet & co burde tenke litt over hva de ønsker å gjøre mot folk. Lav lønn kan fort bety lav livskvalitet. Lav lønn betyr ofte dårlige boforhold, liten mulighet til livsutfoldelse, dårligere fysisk og psykisk helse.

Jeg skulle ønske Kristin Clemet hadde møtt noen av de flotte og tapre menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med i arbeidslivet, disse hun så arrogant avfeier som lavproduktive. Hadde hun virkelig greid å se dem inn i øynene og fortelle dem at hun mener de fortjener å få det enda tøffere enn de allerede har? Vel, det hadde hun nok.

For øvrig synes jeg ikke det hadde gjort så mye om Clemet & co hadde blitt lavproduktive selv, siden jeg ikke setter særlig pris på tankene de produserer. Vi er nå en gang så vrange, vi som har lite, at vi ikke har lyst til å gi bort noe til dem som har mye. Men siden vi ikke bare har lite penger, men også lite vi skulle ha sagt, så blir det nok Kristin Clemet og hennes meningsfeller som går av med seieren.

5 kommentarer:

  1. Veldig mange gode poenger her. Heldigvis er ikke alle som Clemet, heller ikke av de som har makt og legger premissene:)Men Civita er en god nok grunn i seg selv til å miste troen på menneskelig anstendighet innimellom.

    SvarSlett
  2. Veslemøy Holte16.02.2010, 23:05

    Jeg blir så oppgitt hver gang jeg leser noe nytt fra Civita. Det er ikke lenge siden Clemet hadde et stykke i Dagsavisen der hun lovpriser kapitalismen som det beste system for verden. Civita er aktive om dagen, jeg lurer på hva som er agendaen deres på lang sikt? Frykter at det er å fjerne siste rest av velferd og trygghet her i landet...

    SvarSlett
  3. Det later til at Civita ønsker et samfunn med større klasseforskjeller. Å ta fra de fattige for å gi til de rike er vel noe folk har drevet med til alle tider, så ingen kan beskylde dem for å være særlig nyskapende. Uten at det de driver med blir mer anstendig av den grunn.

    SvarSlett
  4. Hvis Clemet skal kalle andre «lavproduktive», må hun selv betegnes som «anti-produktiv».

    «Kunnskapsløftet» hennes er i dag kjent som «kunnskapsbløffen», og norsk skole faller dårlig ut i sammenligning med andre europeiske land. En tredjedel av elevene på videregående - enten de går på gymnaset («allmennfaglig») og yrkesskole - er ikke blitt ferdige i løpet av FEM år.

    Jeg gikk videregående mens frafallet ennå var lite. I hver klasse var det gjerne én som måtte gå om igjen, og en annen som sluttet. Men det store flertallet ble ferdige i løpet av TRE år. Da kan man si at vi hadde en helt annen - og ganske velfungerende - norsk skole før Clemet-klusset.

    Men den geskjeftige dama tar altså for seg andres produksjonsevne. Sin egen bør hun gå stille i dørene med.

    Det hele minner meg om klagesangen om den slette arbeidsmoralen hos norsk ungdom. Undersøkelser viser noe annet: http://www.absentia.no/article.aspx?articleID=2298

    Eller avisoppslagene om at nordmenn og -kvinner er sutrete, fordi de ligger høyt når det gjelder konsum av smertestillende. Vel, du er neppe sutrete om du hiver innpå noen tabletter for å kunne stille på skole eller jobb. Alternativet kunne jo vært å bli hjemme. Her tar folk altså tablettene, og blir attpåtil beskyldt for sutring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hva produserer egentlig Kristin Clemet? Har sett at også andre bruker begrepet lavproduktive jobber, det er gjerne folk godt ut på høyresiden som ønsker større lønnsforskjeller. Ordet brukes nok bevisst, produserer man lite fortjener man lav lønn. Det jeg har sett er at man stort sett må produsere stadig mer i den typen jobber, arbeidstempoet har økt.

      Jeg har jobbet sammen med folk som har vært nødt til å ta smertestillende for å komme gjennom dagen, folk som har trasset på å gå på jobb selv om de har sterke smerter. Grunnen til at de har så vondt er mange år med hardt arbeid, eller i "lavprodukte jobber" som Clemet ville sagt.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.