mandag 15. juni 2009

De Nav-ansatte lider!

Det er helsefarlig å jobbe i Nav, og Arbeidstilsynet har funnet flere brudd på arbeidsmiljøloven, kan man lese i Aftenposten. La oss alle reise oss og ta to minutters stillhet i solidaritet med stakkarene som jobber i Nav! Det er som kjent ingen andre som har det tøft på jobben. Jeg er for øyeblikket så overmannet av medfølelse for de Nav-ansatte at jeg er helt slått ut, jeg har faktisk vært nødt til å styrke meg med et aldri så lite glass irsk whiskey.

Det er for øvrig interessant å merke seg at det samme Arbeidstilsynet som nå er så voldsomt bekymret for de Nav-ansattes ve og vel en gang sa til meg på telefonen at det er lov å bli sliten på jobb. Det gjaldt en arbeidsplass der det var tilnærmet slaveliknende forhold. Der vi ikke hadde pauser i løpet av dagen. Der folk knakk sammen og satt i en krok og omtrent gråt fordi de var så slitne. Dette var en arbeidsplass der vi ble kvalme på jobb fordi vi knapt hadde tid til å puste i løpet av dagen. Men det var altså lovlig. Kan det skyldes at det var jobb på en kantine der de som jobber ikke er så mye verdt, dessuten var de fleste av de fast ansatte utlendinger, de var fra Tyrkia, Thailand og Nigeria, hardt arbeidende og flotte mennesker som jobbet helsa av seg. Likevel var ikke denne arbeidsplassen å betrakte som helsefarlig. Eller det var lov å ha det helsefarlig på jobb, etter hva jeg skjønte på vedkommende jeg snakket med på Arbeidstilsynet.

Det er jo rørende å se at en offentlig etat har voldsom medfølelse overfor dem som jobber i en annen offentlig etat. Jeg synes å se en tendens til at Arbeidstilsynet blander seg inn der det gir mest mulig mediadekning. De hadde neppe fått den samme oppmerksomheten dersom de hadde giddet å ta en kikk på de stedene der det virkelig foregår brudd på arbeidsmiljøloven, på små useriøse bedrifter, i rengjøringsbyråer og kantineselskaper, og andre arbeidsplasser der folk må jobbe hardt for lav lønn. Dette er steder jeg har sett at folk virkelig blir syke av å jobbe. Det må jo nødvendigvis sies å være helsefarlig å jobbe på steder der folk blir så ødelagte i rygg, armer og bein at de må opereres for det. Og jeg har jobbet sammen med mange som har vært det, som følge av skader de har pådratt seg på grunn av hardt arbeid gjennom mange år.

Jeg har mange ganger vært nødt til å ta kontakt med Arbeidstilsynet, fordi også jeg har opplevd helsefarlige jobber og mange brudd på arbeidsmiljøloven og andre lover. For mange år siden fikk jeg faktisk god hjelp av Arbeidstilsynet. Folk var hyggelig og hjelpsomme, men dette ser ut til å ha endret seg. Siste gang jeg tok kontakt med Arbeidstilsynet var det på mail, og jeg fikk et fullstendig ”god dag mannøkseskaft-svar”. Da jeg sendte en mail tilbake til vedkommende som kom med dette særdeles lite forklarende svaret, der jeg prøvde å forklare ytterligere tydelig hva saken dreide seg om, fikk jeg enda et tullballsvar og denne gangen med enorme bokstaver. Hele e-posten så ut som gal manns verk, og var nok et eksempel på at offentlig ansatte kan tillate seg ting som ansatte i privat sektor ikke kan. Samtidig som det er blitt mindre hjelp å få fra Arbeidstilsynet for oss vanlige dødelige, kan det se ut som om Arbeidstilsynet er blitt svært ivrige etter å komme på banen i saker som gir oppmerksomhet i media.

Men man skjønner jo at de ansatte i Nav lider, først ble de syke fordi de måtte lære noe nytt, og så ble de syke fordi de hadde mye å gjøre på jobben. Jeg tror ikke jeg eller andre som også har opplevd å ha enormt mye å gjøre på jobben kunne sykmelde oss av den grunn. For det første hadde neppe legen gått med på det, men om så hadde vært hadde neppe en slik sykmelding blitt godtatt av Nav. Men er man ansatt i Nav, ligger det vel i sakens natur at man får sykmeldingen sin godkjent av Nav.

