tirsdag 29. desember 2009

Nav-kurset for siste gang

Forsøk på å bearbeide ubehagelige opplevelser
Jeg hadde virkelig ikke tenkt å skrive noe mer om Nav-kurset jeg ble ferdig med for ikke så lenge siden, jeg syntes nok var sagt om den saken. Men da jeg kom hjem fra julefeiring på landet, kikket jeg innom bloggen min og leste gjennom siste innlegg, og da dukket det opp et særdeles dårlig minne fra disse mørke ukene. Kanskje like greit å få det ut, så blir jeg kanskje ferdig med det.

Jeg har vært innom denne opplevelsen før, men ikke sin fulle gru, her er hele skrekkhistorien. Det var denne før omtalte fredagen da vi ble tvunget til å søke seks jobber. Skoledagene var i sin helhet på seks timer, vi hadde tre kvarter lunsjpause og noen andre pauser. Noe som vil si at vi hadde under fem timer til å finne seks jobber som var aktuelle for oss å søke på, deretter måtte vi skrive seks søknader som fortrinnsvis burde være av at sånt slag at potensielle arbeidsgivere skulle få lyst til å ansette oss. Dersom vi ikke greide å finne disse seks jobbene, fikk vi beskjed om at vi skulle melde oss på seks vikarbyråer, det er bare det at det kan være en lang og komplisert affære å fylle inn skjemaene til disse byråene. De inneholder gjerne felt der i hvert fall jeg bruker litt tid på å tenke gjennom hva jeg skal skrive.
Nå kan det virke som man var mer opptatt av kvantitet enn kvalitet på denne skolen. Turbomannen vi hadde disse jobbsøkdagene drev nemlig hele tiden og maste om at når man hadde sendt rundt tretti søknader så skulle ting begynne å skje. Dette som da skulle skje, lot det til ville skje uansett om man søkte på relevante jobber eller ikke.

Jeg har egentlig som prinsipp ikke å sende jobbsøknader for moro skyld, å søke på jobber man enten ikke er kvalifisert for eller overhode ikke har lyst på, mener jeg er respektløst overfor bedriften som søker etter folk. Det kan ikke være moro for dem som skal ansette noen å være nødt til å forholde seg til fullstendig uaktuelle søknader. Når folk som er så uheldige å befinne seg i Nav-systemet tvinges til å søke jobber på denne måten sløses det så vel med tid som med krefter, både for jobbsøkere og arbeidsgivere.

Tilbake til den ulykksalige fredagen vi skulle søke seks jobber på løpende bånd. Jeg sa klart i fra at det ville ikke bli aktuelt og ble deretter halt med ut på gangen til full overkjøring av læreren. Der ute framsatte denne læreren en beskyldning jeg i ettertid har ergret meg mye over. Det var ikke lett å få sagt noe til dette maskingeværet i menneskeform, han var en person som snakket til folk, ikke med. Det jeg fikk sagt mellom ladningene jeg ble pepret med, var at jeg alltid har kommet godt ut av det med folk jeg har jobbet sammen med, at jeg har lagt vekt å være hyggelig mot kolleger og mange ganger har gitt folk ros for at de er greie å jobbe sammen med. Da så denne figuren på meg med kjepphøy mine og sa at det gjorde jeg vel til det sa ”poff”. Han beskyldte meg med andre ord for å ha det med å eksplodere på jobb, mens jeg i virkeligheten kanskje har vært i overkant konfliktsky. Det har vært flere ganger jeg har følt meg urettferdig behandlet, men har valgt å bite det i meg. Det har stort sett vist seg å være lurt, ofte har slikt skjedd i stressede situasjoner og har kommet fra en person jeg egentlig har hatt sans for. Det har også hendt at vedkommende har bedt om unnskyldning i etterkant, jeg har respekt for folk som har evnen til akkurat det. Dette fikk jeg ikke sagt noe om, jeg ble bare sittende å gape, følte meg fullstendig trengt opp i et hjørne mens læreren fortsatte å fyre løs. Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe liknende før, bli beskyldt for noe som er fullstendig tøv, og deretter ikke få mulighet til å forklare meg i det hele tatt. Slike frekkheter har jeg heldigvis stort sett vært spart for.
Turbolæreren var nok godt fornøyd med seg selv, syntes vel han hadde greid å ta knekken på den vrange kjerringa som ikke ville skrive tullesøknader.

Etter en liknende seanse en annen fredag beklaget en av de andre kursdeltakerne seg over hvor vanskelig det var å finne aktuelle jobber på slike dager med tvangssøknader. Hun hadde søkt på alt som var aktuelt å søke på, samtidig som hun visste at læreren ville rapportere til Nav dersom vi ikke var lydige nok. Folk var redde for å miste dagpenger som følge av lærerens rapportering til Nav, og man antok at han fikk ”stjerner i boka” når han greide å presse oss til å sende søknader på løpende bånd.

Jeg skal ikke komme nærmere inn på hva slags sprøyt og nonsens som ble servert disse jobbsøkdagene, noen av uttalelsene til denne læreren er av en slik sort at jeg avstår fra å nevne dem her, da det ville bli ren uthenging av vedkommende.
Og da tror jeg det er på tide jeg omsider setter en sluttstrek for skribleriene om dette kurset.


