Da jeg skrev enda et brev til SV

Nok en politisk tragedie fra virkeligheten

To år har gått siden jeg hadde min lille krangel med SV. På den tiden har jeg vekselvis flirt og ergret meg over denne noe pussige historien. Jeg har flirt av den fordi det er ganske artig å få et politisk parti som angivelig er så voldsomt opptatt av rettferdighet til å vise at de setter svært liten pris på innblanding fra folk som ikke helt greier å se dem som rettferdighetens høye beskyttere. Jeg har ergret meg fordi jeg synes det er skremmende at de avfeier folk som besitter helt andre erfaringer enn dem selv, som faktisk vet ganske mye om hvordan det er der nede på bånn, med å beskylde dem for å sette seg ned og synes synd på seg selv.

Jeg avblåste krangelen den gang med å si at vi fikk heller krangle videre før neste valg.

Siden jeg er en person som holder det jeg lover, satte jeg meg samvittighetsfullt ned for en tid siden, nå nærmer det seg faretruende valg igjen, og skrev nok en mail til dette partiet jeg stemte på gjennom mange år. Den ble ganske lang, når jeg først har fyrt meg opp er jeg ikke en kvinne av få ord. Her skrev jeg en del om hvordan forholdene var på den tiden jeg angivelig var så innmari opptatt av å synes synd på meg selv. Jeg fortalte litt om hvordan arbeidsdagene mine hadde vært, om følelsen av å være usynliggjort og om håpløsheten man føler i den forbindelse. Jeg skrev også litt om hva de jeg jobbet sammen med hadde fortalt meg, flere av dem hadde svært triste historier å fortelle. Jeg passet på at det ikke skulle være mulig å finne ut hvem disse personene var, ingen navn, ikke hvor de bodde, ikke hvilken arbeidsplass det var snakk om. Dette fordi historiene som hadde blitt fortalt dreide seg om dårlig behandling hos Nav og sosialkontor, og jeg er redd SV har mange venner blant folk som jobber på slike steder og jeg ønsket ikke å skape problemer for dem jeg skrev om. Med utgangspunkt i egne og andres erfaringer, samt ting jeg har lest, hamret jeg løs på dem fordi de ikke er villige til å ta et oppgjør med den galskapen som foregår nettopp hos Nav og sosialkontorene. Om at det må være dumt samfunnsøkonomisk sett å trampe på folk så de blir sykere og mer utslått enn de i utgangspunktet er, og om all lidelsen den dårlige behandlingen medfører. Jeg kom også inn på hva det vil si å ha mulighet til å utfolde seg, siden dette er en floskel jeg har hørt fra partier på venstresiden, de er jo så voldsomt opptatt av at alle skal ha mulighet til å utfolde seg og bruke evnene sine. Også her brukte jeg meg selv som eksempel, nevnte blant annet Photoshop som er noe jeg er avhengig av for å bruke mine evner, dette skjønte de kanskje ikke noe særlig av, men jeg ville poengtere at også folk som tjener dårlig faktisk er i besittelse av evner og anlegg. Det tror jeg nemlig ikke helt passer inn i deres virkelighetsoppfatning. Er man fattig skal man i anstendighetens navn sørge for å være dum og tafatt, være en som andre kan synes litt synd på, og samtidig se ned på. Mange SV-sympatisører og andre på venstresiden setter pris på sånt, det har jeg selv observert.

Jeg etterlyste gjentatte ganger den oppskrytte rettferdigheten deres, denne e-posten var med andre ord ingen kjærlighetserklæring til SV.

Jeg var ikke sikker på om jeg ville få noe svar, mailen var ikke enkel å svare på, det hadde jeg sørget for. Jeg hadde en viss forutanelse om hvordan et eventuelt svar ville være. Etter en tid dukket det faktisk opp en e-post fra svartjenesten til SV, og svaret var slett ikke ulikt det jeg hadde tenkt meg. Den begynte med at de takket for min e-post, ja de hoppet sikkert i taket av glede da de leste den. Deretter beklager de at jeg har fått et slikt inntrykk av partiet, ja det er jo ytterst beklagelig at folk har fått et dårlig inntrykk av dem når de har sendt en så til de grader lite sjarmerende e-post som den siste jeg fikk fra dem i forrige runde. Deretter kommer skrytelista, denne hadde jeg ventet meg, det er ikke grenser for hva SV har gjort for de fattigste blant oss siden de kom i regjering, så fattigdommen later til å være så godt som avskaffet. For å underbygge påstandene om SVs fortreffelighet inneholder e-posten flere linker, de fleste til partiets egne hjemmesider, og der står det selvfølgelig mye flott om SV. Ikke noe som kunne leses fra disse linkene var nytt for meg, jeg har lest en del både på SVs og andre partiers sider i tiden som er gått siden forrige valg. Mellom noen av linkene kan man lese: Jeg kan forsikre deg om at SV tar bekjempelse av fattigdom og rettferdig fordelig av ressurser på alvor. Hvis man ønsker å være litt vanskelig, og det ønsker man, så kan dette tolkes som at SV tar bekjempelse av rettferdig fordeling av ressurser på alvor. Noe undertegnede finner svært lite betryggende. Jeg blir heller ikke beroliget da jeg videre kan lese: SV mener at man skal yte etter evne, og få etter behov.Avslutningen er i samme imponerende stil: Håper dette er med på å gi deg et litt annet inntrykk av SV. Jo flere stemmer vi får, jo mer av vår politikk vil vi kunne få igjennom.Og da kommer selvfølgelig undertegnede til å løpe av gårde på valgdagen og stemme SV!

Kjære SV, forslitte floskler overbeviser ingen. Og man får ikke folk til å stemme på seg ved å undervurdere dem. At et parti som får mange stemmer får mer innflytelse enn et parti som får få stemmer, det skal man være usedvanlig tungnem for ikke ha fått med seg.

Noe av det som ikke SV nevnte i svaret jeg fikk, var den dårlige behandlingen Nav og sosialkontorene utsetter sine brukere for. Jeg vet at mange er svært sårbare når de kommer i kontakt med slike instanser, og det å bli tråkket på og utsatt ubehageligheter av ymse slag kan være svært ødeleggende. Det koster ingenting å oppføre seg skikkelig, så her kunne man gjort livet litt lettere for dem som har det vanskelig uten å bevilge en eneste krone. At SV ikke er opptatt av dette skyldes nok at de har mange tilhengere nettopp blant folk som har den type jobber.

Da var årets valgkampkrangel med SV overstått, og den kommer til å bli den siste.

Inntrykket jeg sitter igjen med av SV etter disse to kranglene er det samme jeg hadde før, et i overkant selvrettferdig og virkelighetsfjernt parti, som gjerne skryter av at man vil gjøre noe for de fattige, men som mener at de fattige skal stå med lua i hånda og holde kjeft, og selvfølgelig takke og bukke hvis man skulle slenge en krone eller to i deres retning.