søndag 15. mars 2009

Singel og usynlig

Jeg er singel og trives med det. Det er slett ikke sånn at alle single egentlig ønsker å være den ene halvdelen av et par. Livet som singel passer meg utmerket, jeg setter pris på friheten det gir. Men singellivet er ikke bare morsomt, det er forferdelig dyrt å være singel. Og det ser ikke ut til å være noe håp om at det skal bli bedre.

Ifølge Ensliges Landsforbund er det 830.000 aleneboende i Norge i dag. Antallet single har økt kraftig i de senere år, og single sliter mer økonomisk og har dårligere helse – både fysisk og psykisk – enn de som lever i parforhold. Til tross for dette blir denne store gruppen stort sett oversett av politikerne. Noe som kan tyde på at politikerne våre har litt dårligere gangsyn enn det som hadde vært ønskelig.

Jeg har vært inne på nettsidene til samtlige politiske partier av betydning, fra Fremskrittspartiet til Rødt, og dette var ikke lystelig lesning sett med single øyne.
Her er hva jeg fant:
Fremskrittspartiet – her kan jeg ikke se at single er nevnt i det hele tatt. Jeg kan ikke si jeg er nevneverdig overrasket av den grunn.
Høyre – her er vi i det minste nevnt, ”Høyre har ingen egen singelpolitikk” står det. Under følger en rekke forklaringer – eller bortforklaringer – på hvorfor partiet ikke har noen singelpolitikk.
Kristelig Folkeparti – her kan man lese følgende: Enpersonshusholdninger er ikke noen ensartet gruppe. KrF vil ha en bred gjennomgang av enpersonshusholdningenes situasjon i en egen stortingsmelding med sikte på at offentlige ordninger bedre skal fange opp single menneskers livssituasjon. De har altså fått med seg at det er noen single der ute, men jeg hopper ikke akkurat i taket av glede av dette her.
Venstre – her fant jeg et stykke med overskriften ”Krever klar singelpolitikk”, der man faktisk gir uttrykk for at man har skjønt at single ikke har det så lett, men dette er datert 07.09.2006, og har vel sånn sett gått ut på dato. Da mistenker jeg dem for å ha glemt oss i mellomtiden.
Senterpartiet – her greide jeg ikke å finne noe, men mange fine bilder av Liv Signe Navarsete for den som måtte være interessert.
Arbeiderpartiet – også her glimrer singelpolitikken med sitt fravær, kan ikke se at single er nevnt med et eneste ord. Siden har en oversikt med det kanskje ikke helt heldige navnet Apedia, der man kan søke i partiets politikk fra A til Å. Under Bolig står det: Bostøtten til barnefamilien må økes, slik at det blir lettere å klare bokostnadene for barnefamilier med svak økonomi. Singles problemer når det gjelder bolig er man tydeligvis ikke opptatt av.
Sosialistisk Venstreparti – heller ikke partiet som ifølge seg selv er voldsomt opptatt av rettferdighet bryr seg om single. Da jeg prøvde å søke på ordet ”single” fikk jeg dette resultatet.

Et søk på ordet ”enslige” ga derimot resultat, men ikke akkurat det jeg ønsket meg. Det jeg fikk opp, var et stykke der man ga uttrykk for at det var i ferd med bli for mange single i Gamle Oslo: Utbyggerne har ofte en snever oppfatning av hvem bylivet er egnet for, og vil først og fremst bygge små leiligheter for de unge og enslige uten barn. Vi ønsker stabile Gamle Oslo-beboere, fra alle tenkelige grupperinger, som er glade i bydelen sin, og som investerer i den gjennom sitt engasjement. Ikke minst vil vi vektlegge å tilrettelegge for at barnefamilier skal bli boende i bydelen.Dessuten fant jeg følgende: Bostøtten er økt kraftig med en milliard til dem som har dårlig råd og dyr bolig. Spesielt barnefamilier og enslige vil komme bedre ut.Da er det vel bare barnløse par som ikke kommer særlig bedre ut da.
Ikke mye å rope hurra for her heller altså.

Rødt – heller ikke de røde ser ut til å være nevneverdig bekymret over de singles ve og vel, jeg greide ikke å finne et eneste ord om saken. Derimot et imponerende antall ord med a-endelser.

Som kjent droppet den nåværende regjeringen den planlagte singelmeldingen, daværende barne- og familieminister Karita Bekkemellem brukte som argument at ”gruppen er for sammensatt, det blir for vanskelig å finne felles tiltak”. Det er merkelig at single er en så mye mer ”sammensatt” gruppe enn andre.

Jeg finner det også merkelig at single blir så til de grader usynliggjort, ikke bare av de politiske partiene, men også i media. Ta det årlige jippoet i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet, en ting er at det alltid er barnefamiliene som er den gruppen som kommer heldigst ut. En annen ting er medienes dekning, jeg kan ikke huske noen gang å ha sett et avisoppslag eller et innslag på tv om hvordan statsbudsjettet vil slå ut for single. Og det blir ikke skrevet – eller snakket – om single ellers heller. Jeg abonnerer på Dagsavisen, den avisen er fullstendig fri for artikler om single, derimot er det ikke en dag uten at den inneholder noe som har med barnefamilier å gjøre.

Man kan jo lure på hvorfor det er sånn, at verken politikerne eller media overhode er opptatt av single. Blir vi oppfattet som mindreverdige? I så fall, hvorfor? A4-formatet passer ikke alle, og forholdene burde legges til rette for at folk kunne velge å leve på en måte som passer den enkelte.

Som sagt innledningsvis, jeg setter pris på livet som singel, bortsett fra de økonomiske problemene er det et godt og fritt liv. Som singel har jeg hatt muligheter til å bygge opp selvtillit og selvstendighet, jeg har opplevd mye spennende som jeg hadde gått glipp av dersom jeg hadde levd i et parforhold. Så singellivet er vel verdt å leve, vi single har ingen grunn til å føle oss mindreverdige, og nå er det virkelig på tide at vi begynner å si fra!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.