onsdag 18. februar 2009

NAV - kriser og katastrofer på løpende bånd

Ord blir fattige når man hører hva som har kommet fram om Nav i det siste, og fattige blir jo også brukerne av Nav som må vente i månedsvis på å få penger de har krav på. For å skape en balanse i galskapen har til gjengjeld en rekke konsulenter tydeligvis blitt rike av Nav, nå har det jo kommet fram at de har brukt to milliarder på konsulenttjenester.

Nrk.no kan man lese at politikerne ble advart mot sammenslåingen av Aetat, Trygdeetaten og Sosialtjenesten av to ekspertutvalg som begge mente at en fortsatt tredeling ville gi bedre resultater. Videre kan man lese at Eva Kristin Hansen (Ap) som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da Nav-reformen ble vedtatt, ikke kan ”huske” at de ble advart. Nå er det vel ikke så sjelden man opplever at politikere har en rimelig selektiv hukommelse. Statssekretær Laila Gustavsen husker derimot at forskerne anbefalte en fortsatt deling, men påstår også at de hadde uttalt ” at det ikke var noen umulig oppgave å gå for én etat”. Forsker ved Telemarksforskning, Geir Møller sier for øvrig at det ble gitt klar beskjed om at en slik sammenslåing ikke ble anbefalt.

De siste dagene har man knapt kunnet åpne en avis, slå på tv eller radio eller kikke på nettet, uten å støte på historier om kriser og katastrofer hos Nav. Det later til at det meste er feil med Nav, og det ser ikke ut til at det er mye som fungerer som det skal. Eller sagt på en annen måte, hadde Nav vært et privat firma hadde det gått konkurs for lengst.

Opprettelsen av Nav var helt klart et formidabelt feilsteg, men jeg håper man ikke fortaper seg i en tankegang om hvor bra alt var før Nav ble opprettet. Jeg har skrevet om mine erfaringer med Aetat, og jeg har ingen nostalgiske følelser overfor den etaten. Noe av det jeg og andre reagerte på, var at de ansatte hos Aetat oppførte seg på en måte som man ikke kan gjøre når man jobber i privat sektor. Der må man være høflig og imøtekommende i forhold til dem man skal betjene, uansett hvor dårlige forhold man arbeider under.
Nå er det snakk om at de ansatte på Nav har mye å gjøre, må jobbe overtid, og i det hele tatt ikke har det bra på jobb. Det kan nok være, men hvis de tror at de er de eneste som har det sånn, har de nok ikke helt fått med seg hvordan utviklingen i arbeidslivet har vært de senere år. Jeg har jobbet på steder der man nedbemanner til tross for at arbeidsmengden er økende, sett at folk må jobbe overtid både kvelder og helger. Og det har vært i jobber som er tunge og slitsomme, og tempoet høyt.
Noe jeg har lært etter en lang rekke med slitsomme og tøffe jobber, er at man får en langt triveligere arbeidsdag hvis man er hyggelig mot de menneskene man skal betjene. Og kan man ikke hjelpe dem, så koster det så utrolig lite å beklage det på en høflig måte.
I private bedrifter forventes det at man oppfører seg skikkelig overfor kundene, og det nytter ikke å unnskylde seg med å sutre om hvor sliten man er eller hvor vanskelig man måtte ha det.

Jeg håper at man nå, etter alt som har kommet fram om Nav, rydder skikkelig opp. Jeg er redd for at det bare blir noen små, kosmetiske forandringer, også fortsetter i realiteten alt som før. Kanskje det er på tide at politikerne tar innover seg at Nav-ofrene faktisk er levende mennesker som får ødelagt livene sine av dette uhyret som man har gitt navnet Nav.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.