6 kommentarer:

  1. Sant nok. Solidariteten gikk innad i etaten. Håper du har tatt vare på e-postene du mottok.

    Antall episoder med vold og trusler mot Nav-ansatte har tredoblet seg. Jammen har Nav seg selv å takke for at det er blitt slik! Da jeg første gang var innom en saksbehandler i forbindelse med attføring i påvente av uføretrygd, hevdet hun at det var mine boutgifter som avgjorde om jeg hadde rett til attføring! Jeg sa klart fra om at det selvsagt er min helsetilstand som avgjør dette. Det var jo derfor jeg hadde med meg papirer fra lege. Hun bare overhørte meg, og da jeg påpekte at jeg hadde jobbet i trygdeetaten i syv år, og godt kjente reglene, smilte hun hånlig og sa: "Det er nå så lenge siden." Hun gjentok også senere i samtalen at det var boutgiftene som avgjorde saken. Jeg skrev en anke (på hennes MUNTLIGE avslag på attføring, vedtak skal selvsagt være skriftlige), og fikk naturligvis medhold. Men kvinnemennesket satt trygt i stolen som saksbehandler, og jeg slapp først unna mer enn to år senere, da det kom eksternt pålegg om at jeg skulle ha en annen saksbehandler.
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10071729

    SvarSlett
    Svar
    1. Så boutgifter avgjør om man får attføring eller ikke, det var interessant. I slike tilfeller er det ikke rart at folk blir sinte, det er mildt sagt provoserende.

      Jeg tror NAV-ansatte hadde gjort lurt i å lære seg å opptre på en bedre måte. Jeg husker fyren jeg måtte snakke med en gang jeg skulle levere søknad om dagpenger, han virket direkte sinna og det var umulig å kommunisere med ham. Sånn går det ikke an å oppføre seg når man er på jobb.

      Det er ikke bare NAV-ansatte som får kjeft på jobb, jeg har fått det, andre jeg har jobbet sammen med har fått det og jeg kjenner folk som har vært utsatt for både drapstrusler og grov seksuell sjikane fra kunder. Men kunden har alltid rett, så man må bare ta imot og takke og bukke.

      Når det gjelder e-postene fra Arbeidstilsynet ble jeg så sint at jeg slettet dem. Jeg hadde akkurat kommet sliten hjem fra jobb da jeg fikk dem, det jeg hadde spurt om dreide som om noe i forbindelse med en tidligere jobb. I etterkant angret jeg selvfølgelig, det var dumt gjort, jeg burde gått videre med det. Men han fikk i hvert fall en meget sint e-post tilbake.

      Slett
  2. Boutgifter?? Nei veit du hva. Dette er bare så inni granskauen dumt at.....hadde hvem som helst av oss andre oppført oss så dumt og uviitende på jobb hadde det vært på hue og ræva ut!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan du være sikker på! Særlig hvis man jobber som vikar, jeg har sett folk blitt kastet ut fra jobben med øyeblikkelig virkning uten at vi andre har skjønt hvorfor, noen med litt makt hadde visst en dårlig dag og trengte å ta det ut på noen.

      Slett
  3. Ansatte i NAV er selv skyld i at de utesttes for trusler i 99% av tilfellene. Man høster det man sår som det heter.
    Når en ansatt i NAV bevisst lyger en klient rett i fjeset over måneder da er det ikke urimelig at denne ansatt blir brølt til og grovt truet........

    derimot en NAV ansatt som redegjør for det som spørres om uten løgn og svada, blir sjeldent eller aldri truet.

    Nav ansatte er KUN selv skyld i trusler, desverre

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror helt klart du har rett. Jeg har sett Nav-ansatte som totalt mangler vanlig folkeskikk, da er det ikke rart folk reagerer. Jeg kranglet en gang så busta føyk med en Nav-ansatt, han hadde en oppførsel som var helt totalt uakseptabel. Men jeg har også Nav-ansatte som har hatt det jeg betrakter som normal oppførsel, og da er man jo selv høflig og vennlig også. Jeg tror de som klarer å oppføre seg ordentlig, har det langt hyggeligere på jobb.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.