7 kommentarer:

  1. Hei, jeg har sett et sted at noen skulle lage en blogg om NAV. Jeg synes det bare er bra at folk skriver om dem. Tja, kanskje det ikke er de som jobr der sin skyld at nav er en bedriten innretning... Men en del av dem har vel Noe av skylden..Jeg har lang erfaring med nav og det mest betegnende man kan si om dem er omtrent det samme som om sosialkontoret og mange andre off. innretninger: "For i bakvendtland der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann" :)
    Hilsen Aziza

    SvarSlett
  2. du burde seriøst se filmen "Kunsten å tenke negativt"

    SvarSlett
  3. Jeg er absolutt ikke enig i det du sier. Det er ingen som blir tvunget til å sende ørten søknader i løpet av 5-6 timer. Det handler om å sette seg klare mål for uken, sine egne mål for deretter å jobbe mot å oppnå disse.
    Når en sitter hjemme og skal søke på jobb blir det bare utsettelser hele tiden...Jeg har bare god erfaring med Reaktorskolen hvor jeg føler at jeg blir hørt, at jeg har mulighet til å komme med tilbakemeldinger og at en plan legges opp for meg som individ.
    I tillegg til mange gode verktøy i søkerprosessen...
    Kan hende du rett og slett ikke var klar for å komme i jobb da, og har man en dårlig innstilling fra starten av er det ikke mange som kan forandre den bortsett fra deg selv.

    SvarSlett
  4. "Det er ingen som blir tvunget til å sende ørten søknader i løpet av 5-6 timer", skriver du. Jo, det ble vi, historien over er ikke noe jeg har funnet på.
    Vi som gikk på dette kurset var oppegående og motiverte, det vi ønsket var å komme oss i jobb, men vi satte ikke pris på å bli herset med på den måten vi ble.
    For øvrig var ikke dette kurset egentlig et jobbsøkerkurs, men derimot elektronisk arkiv. Jeg gledet meg til kurset, håpet å lære noe nytt som kunne øke sjansene mine til å komme i jobb. Derfor ble skuffelsen desto større da det viste seg at vi størsteparten av tiden måtte sitte og høre på reinspikka tøv.

    Jeg har hatt flere kommentarer her på bloggen fra folk som har tilsvarende opplevelser fra Reaktorskolen som det jeg har, det er ikke det samme som ikke å være motivert til å komme i jobb, eller ha en dårlig innstilling. Det var vel heller lærerne på Reaktorskolen som hadde feil innstillinger til litt av hvert, blant annet led de av manglende respekt for sine medmennesker.

    Om du ikke klarer å skrive jobbsøkander hjemme på egen hånd, betyr ikke at andre har problemer med det. Selv synes jeg det er godt å ha tid til å tenke skikkelig gjennom hva jeg skriver, og gå vekk fra søknaden litt, før jeg kommet tilbake og leser gjennom på nytt, da ser jeg gjerne en skrivefeil eller en dårlig formulering.

    SvarSlett
  5. Her på arbeidsplassen min har det vært utlyst stillinger med krav om hovedfag i historie. Gjett om sekretæren var himmelfallen over å få inn søknader fra arbeidsledige hjelpepleiere og bilmekanikere... Noen kunne knapt ordlegge seg på norsk. De burde skjønt bedre, mente hun forståelig nok. Men jeg er ganske sikker på at dette var folk som ville fått stønaden sin inndratt av Nav hvis de ikke kunne dokumentere at de hadde søkt på et visst antall stillinger.

    Dumt og respektløst overfor de som må skrive slike meningsløse søknader. Men også respektløst overfor etater og bedrifter som må sortere disse søknadene fra, og betale porto for å sende ut avslagene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nav har hele tiden jobbsøkerkurs gående og etter hva jeg har skjønt inneholder samtlige kurs de arrangerer mange dager med jobbsøk. Da må man sende læreren en såkalt jobblogg på slutten av dagen som beviser at man har søkt det nødvendige antall jobber. Da blir det vanskelig å finne mange jobber hver eneste dag som er aktuelle. Da jeg gikk kurset som er omtalt her, drev læreren hele tiden og snakket om at når man hadde søkt ca tretti jobber, så ville det "skje noe". At jobbene var relevante lot ikke til å bety noe, tretti var visst et magisk tall som ville føre til at man i det minste ble innkalt til et intervju.

      Jeg har tenkt på det som du skriver, det er respektløst å sende totalt uaktuelle søknader. De som søker etter folk har nok annet å gjøre enn å ta imot søknader som er fullstendig meningsløse. Noen uker etter at dette kurset var ferdig, skulle vi sende en beskjed til jobbsøklærer om hvordan vi hadde det da. Jeg sendte en lang mail der jeg blant annet skrev følgende: Også med tanke på dem som sitter i den andre enden og tar imot søknadene, anser jeg det som sløsing med tid og krefter å sende tullesøknader.

      Slett
  6. 6 jobbsøknader i løper av en arbeidsdag er ikke stort. Tenk at NAV ansatte er lik deg og meg. De må behandle mange søknader om dagen. Læreren på ditt kurs har fått betalt for å hjelpe deg i jobbsøker prosessen, hvis han ikke gjør det han har betalt for, da kommer Robert Eriksen å sette deg på anbud!!! Mange NAV ansatte er like frustrert som deg og meg, det er ikke de som er ansvarlig for det som skjer nå, det er Regjeringen som har hel og fulle ansvaret. Være bevist på ditt politiske valg-

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.