fredag 8. januar 2010

Bursdag!

Bloggen fyller ett år
I dag er det nøyaktig ett år siden jeg skrev mitt første stykke på denne bloggen. Å skrive noe som skulle ut på nettet var noe jeg aldri hadde gjort før, det var nesten litt skremmende å skrive noe som andre enn folk jeg kjente kunne komme til å lese.

Å begynne med blogg var egentlig ikke min egen idé, det var en venninne av meg som mente blogging ville være noe for meg. Da hadde jeg knapt lest en eneste blogg, nå begynte jeg å se meg om etter interessant blogger. Etter å ha rotet litt rundt i den for meg totalt ukjente bloggverdenen fant jeg ut at det faktisk var mange oppegående og spennende mennesker der ute som hadde mye interessant å si. Så jeg fant ut at jeg ville prøve.

Siden jeg blant annet ønsket å skrive om mine erfaringer i arbeidslivet, var jeg bekymret for at arbeidsgivere skulle komme over bloggen, noe som ville være katastrofalt. Derfor valgte jeg å ikke stå fram med fullt navn og uten bilde. Av en eller annen grunn fant jeg ut at den grusomme engelen skulle få være med, en tegning fra min periode som illustratør for et blad om bull terriere, den fikk en liten oppussing, og da syntes jeg selv at den hadde blitt ganske fiks. Da denne var plassert på siden, ga navnet til bloggen seg selv.
Eselet, som ser like sykt ut som engelen, er en suvenir innkjøpt i Irland for mange år siden, siden jeg har stor sans for det landet, og dessuten til tider kan være temmelig sta, syntes jeg også dette passet godt inn. Og tro meg, bloggen ville ikke tatt seg penere ut om jeg hadde hatt bilde av med selv.
Siden jeg etter hvert er kommet på Twitter med fullt navn, gikk det vel egentlig dårlig med å være anonym, og det er sikkert like greit. Ingen som kjenner meg vil være i tvil hvem som står bak denne bloggen uansett. Derimot finner man ikke bloggen dersom man googler navnet mitt, og det har vært et poeng, igjen med tanke på disse arbeidsgiverne som nok ikke ville sette særlig pris på det jeg skriver.

Som representant for arbeiderklassen, og det på laveste trinn, frister jeg en noe ensom tilværelse i bloggverdenen. Jeg har så langt ikke kommet over andre blogger skrevet av folk med en tilsvarende bakgrunn. Det er mulig det er ensomt på toppen, men det kan synes som det er langt mer ensomt på bånn.
Denne bloggen er et forsøk på å beskrive hvordan samfunnet og verden for øvrig ser ut i froskeperspektiv. Da jeg startet bloggen var det også med et ønske om å slå tilbake mot de fordommene mange lot til å ha overfor folk fra arbeiderklassen.

Den første tiden som blogger gjorde jeg ingenting for å gjøre meg kjent, og har vel ikke akkurat overanstrengt meg i så måte senere heller. Da det for noen dager siden dukket opp noen heller ugne kommentarer, slo det meg at slikt har jeg ventet på, folk fra min klasse må regne med juling fra alle kanter, både fra høyre og venstre, ovenfra og jaggu også nedenfra, den mindre opplyste delen av arbeiderklassen kjefter gjerne på alt og alle, inklusive folk fra egen klasse som er litt annerledes enn dem selv.
I det store og hele har jeg fått mange positive tilbakemeldinger på bloggen, og det synes jeg er veldig hyggelig. For øvrig tar jeg gjerne imot saklig kritikk, men personangrep og grinete usakligheter vil heretter bli fjernet. Slike innlegg er det nok av på nettet, de er så visst ikke verneverdige.

Til slutt en stor takk til alle som har vært med på å gjøre mitt første år som blogger til en positiv opplevelse!

3 kommentarer:

  1. Gratulerer med bloggbursdagen!! Har nettopp blitt kjent med bloggen din, og vil følge deg videre :-)

    SvarSlett
  2. Takk for det, veldig hyggelig!

    SvarSlett
  3. hvorfor ikke:)

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.